IKKE BARE DEG: Da Gallup spurte norske arbeidstakere i 2021, svarte hele 40 prosent at arbeidsdagen var preget av mye stress. Bekymring preget 35 prosent av arbeidstakerne, og 16 prosent hadde vært lei seg store deler av arbeidsdagen. Kan det hende vi må se på hvordan arbeidslivet vårt er bygget opp? Det spørsmålet stiller Hege Hellvik seg etter at hun selv møtte den berømte døren. Foto: Line Scheistrøen

40% er stressa på jobb. På tide å endre noe?

På en helt vanlig arbeidsdag er Hege Hellvik på vei til jobb. Og som vanlig sykler hun langs Frognerkilen i Oslo. Flatt og enkelt, en strekning stort sett alle, uansett form, kan sykle. 

Så sier det bare stopp. Hege har ikke mer energi til å sykle sykkelen fremover. Hun orker ikke. Ikke et eneste tråkk til. Det er tomt. Fryktelig tomt. Fysisk og mentalt.

Kroppen ga beskjed

Hege Hellvik er samfunnsgeograf. Hun jobber i Rambøll Management Consulting, sammen med andre samfunnsvitere. Hun elsker jobben, selv om den er vel krevende til tider. Samtidig er hun småbarnsmor med alt det det innebærer.

Hege trodde hun, som alle sammen rundt henne, kunne kjøre på. At det ikke var noe problem å være både mamma og fulltidsarbeidende – og samtidig ta vare på parforholdet, leiligheten, få tid til venner og ikke minst seg selv.

– Men plutselig gikk det altså ikke lenger. Kroppen hadde forsøkt å gi beskjed i lang tid. Jeg hadde plager i nakken, skuldre, rygg og i magen. Det var noe som ikke stemte, men hva?

Og Hege oppsøkte fastlegen for n’te gang. Hun håpet at hun skulle få en medisinsk forklaring på hvorfor hun var så tappet for energi og en forklaring på hvorfor hun hadde alle disse kroppslige plagene. Kanskje hun var alvorlig syk?

Fastlegen fastslo gang på gang at Hege var ikke syk. Men foreslo også at hun kanskje burde ta det litt mer med ro? Kanskje hun ønsket en sykemelding?

Det passet Hege veldig dårlig. For hun hadde jo så mye å gjøre på jobben.

Hege gikk med på «litt sykemelding», men det tok ikke lang tid før hun var i full gang igjen.

– Men jeg ble mer og mer slapp, mer og mer sliten, og mer og mer lei. Og den dagen på sykkelen langs Frognerkilen var det at jeg bare kapitulerte. Jeg orket ikke mer. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men fordi absolutt alt var så innmari tungt, forteller Hege.

Det blir nok et besøk hos fastlegen. Han fastslår at Hege ikke er suicidal, men at hun rett og slett har fått nok, av alt, og at hun trenger hjelp.

Ikke din skyld – det er samfunnet

Fastlegen henviser Hege til en kognitiv terapeut.

– Jeg har vært så innstilt på å finne et medisinsk svar på problemene mine. Jeg har ikke skjønt at jeg har stått i en situasjon som kroppen min ikke tåler. Det skjønte jeg først da jeg kom til den kognitive terapeuten.

Ifølge terapeuten er ikke Hege utbrent, men hun har fått en smakebit på hvordan det kan arte seg. Hun får anledning til å prate og gråte, og til å slippe opp på alt som har vært vondt og vanskelig.

Men kanskje like viktig: Hun får hjelp til å løfte blikket. Hun fortelles at det er mange som er i samme situasjon. Å være utmattet er blitt en av vår tids «folkesykdommer».

Vi har rigget samfunnet vårt slik at vi må jobbe mer og lengre, for vi har et velferdssamfunn som skal gå rundt, også i fremtiden.

Men må det være slik, spør samfunnsgeografen.

– Det blir en form for wake-up call for meg. Jeg har tatt samfunnsvitenskap for å redde verden, ikke sant? Når jeg ser urettferdighet som rammer flere, blir det en kampsak for meg å finne måter vi kan endre det på, sier Hege.

I løpet av kort tid er Hege klar til det hun selv karakteriserer som en kamp. Hun tar permisjon uten lønn, bruker tiden til å komme til hektene, men hun starter også dypdykket i temaet: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres, slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?

Nå har hun skrevet bok om det. Boka heter Jobb mindre – lev mer. Løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn.

Nesten halvparten er stressa på jobb

Ifølge Hege forteller tallene fra Gallup fra 2021 at 40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin.

– I utgangspunktet har de fleste av oss det veldig bra på jobben.  Vi bidrar med noe og det oppleves meningsfylt. Jeg mener ikke å angripe det å jobb, for jeg tror det er bra for oss, men i de tilfellene at det enten blir for mye jobb eller at jobben føles meningsløs, kan det bli fysisk og mentalt belastende, sier Hege og fortsetter:

– Jobben har mye å si for helsa vår. Har du det ikke greit på jobben, har du det ikke greit i livet, så enkelt er det, og det gjelder både damer og menn.

