Etterlyser svanemerking av apper for psykisk helse
– Mange av appene som er utviklet, er utviklet for amerikanske forhold. Det er veldig mye svindel der, sier Svein Øverland.
Vi treffer psykologen på en travel arbeidsdag, mellom pasienter og møter har han ryddet tid til å snakke om noe han er opptatt av, nemlig apper som kan hjelpe deg og meg med angst og depresjon, stress og søvnproblemer.
Men det er ikke gitt at alt du finner i App Store eller Google Play er bra for deg.
– De får folk til å ta en test for å lage et problem slik at de kan tjene penger på det. Det er et klassisk triks. I tillegg er veldig få av dem tilpasset personvernreglene vi har i EU og Norge.
Psykisk helse-apper: Hjelp eller hekta?
Blandingsterapi = app + samtale
Psykologen bruker selv apper i behandlingen. Han forteller at særlig såkalt blandingsterapi gir god effekt. Det er behandling der terapeuten bruker både tradisjonelle metoder, som å treffes fysisk for samtaleterapi eller eksponeringsterapi, og samtidig gi et digitalt tilbud som pasienten bruker selv mellom treffene. Ofte ønsker også menneskene rundt pasienten å forstå mer om hva personen sliter med. Da kan også du som er kjæreste, venn, mor eller far være med i behandlingen, for eksempel ved å se en informasjonsfilmsnutt eller å trene på en ferdighet sammen med den som går i terapi.
Bruker dataspill i behandlingen
Øverland forteller at han gjerne bruker spill i behandlingen også. Når han jobber med unge pasienter med angst, er det viktig at de voksne i familien klarer å sette seg inn i hvordan barnet deres har det. For det er ikke så lett å forstå hvordan noen plutselig kan fryse til i redsel eller få panikkangst – det er jo ikke noe som er farlig her, er det lett å tenke. Da er det at psykologen utstyrer foreldrene med VR-briller og starter spillet Richie’s Plank Experience der du skal balansere på en smal planke åtti etasjer over bakken. Under deg suser bilene, storbylydene er langt unna, men overveldende.
Det tar ikke lang tid før de voksne sjangler rundt på kontoret, ustø som en nyfødt kalv og med svette håndflater og utstrakte armer for å holde balansen. De vet at det egentlig ikke er farlig, at de har et trygt og godt betonggulv under føttene – men VR-brillene gjør at kroppen og hjernen reagerer som om du faktisk står der oppe og svaier. Du er i livsfare. Og frykten slår inn. Det blir en aha-opplevelse for mange – at det går an å bli redd på den måten, uten en konkret og fysisk fare foran seg.
Reseptbelagt gaming
– På andre måter er USA kanskje kommet lenger enn oss i digital behandling. Det finnes for eksempel videospill som er reseptbelagt og som brukes i behandling av barn og unge av ADHD. De har FDA (Food and Drug Administration) som godkjenner medisiner og også apper og spill brukt i behandling.
Psykologen mener vi trenger en form for godkjenning her til lands også så brukere og behandlere lettere kan se forskjell på hva som fungerer og er trygt og hva man bør styre unna.
– Jeg etterlyser en svanemerking av apper og digitale verktøy til behandlingsbruk.
Psykologen tror at det ville vært lettere for behandlere å ta i bruk nyvinningene dersom de kunne stole på at verktøyene var gode og trygge og de slapp å ta seg gjennom jungelen av stort sett kommersielle og tilbud på Google Play og App Store på egen hånd.
VR -terapi: Lovende, men lite undersøkt
Skeptiske psykologer
– Psykologer bruker generelt digitale verktøy veldig lite. Tradisjonelt har det vært ønsket fra brukere og pasienter, men så har psykologene kanskje kviet seg for det.
Øverland mener at en del av denne skepsisen er sunn å ha med seg.
– Psykologer skal være litt konservative. De vil gjerne vite at det er evidens for en behandling.
Samtidig mener Øverland at noe av motstanden kommer fra at psykologene ikke har en veldig stor motivasjon for å ta i bruk apper.
– Psykologer er veldig bortskjemte, vil jeg si. De får bokstavelig talt pasienten levert på døra. De trenger ikke å utvikle noen nye ting, og de får kanskje ikke noe igjen for det. Det er heller motsatt. De må sette seg inn i nye ting, kjøpe og registrere, journalføre på nye plasser og så videre. De fleste har jo nok jobb slik det er allerede.
Milliardmarked
Og uten en veiviser som viser forskjell på brukbart og dårlig, kan fort store, kommersielle aktører komme og fylle det sultne gapet vårt etter flere apper. For etterspørselen er stor. Innen 2030 anslås markedet for apper i kategorien mental helse å være verdt 17,5 milliarder dollar, ifølge den britiske avisen Guardian. Tilbud og etterspørsel eksploderte under pandemien. Norge er et interessant marked, vant som vi er med digitalisering og bruk av nettjenester, solid dekning og gode smarttelefoner.
