De bygger apper for psykisk helse
På et kontor nær Bryggen i Bergen sitter en gjeng som skal hjelpe oss å få det bedre.
Hjelpe tenåringer tørre mer. Hjelpe ungdom å takle angst, gi deg verktøy for å slutte å overtenke, hjelpe oss alle å forstå mer psykologi og metakognitiv terapi.
Gjennom teknologi.
Youwell ble etablert i 2015 og spesialiserer seg på å utvikle apper og plattformer for psykisk helse. Til nå har de blant annet utviklet flere apper for ungdom: Appen Modi for unge med angstsymptomer, eBalanse for ungdom med spiseforstyrrelse, Ada for unge med ADHD og appen Sidekick for ungdom som har depresjon og angst.
Apper for psykisk helse: Hjelp eller hekta?
Apper kan funke – men vi vet ikke hvorfor
Innen 2025 skal bruken av digitale psykiske intervensjoner ha økt til 15 % og innen 2030 til 20 % for å bedre den psykiske helsen i befolkningen.
De nasjonale målene er tydelige og tallfestet – men så var det praksis, da.
I november i fjor arrangerte FHI en åpen fagdag på Kulturhuset i Oslo om apper for psykisk helse, for å diskutere effekt, kvalitetssikring, nytteverdi og innvirkning på psykisk helseomsorg. For teknologien er i rask vekst og et nytt landskap av apper og løsninger vokser fram.
I dag regner man med at det finnes rundt 300 000 apper innen psykisk helse-feltet.
Fagfolkene som deltok på møtet var generelt veldig enige – det meste av forskning viser at slike apper kan ha god effekt, men vi vet for lite om hvorfor og hvordan.
Det fagmiljøene håper på er at slike digitale løsninger skal bidra til at flere får bedre hjelp.
I dag får en av fem med depresjon et minimum av behandling. Bruk av apper kan gjøre at flere får tilgang til evidensbasert behandling.
Det meste av forskningen som er gjort som på slike apper viser at det er en effektiv,
Men det er forskning – vi trenger mer kunnskap om hvordan det fungerer ute i praksis.
– Hva virker, for hvem? oppsummerte Marit Knapstad, seniorforsker ved FHI.
Hun pekte også på at det er for lite kunnskap om langtidseffekter og negative effekter.
Oppsummert: Ja, veiledet digital psykisk helsehjelp ser ut til å ha positivt helseutfall på en rekke psykiske lidelser. Men forskerne vet for lite om hvordan det fungerer ute i klinisk praksis, hva som fungerer for hvem og hvordan man skal implementere ordningene.
Test: 5 apper for psykisk helse
Møte dem på mobilen
Veien fra ide til app er lang, og langt fra rett fram.
Tankevirus og etterhvert Grubl var ideen til psykologen Hanne Brorson, som tok kontakt med Youwell. Psykologen hadde god erfaring med metakognitiv terapi, men ønsket å gjøre dette mer tilgjengelig særlig mot yngre målgrupper. De to appene er i dag tilgjengelig gjennom Helsenorge, og Tankevirus har blitt lastet ned over 120 000 ganger. Disse driftes i dag av en annen leverandør.
– En ting vi så her, som vi tok med videre, er hvor viktig humor er i formidlingen, forteller Øyvind Grimsgaard, daglig leder i Youwell, da vi besøkte kontoret i Bergen.
I appen Modi som de utviklet for Helse Bergen og Bergen kommune, jobbet Youwell tett med kommunen fra start.
Her tok de utgangspunkt i hva unge i aldersgruppen 13-16 år tok kontakt for å få hjelp med.
Angst er den vanligste utfordringen for ungdom, så de startet der.
De så på andel av henvendelser og forløpet for behandling, og hvor tradisjonelle tilbud ikke traff ungdommen.
– Når vi snakket med brukerne, så vi at mange opplevde det som en høy terskel å skulle dra fra det trygge, fra hjemmet sitt, reise langt, sitte på et sterilt venteværelse hvor de måtte vente på å få komme inn til hjelp, for så å fortelle historien sin ansikt-til-ansikt. De ville heller bli møtt der de var, på telefonen sin, forteller Øyvind.
Lager dataspill for unge med psykiske problemer. – Spill kan ikke løse alt
Hva trenger brukerne?
Første steg i utviklingen er å forstå brukernes behov. Dette gjøres gjerne gjennom en kombinasjon av forskning og intervjuer med brukerne.
Så utvikles en prototype, en enkel løsning som brukerne kan teste ut, der man både ser på hvordan løsningen faktisk brukes og snakker med test-brukerne.