Hvorfor jobber vi akkurat 37,5 timer?

Ekspertenes løsning er at vi må jobbe mer for å ha råd til fremtidens velferd, men Hege spør om det er sant at samfunnet vårt ikke har råd til at vi jobber mindre?

«Da jeg begynte å utforske mulighetene for selv å jobbe mindre, undret jeg meg over hvorfor kontrakten min dikterte 37,5-timers arbeidsuker. Var ikke det et veldig rart tall?» skriver hun i boka.

Hege stiller spørsmål ved om det egentlig er effektivt å bruke alle disse timene på jobben.

«Sekstimersdagen» på TINE ga bedre helse

I 2019 ble den kanskje mest kjente sekstimersdagen i Norge avsluttet.

Allerede i 2007 ble sekstimersdagen innført som en forsøksordning på TINE Heimdal i Trondheim. Mange arbeidsgivere og eksperter var skeptiske da ordningen ble innført, fordi tidligere forsøk ikke hadde gitt ønskede resultater.

– Jeg blir oppgitt når jeg hører spørsmålet: Har vi råd til å jobbe mindre? Vi må se omvendt på det: Vi tjente mye på sekstimers-dagen», forteller Jan Eiler Wessel, daværende meierisjef på TINE Heimdal i boka Jobb mindre – lev mer.

Forsøket ved bedriften var så vellykket at det ble en permanent ordning i 12 år.

For selv om ansatte jobbet færre timer, steg produktiviteten og lønnsomheten. Ledelse og tillitsvalgte mener at det ble vellykket fordi de sammen fant ut hvordan dette måtte gjøres.

Ansatte opplevde bedre helse og trivsel, og sykefraværet gikk ned. 9 av 10 ansatte sa i en spørreundersøkelse at de likte sekstimers-dagen bedre enn 7,5 timers-dagen.

I 2019 var det slutt. Den sentrale ledelsen i TINE pekte på nedgang i salg av melk og ost, som igjen første til økonomiske kutt og nedbemanning. De mente at ansatte igjen måtte jobbe mer – flere timer – for at TINE skulle kunne være konkurransedyktige på markedet.

Fyller tiden med møter

Ifølge Hege er vi i såkalt «flyt» i maksimalt tre-fire timer i løpet av en arbeidsdag. Restene av timene holder vi på med møter og oppgaver – kanskje først og fremst for å fylle tiden med noe?

For å havne i flyt, må vi få anledning til å konsentrere oss om en oppgave, hvor vi strekker kompetanser til det ytterste, uten at vi opplever oppgaven for vanskelig. Mange ting kan forstyrre: Andre kolleger, møter, telefoner og digitale varslinger.

– Dersom vi klarer å skape nødvendig ro, og havne i flyt, vil vi antagelig oppleve situasjonen som givende. Oppdageren av flyt, psykologen Mihaly Csikszentmihalyi, mente at vi er på vårt lykkeligste når vi er i flyt, forteller Hege.

Motstand mot 6-timersdag

Når du snakker om redusert arbeidstid for alle og sekstimers dag, som Hege har snakket høyt om i diverse medier i forbindelse med lanseringen av boka, møter du motstand. Det er langt fra alle som mener det forslaget er økonomisk forsvarlig, ei heller helsefremmende.

– Jeg tror at vi kollektivt har sluppet opp for mye, tillatt og godtatt et for høyt tempo i arbeidslivet. Ambisjonen er jo at vi skal bli enda mer produktive. Dersom det betyr at vi må jobbe enda raskere og enda mer, så tror jeg vi som samfunn har nådd en grense for hvor mye vi tåler, både som mennesker og planeten som vi da må forbruke enda mer av. Det mener jeg det er viktig at motstanderne begynner å forstå, sier Hege.

Vi trenger en debatt om arbeidslivet vårt

Hege opplever at det er utfordrende å diskutere løsninger for fremtidens arbeidsliv, ikke minst fordi arbeidslivene våre er så forskjellige.

Noen, som Hege selv, jobber i en bransje der veldig mange er glødende engasjerte, de jobber gjerne mange timer og de er også godt betalt.

For eksempel hadde Hege råd til å ta permisjon uten lønn en periode. Det kan ikke alle.

– Den mentale belastninger er enda større hvis du har dårlig betalt og en jobb du ikke trives i, som sliter deg ut og som du ikke ser noen vei ut av, sier Hege.

Hun håper boka kan bidra til å skape en rikere debatt om arbeidslivet vårt.

– Jeg jobber daglig med kommuner som nå rigger seg for å levere tjenester til flere, men med relativt færre ressurser. Det er synd at vi bygger ned velferdssamfunnet vårt, når vi egentlig burde bygge opp. Det mangler ikke penger i landet. De økonomiske forskjellene i Norge øker og ved å holde på dagens samfunnskurs vil ulikheten øke ytterligere. Det betyr at fremover kan de som har god råd velge å jobbe mindre. Selv mener jeg det er mer rettferdig at denne goden tilfaller alle, ikke bare dem som er i godt betalte jobber.