Refs: For dårlig hjelp til dem med psykisk lidelse og rus
Kritikken hagler i en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Det gis ikke god nok hjelp til mennesker med kombinert psykisk sykdom og ruslidelse. – Vi er på saken, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Det er sterkt kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har sørget for tilstrekkelig behandling, aktivitet og oppfølging for disse personene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Sterkt kritikkverdig er Riksrevisjonens sterkeste kritikk og blir brukt når de avdekker alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser.
De peker på at verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfylte aktivitetstiltak fleksible eller tilpasset for denne sårbare gruppen. Tilbudene er ofte fragmenterte, og det mangler koordinering mellom de ulike tjenestene, viser undersøkelsen.
Bergen: Legger ned det eneste tilbudet for pasienter med psykiske lidelser og rusroblemer
Riksrevisjonen kommer med en lang liste over systemsvikten som rammer mennesker med samtidig rusmiddel- og psykisk lidelse:
- Pasientene klarer ikke å gjøre seg nytte av tilbudet og har heller ikke reell medvirkning på utformingen av det.
- De får ikke døgninnleggelser på grunn av lav kapasitet i døgnbehandlingen.
- Oppsøkende tjenester er et tilpasset tilbud, men de har lav kapasitet.
- Spesialisthelsetjenesten har ikke gjort nok for å få til behandling som både er spesialisert og blir gitt samtidig for rusmiddellidelser og psykiske lidelser.
- Bostedsløshet blant personer med alvorlige samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er et stort og økende problem.
- Kommunene mangler egnede boliger.
- Mange kommuner prioriterer dem lavere enn andre vanskeligstilte ved tildeling av kommunale boliger.
- Aktivitetstiltak treffer ofte ikke personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.
- Navs ordninger er ikke godt nok tilpasset for dem.
- Individuell jobbstøtte er et målrettet tiltak, men er utilgjengelig for mange.
- Uklare ansvarsforhold kan føre til at de blir kasteballer i systemet.
- Mangelfull samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fører til ineffektiv behandling og flere innleggelser.
- Integrasjonen mellom individuell jobbstøtte og helsebehandling er svekket.
- Virkemidler for bedre samarbeid fungerer ikke etter hensikten.
- Helse- og omsorgstjenestene involverer pårørende i liten grad.
- Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver får lite støtte og avlastning.
Undersøkelsen peker spesielt på at mangelfull samhandling og informasjonsdeling på vegne av den enkelte som trenger støtte, ikke fungerer sånn det er i dag, og at enkeltindivider blir kasteballer i systemet.
– Det er sterkt kritikkverdig at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer som den skal. Manglende behandling og oppfølging kan i dette tilfellet ha særlig store konsekvenser både for den enkelte, familiene deres og for samfunnet, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.
Nesten annenhver døgnplass borte
– Er på saken
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Mentalt Perspektiv at dette er en rapport de tar på største alvor.
– Personer med samtidige rus og psykisk helselidelser trenger et godt koordinert hjelpetilbud. Tjenestene må tilpasses de individuelle behovene pasientene og deres pårørende har på en mye bedre måte. En helhetlig tilnærming inkluderer både helsetjenester, bolig, arbeid og noe å fylle dagene med som gir mening.
Hun understreker at regjeringen har prioritert alvorlig psykisk syke og ruslidende i budsjetter og politiske planer som Stortinget har fått til behandling de siste årene.
– Det har også fulgt betydelige økonomiske incentiver med planene. Det trengs for å få på plass bedre tjenester, og bedre samhandling og ressursutnyttelse. Den helt tydelige beskjeden er: Vi er på saken!
Anbefaler stans i nedbygging av døgnbehandling
Riksrevisjonen kommer med en rekke anbefalinger til myndighetene – blant dem er stans av nedbyggingen av døgnbehandling i psykisk helsevern.
Mentalt Perspektiv har tidligere skrevet om hvordan nesten annenhver døgnplass har forsvunnet siden helseforetaksmodellen ble innført, og hvordan foretakene fortsetter å kutte i budsjettene for psykiske helsetjenester.
Vil departementet stoppe denne nedbyggingen av det psykiske helsetilbudet, nå som Riksrevisjonen ber det stanset?
– Denne regjeringen har vært helt tydelige overfor de regionale helseforetakene og har gitt dem i oppdrag å hindre nedbygging av døgnplasser og prioritere pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Etter mange år med nedgang i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern, viser statistikk fra Helsedirektoratet at reduksjonen nå har stoppet opp. Det pågår også en utvikling der døgnkapasiteten dreies mot personer med alvorlige psykiske lidelser, svarer Rønning-Arnesen.
Frykter flere kutt i døgnplasser for rus
– Den økonomiske situasjonen er krevende
Per i dag er det opp til kommunene å finne boliger til psykisk syke og ruslidende. Riksrevisjonen peker på at det kan være vanskelig for denne gruppen å få botilbud i kommunene.
Tidligere har NRK skrevet om hærverk på kommunale boliger i Kristiansand, der nyoppussede boliger blir rasert. Tormod Borge Skundberg, enhetsleder for eiendomsdrift i Kristiansund kommune, sa den gangen til NRK at kommunen allerede sliter med å ta vare på beboerne med psykisk helse- og rusproblematikk, men at han frykter at det vil bli enda verre.
Flere steder i landet er det dårlig stilt med kommuneøkonomien. Per i dag er 21 kommuner inne på Robek-lista, et register over kommuner med dårlig økonomisk styring.
Er det riktig at hjelp til denne sårbare gruppen styres av kommuneøkonomi?
– Kommuner og sykehus må samarbeide om pasientgruppa, så dette er ikke kommunene alene om, sier Rønning-Arnesen, og trekker fram viktigheten av kommunale tilbud.
– Vi ser nå på hvordan vi kan få på plass FLERE bemannede botilbud, med tjenester fra både kommune og sykehus, og legge til rette for tverrfaglige team som kan blant annet gi oppfølgingstjenester i bolig. Så vet vi at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner nå. Vi har derfor styrket kommuneøkonomien, blant annet begrunnet med behovet for opptrapping innen psykisk helse, sier Ap-politikeren.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