Guri Elise Holgersen er stipendiat ved ForHelse og er tilknyttet prosjektet UngMeistring, som skal utvikle og forske på digital behandling for barn og unge med ADHD, spiseforstyrrelser, depresjon og angst. YouWell utvikler også disse løsningene, og er opptatt av å få innspill av ungdommene underveis.
– De unges innspill har vært helt avgjørende for utviklingen av digital behandling av spiseforstyrrelse, forteller Holgersen.
Først gjennomfører man intervjuer med unge som har gjennomgått behandling av en spiseforstyrrelser. Svarene ble utgangspunktet for applikasjonen. Videre i utviklingsprosessen gjennomføres to brukertester med noen av de samme ungdommene.
Noen eksempler på hvordan innspillene fra ungdommene endret de ferdige løsningene, er bruk av farger og språket. Ungdommene savnet mer farger, og nå har hver modul sin egen farge eller illustrasjon. Ordet «ressursbibliotek» opplevdes tungt og vanskelig, og ble endret til «verktøykasse».
Ungdom er opptatt av balansen mellom faglighet og tilgjengelighet, forteller Guri Elise Holgersen.
– Vi var blant annet opptatt av å inkludere kunnskap om spiseforstyrrelser på en måte som gjør at brukerne av applikasjonen skal ønske å lære, kunne lett finne igjen informasjonen og viktigst av alt kjenne seg igjen i innholdet.
– Ungdommens erfaringer, engasjement og kloke refleksjoner har lært meg mye, både som kliniker og fremtidig helseforsker.
– Unge har altfor mye å leve opp til
Ikke helt TikTok
Den første piloten av Modi-appen traff ikke helt. Men sånn er det ofte med apper, forteller Grimsgaard.
Tekstene ble for lange, ungdommene leste dem ikke ferdig. Løsningen ble å endre konseptet hvor det ble utviklet en slags chatbot, eller innholdsalgoritme, i appen.
– Slik fikk vi levert informasjonen på en bedre måte, mer interaktivt.
Men er det ikke et problem at ungdommene da ikke får så grundig informasjon?
– Nei, og det er interessant, for det er faktisk like mye stoff som ligger der, det er bare delt opp og presentert annerledes. Det som ikke fungerte var lengre tekster i et stykke i et format som ikke var interaktivt.
Ikke alle forslag og innspill fra brukerne blir med.
– Hvis du spør hva brukerne ønsker seg, så kan de gjerne svare en mer TikTok-lignende løsning, men det lar seg ikke gjøre på en faglig forsvarlig måte.
– Vi har ikke kompetanse på helse og psykisk helse internt i bedriften, og det er et aktivt valg, for vi ønsker heller å jobbe med de beste fagmiljøene.
Strømmen av brukere lar vente på seg
– Jeg opplever at alle på feltet er drevet av å lage bedre tjenester, men at det er en del ringvirkninger vi ikke helt forstår, sier Tine Nordgreen, psykolog og leder for forskninssenternfor digitale helsetjenester til Mentalt Perspektiv.
Hun advarer mot å selge skinnet før bjørnen er skutt.
– De store målene og visjonene er langt fra realitetene i dag, og strømmen av brukere lar vente på seg. Fra forskning vet vi at det tar lang tid fra vi har kunnskapen til den faktisk brukes – snittet er 17 år. Når det gjelder teknologiske løsninger innen psykisk helsevern har vi kanskje hatt en idé om at vi bare vil hoppe bukk over det gapet – men vi ser det ikke stemmer.
Nordgreen forteller at det er et problem at slike løsninger ofte er prosjektbaserte og avgrenset på tid, også når det gjelder finansiering.
-Når prosjektet er ferdig går forskerne og firmaene videre – men hva med appen og brukerne?
Hun mener det vil være viktig å få inn en form for langsiktighet, som for eksempel mål om at appene som utvikles skal oppdateres hvert halvår.
– Det viktigste er jo egentlig ikke Appen – men at vi forandrer måten vi jobber på, påpeker hun.
Trener på å snakke foran en gruppe i appen
Å utvikle er å prøve, feile og forbedre, forteller Øyvind Grimsgaard.
– I et verktøy må det være en balanse mellom brukernes behov og det faglige. Appen må både engasjere og motivere brukeren til å ta den i bruk, samtidig som intervensjonen og informasjonen er forankret i forskning som vi vet fungerer. For å motivere brukerne vet vi at visualisering er viktig – som gif-er og små animasjoner, det fungerer bra.
I appen Modi begynner du i et regntungt landskap hvor brukeren skal gå opp stien til et fjell ved å jobbe seg gjennom programmet. Etterhvert som du gjør eksponeringsoppgaver samler du poeng, som blir til trær og busker – så landskapet endrer seg med utviklingen til brukeren.