– Du kan få billige, reklamebaserte løsninger som ikke er så veldig interessert i å gjøre deg frisk, men i å tjene penger. Vi må ha utviklere som tenker på kvalitet, vi må bruke norske servere. Og hva hvis plutselig forbindelsen bryter midt under en selvmordsamtale?
Øverland mener at en godkjenningsordning, et stempel som sier til behandlerne at denne appen er trygg for deg og for pasienten din, den er basert på solid metode, denne funker, og den er tilpasset norske personvernregler, det er bare å laste ned og gå i gang.
Det kunne gjort den tekniske terskelen lavere for psykologene å bruke digitale verktøy samtidig som noen har gått god for kvaliteten og effekten av behandlingen.
Hvem skal godkjenne appene?
Så hvem skulle denne noen vært?
Vi spurte Helsedirektoratet.
Har dere et godkjenningsstempel for apper liggende på kontoret hos dere?
− I dag har vi en katalog over trygge helseapper på Helsenorge.no. Alle apper som ligger her har vært gjennom en kvalitetssikring av sikkerhet, personvern og faglig kvalitet og har fått «stempelet» trygg helseapp. Vi vurderer om det også skal etableres en egen godkjenningsordning i tillegg til dette. Vi har også utarbeidet en veileder for å gi brukerne bedre råd om hva som er trygt å bruke. En slik veileder er det første steget på trappen opp mot en egen godkjenningsordning, i tillegg til det vi allerede har for å legge til rette for trygg bruk av helseapper i dag, forklarer Inger Anette Finrud, avdelingsdirektør fra innbyggertjenester.
Hun legger til at noen helseapper har egenskaper som gjør at de omfattes av regelverket for medisinsk utstyr. Da er de pålagt å tilfredsstille en del krav og sertifiseres og CE-merkes.
Sjekker personvern og fag
− Innenfor psykisk helse har vi et team som sitter og jobber med ulike applikasjoner. Vi er opptatt av at det medisinskfaglige innholdet er korrekt, og at en app svarer på det den sier at den skal. Vi involverer fagmiljøer i dette arbeidet. Norsk Helsenett står for kvalitetssikring av personvernsikkerheten og at appen er trygg å laste ned, forklarer Lucie Aunan. I løpet av de nærmeste ukene starter hun som leder for en ny divisjon for digital transformasjon i Helsedirektoratet.
Noen utvalgte norske apper og digitale verktøy for psykisk helse har dermed blitt gjennomgått og sjekket av Helsedirektoratet, veid og funnet bra for deg, både for psyken og personvernet ditt.
Disse finner du på nettsidene til Helsedirektoratet: Helsenorge.no/verktoy
Det som ikke finnes, er en større kvalitetskontroll eller godkjenningsstempel for alle appene som ligger ute i App Store og på Google Play.
Men hvor farlig kan egentlig en app være?
Kan en app gjøre skade?
Dette er et spørsmål for psykologen. Og selv om Øverland antakeligvis er en av de mest app-glade behandlerne i hele landet, er han klar på at jo, en app kan faktisk gjøre skade.
– Folk med psykiske lidelser er veldig sårbare. Min erfaring er at hvis man ikke passer på, kan temaene i en app faktisk utløse panikkangst. Eller appen kan få deg til å tro at du er friskere enn du er. Eller sykere. Man kan feiltolke råd og gjøre dumme valg. Det er ganske skummelt. Derfor trenger vi et kvalitetsstempel.
Kan ikke hjelpe med komplekse problemer
Men hva om politikerne tenker at nå har vi gitt masse apper og digitale verktøy til folket og de er kvalitetssikret av fagfolk, så nå kan folk fikse seg selv og så er det ikke så farlig med å jobbe ned den ventelisten til psykologen. Kan appene bli en hvilepute?
– Nei, det tror jeg ikke. Ikke nå. Jeg tror at de fleste politiker kjenner at de gir et for dårlig tilbud til psykisk helse.
Ikke nå?
– Vi er ikke så inne i det ennå, men etter hvert vil man kanskje se at for et distriktspsykiatrisk senter kan digitale tilnærminger være mye mer kostnadseffektive for sykehuset. Men det folk trenger …
… Han stopper opp og tenker litt.
– Folk har ikke bare angst eller depresjon. De har både angst og depresjon, skilsmisse og bekymringer for barna og økonomiske problemer. Slike komplekse ting vil ikke appen gjøre noe med. Det er mer min frykt at man i fremtiden pusher det fra det offentlige, som en sånn easy fix-greie, og så kutter ned på andre ting. Men jeg tror ikke vi er der nå. Først må dette bli iverksatt i flere helseregioner. Men på sikt tror jeg vi skal være obs på det.
For ordens skyld opplyser vi om at Svein Øverland eier 30% av appen Overvinne.
Motta nyhetsbrevet vårt!
Få nyheter og godt lesestoff fra
Mentalt Perspektiv rett i innboksen.
