Firedagersuka: – Utbrenthet er blitt en normal del av arbeidslivet

– Når skjønte du at det kanskje var arbeidslivet, ikke deg, som var problemet?

– Oi … godt spørsmål. Den erkjennelsen kom nok ikke før mot slutten av det året jeg var sykemeldt, sier Sarah Uldal.

– Jeg brukte mye tid på å bebreide meg selv og føle på at jeg mislykkes, at jeg ikke fikk det til. Jeg maktet ikke å stille spørsmål ved arbeidslivet før jeg kom tilbake til jobb og så at jeg har vært innom en skikkelig kjip arbeidsplass.

Uldal begynte å dele erfaringene sine på sosiale medier, særlig LinkedIn, og fikk mye respons.

– Jeg skjønte at mange hadde opplevd det samme som meg.

Sarah endte i en lang sykemelding før hun kom tilbake i arbeidslivet. Siden har hun engasjert seg i å få fire dagers arbeidsuke på agendaen – både for politikere og bedrifter.

Kunne hatt 30-timersuke, kunne hatt 80

Hvorfor skal vi jobbe fem dager i uka? Er ikke fire nok?

Nylig lanserte den amerikanske politikeren Bernie Sanders et forslag om å redusere arbeidsuken fra 40 til 32 timer. For fagbevegelsen i USA har redusert arbeidstid alltid vært et sentralt mål, minner han om – og nå, med den store veksten i robotikk og KI har vi mulighet til å redusere arbeidstiden – uten å kutte lønn og goder.

I 1933 var standard arbeidsuke planlagt å være 30 timer, og forslaget hadde bred støtte i det amerikanske sentatet – noen år senere landet de på 40.

Siden har det vært standarden.

Men hvorfor?

Tja, det er arbeiderkamp, streiker og samhold som gjør at det ikke er for eksempel 80.

I Norge var tolv timers arbeidsdag seks dager i uka vanlig for arbeiderklassen i siste halvdel av 1800-tallet. I 1915 ble 54 timer i uka innført som normalarbeidstid i Norge, og bare fire år seinere kom 48-timersuka, skriver Fagbladet.

I 1977 ble det 40 timer, i 1986 37,5 og nå, snart 40 år senere, forholder de fleste seg til det tallet som normalen.

Men det er en normal som debatteres. Stadig blusser debatten om redusert arbeidstid opp – senest i vinter foreslo Miljøpartiet De Grønne fire dagers uke.

Ideen ble raskt slått ned av sentrale aktører,

Aftenposten kalte det et “luftslott” og Unge Venstre mente det vil virke mot sin hensikt:

– Firedagers arbeidsuke er totalt uansvarlig og vil være en økonomisk kollaps som vil svekke folks velferd, skrev de i Nettavisen.

Perspektivmeldingen – en slags problemorientert spåkule for Norges framtid som Finansdepartementet legger fram hvert fjerde år – viser at seks timers arbeidsdag vil redusere fastlands-BNP med 20 %.

Så 20 % reduksjon i arbeidstid ville gitt 20 % reduksjon i BNP. Er regnestykket så enkelt?

– Argumentet mot fire dagers uke er at det blir for dyrt, men dersom man regner med kostnadene knyttet til vikarbruk, sykepenger og tapt produktivitet på grunn av slitenhet ser regnestykket annerledes ut. Mye bunner i en utdatert ide om at antall timer på jobb er det samme som antall timer produktivt arbeid, som for mange ikke er tilfellet. Mange bedrifter vi jobber med oppdager at de allerede jobber fire dagers uke – forkledd som en fem dagers uke, sier Uldal.

Sykmeldinger for psykisk sykdom øker

– Hva skal være målestokken vår for et bærekraftig arbeidsliv?

Det er den samme Sarah Uldal som spør. Hun driver i dag selskapet Rework og jobber med den ideelle organisasjonen 4 Day Week Global.

Til høsten skal hun og organisasjonen i gang med en pilotstudie der norske bedrifter tester å jobbe fire dagers uke eller seks timers dager, uten reduksjon i lønn eller produktivitet. Målet er å finne ut av hvordan kortere arbeidstid fungerer for de ansatte, og hvordan det går med produktiviteten.

Et lignende forskningsprosjekt som ble gjennomført i England viste at produktiviteten økte.

For de ansatte var gevinsten stor.

– Den psykiske helsen deres ble bedre, de sov bedre og de ble i mindre grad utbrent, konstaterte Cambridge-professoren Brendan Burchell.

Og mental helse er en av de viktigste grunnene til at Uldal engasjerer seg.

– Folk møter veggen, forsvinner i lange sykemeldinger – fordi de er så slitne. Vi ser det i statistikkene, i nyhetsbildet, i kampanjer som #LegerMåLeve – folk er utslitte.

Noe er galt.

Sykefraværet i Norge har økt. Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt mest.

les også

Sykefravær: Mer enn 1 av 4 skyldes psykiske lidelser

Det er diagnosen «psykiske symptomer/plager» som økte mest innen diagnosegruppen psykiske lidelser siste år. Denne diagnosen brukes blant annet om utbrenthet. Diagnosene «depresjonsfølelse» og «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» økte også betydelig.