Mange i målgruppen har store utfordringer med å stå i ubehag og takle eksponering, så verktøyet skal støtte opp om dette – for eksponering er en viktig del av terapi.
Brukerne vurderer hvor tøft det vil bli å for eksempel snakke foran klassen eller ta bussen, situasjoner de kan få angst av. Så skal de eksponere seg – altså ta bussturen eller ordet – og vurdere hvor vanskelig det var på en skala. Dette får de poeng for. Ved å sette tall på det og visualisere det for brukeren, vil de se at frykten blir mindre, litt mindre, hver gang man eksponerer seg. Kanskje var det ikke så ille som man trodde?
Bruker elementer fra dataspill
I appen visualiseres dette med at poengene blir til trær og blomster, som vokser og viser framgangen. Dette kalles “gamification” og er mye brukt innen app-utvikling. Tanken er å gjøre prosessen mer interaktiv og interessant for brukerne gjennom elementer fra spill.
– Appen skal vokse sammen med brukeren, og vi bruker de visuelle elementene til å vise framgangen man kan få gjennom å gjøre øvelsene. Ofte når du går til psykolog vil du få med øvelser hjem, dette er en mye mer engasjerende måte å gjøre det på, mener Grimsgaard.
Men kan det blir for enkelt? Å oversette kompliserte følelser som frykt til dataverdens nuller og ett-tall?
– Det er en stor problemstilling, sier Øyvind alvorlig.
– Vi baserer oss på validerte skjemaer for å måle effekt, men det å jobbe med psykisk helse er jo annerledes enn andre felt som medisin, der man gjerne har mer målbare verdier. Og det er spørsmål som fagmiljøene innen helse og psykisk helse er ansvarlige for. Ved å samarbeide med forskningsmiljøer og gjennomføre forskning på verktøyene vi leverer, sikrer vi at det faktisk fungerer som det skal. For det er nok av digitale verktøy som påstår noe, men ikke faktisk leverer etter de forventningene, sier Grimsgaard.
VR-trening i terapi: – Lovende, men lite undersøkt
Stort marked
Å skille skitt og kanel er viktig på et område i sterk vekst. I dag finnes 350 000 apper innen helse/ velvære, veldig mange vil være skitt.
Men kanelen da?
Øystein Tveite i Helsedirektoratet har fulgt utviklingen på helseteknologifeltet i årevis, og på FHIs seminar trakk han fram at det går treigt. Han har jobbet med forebygging og ser at det bor noe mer i disse appene i andre kommunikasjonstiltak som kampanjer og lignende.
– Er det et sted norsk helsevesen har synda grovt, er det å hjelpe pasientene å ta mer vare på seg selv før, under og etter behandling, sa han på det åpne fagmøtet.
Slike apper kan spille en viktig rolle her, i samspill med annen behandling. Han tror også både helsetejenesten og folk flest er mer enn klare for å ta slike løsninger i bruk, men det må tilrettelegges. Blant annet er det store utfordringer innen personvern og teknologi, hvem som skal ha ansvaret for helsedataene. Det er strenge krav til godkjenning av slike apper, det gjør de tryggere å bruke, men vanskeligere å utvikle. Dette er også en hindring for at appene blir tatt i bruk ute i kommunene – de er redde for det teknologiske og juridiske ansvaret. Tveite mener vi bør utvikle modeller som fordeler ansvaret.
Etterlyser svanemerking av apper for psykisk helse
Apper skal ikke erstatte annen behandling
En annen problemstilling er at slike apper og verktøy ikke nødvendigvis skal erstatte annen behandling. Dette er Grimsgaard i Youwell opptatt av, også når vi sjekker inn med ham ett år senere. I disse dager deltar han på en e-helsekonferanse som samler utviklere, politikere og helsepersonell til debatter og foredrag om digitale verktøy.
– Det er veldig viktig at dette ikke blir en hvilepute. Det skal supplere behandling, ikke være det eneste tilbudet. Samtidig ser vi at dagens tilbud har stor pågang, økende ventelister, er ressurskrevende, samt passer ikke for alle. Det er derfor helt nødvendig å tenke nye lavterskel helsetjenester med smartere ressursbruk.
Samtidig minner han om at mange av dem som søker hjelp fra BUP får avslag, og de som får innvilget ofte må vente lenge på hjelp. Det er også en stor gruppe som faller mellom to stoler: de er for syke for lavterskeltilbud, men for friske for BUP.
Her tror han digitale verktøy og apper kan spille en stor rolle i å hjelpe.
– Når man søker hjelp, er man ofte motivert og ønsker en endring. Da er det en gylden mulighet å kunne umiddelbart tilby digitale verktøy som brukeren kan begynne med, i stedet for bare en ventelisteplass
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
