Korona: Andre nedstengning var hardest for barn og unge
Flere barn og unge fikk dårligere psykisk helse under koronapandemien. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at mange fikk vansker først senere i pandemien.
– For barn som var sårbare fra før fant vi en økning i angstsymptomer ved andre nedstengning. Plagene vedvarte frem til gjenåpningen, i midten av 2021, sier Linda Larsen, forsker ved avdeling for barn og familier ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Markant økning i angstsymptomer
Studien begynte å følge barna før pandemien. Derfor kunne forskerne undersøke om den psykiske helsen på tidspunktet da de ble rekruttert med i studien, hadde noe å si for hvordan det gikk gjennom pandemien. Spørreskjemaer ble besvart før pandemien, ved begge nedstengninger og da samfunnet åpnet opp igjen.
– Funnene viser at barn og unge med det vi kaller lav psykisk sårbarhet hadde et relativt uendret nivå av angstsymptomer gjennom hele perioden. De med høy psykisk sårbarhet hadde derimot en signifikant økning ved andre nedstenging sammenlignet med før pandemien. Dette nivået vedvarte da samfunnet åpnet opp igjen, uttaler Larsen.
Bekymringsfullt fravær markant opp etter pandemien
Klar økning i depressive plager
Mens barna i alderen 11–13 år hadde en signifikant økning i depressive plager fra andre nedstenging til da samfunnet åpnet opp igjen, i midten av 2021, var nivået relativt stabilt for barna mellom 13–18 år.
– Unge har altfor mye å leve opp til
Forskerne understreker at resultatene viser hvor viktig det er å ha et søkelys på hvordan pandemien har påvirket, og fortsatt påvirker, barn og unge.
– Funnene har praktiske implikasjoner; barn og unge, spesielt de mellom 11 og 13 år, og de som er mer sårbare, trenger ekstra støtte både nå, og fremover. Dette kan for eksempel gis gjennom et styrket tilbud fra skolehelsetjenesten. Det er også sentralt å gi ekstra støtte når barna kommer tilbake på skolen etter å ha vært borte en stund.