Det koster både den enkelte og samfunnet mye.

Utbrenthet er blitt en naturlig del av arbeidslivet

– Vi har skapt oss en hverdag og et arbeidsliv som ikke er bærekraftig, sier Uldal.

– Samtidig ser man altså at å redusere arbeidstiden gjør at folk får det bedre. Bedre søvn, mindre uro, mer tid til familie og hobbyer. Vi har vel aldri godtatt at utbrenthet og utslitthet er en “naturlig” del av arbeidslivet – men det har det blitt. Hvorfor? Det er så viktig å stille spørsmål rundt arbeidslivet, ikke bare tenke at “det bare er sånn”.

Hun opplever at debatten har endret seg den siste tiden.

– Før handlet det mer om “kan vi?”. Nå er spørsmålet “Hvordan kan vi?”- og jeg merker at folk er mye mer åpne for å tenke nytt. Det virker som det er en mer felles forståelse av at dette er et valg vi kan ta og en retning vi kan gå i.

Mange er nysgjerrige og heier, men vil gjerne at noen andre skal gå først.

– Det er fullt forståelig, men litt frustrerende, sier Uldal.

For vi trenger erfaringer.

Hun tror privat næringsliv vil gå foran.

– Private har ofte lettere for å gjøre større endringer som dette, fordi de sitter med beslutningsmakt i egen organisasjon. I tillegg er de opptatt av lønnsomhetsaspektet, at ansatte kan være mer produktive og levere bedre. Det offentlige er også opptatt av lønnsomhet, og bør derfor være opptatt av å redusere sykefravær – innenfor helse for eksempel. Men det vil nok ta lenger tid og kreve politisk engasjement.

NHO er mot

– Er det en risiko for at fire dagers uke blir en slags “frynsegode” for visse privilegerte grupper, mens ansatte i for eksempel helse eller transport vil presses til å jobbe mer?
 
– Det var det, da. I utgangspunktet er firedagersuke mulig i alle sektorer og alle størrelser. De virksomhetene og sektorene som er avhengig av bemanning – fra helse til industri – kan ta lengre tid fordi de er avhengig av politisk initiativ og økt bemanning før de setter i gang, men jeg tror de kommer etter. Ta helse for eksempel – svært mange går deltid, og det er høyt sykefravær. Det vil være stor mangel på helsepersonell framover – det vet vi. I stedet for å tvinge sykepleiere til å skulle holde ut stadig mer – hvorfor kan vi ikke gjøre sektoren mer attraktiv? spør hun.

– Vi ser blant annet fra offentlige sykehus i Sverige at arbeidstidsreduksjon er mulig også i denne sektoren.

Flere store aktører i Norge, som NHO og LO, er klart mot fire dagers uke.

At det blir for dyrt med firedagersuke er – selvfølgelig – argumentet mot. Men Uldal mener det er unøyaktig.

– Ett argument mot er at det vil velte velferdsstaten, fordi vi vil få mindre skatteinntekter. Men så lenge folk får samme lønn, vil man beholde skatteinntektene.

For hvis firedagersuke er standarden, er det det som er den nye 100-prosenten. Du jobber altså 100 prosent fordelt på fire dager, og ikke en form for redusert femdagersuke med redusert lønn.

Ikke minst vil det kunne virke inkluderende for mange som ikke har mulighet til å jobbe fem dager.

– Mange av de som i dag bare jobber deltid vil kunne gå inn i full jobb, noe som vil telle positivt. Lønnskostnader er en del av bildet, sykepenger, utgifter til vikar og produktivitet må også regnes med.

– Jeg forstår at ikke alle er enige, men blir litt oppgitt over at de definerende stemmene er så redde for å åpne døra og se på mulighetene. Vi må se på praksis – ikke bare teori.

Men da trenger man praksis å se på.

– Internasjonalt begynner det å bli flere studier og forskning som viser det samme, og fra høsten kan norske bedrifter være med. I tillegg har noen norske bedrifter allerede innført fire dagers uke, og vi er i kontakt med mange flere som ønsker å tenke nytt rundt hvordan man jobber.

Kanskje er det arbeidslivet og ikke vi som er problemet?

Sarah Uldal har selv vært i pressen med sin historie, og opplever at det ofte er mer interesse for å snakke om at folk blir utbrent, fremfor hva arbeidsgiver kan gjøre for å forebygge.

– Det er ofte sånn vi får høre de historiene, som individuelle historier. Jeg synes det blir mye sykeliggjøring og stusseliggjøring av den utbrente.  Det er allerede mye skam knyttet til det å måtte sykemelde seg på grunn av slitenhet og stress, og jeg synes det er på tide at vi snakker mer om at det egentlig kanskje er arbeidslivet – ikke oss – som er problemet.

les også

Sliten på jobb? Det kan være omsorgstretthet

---