Bilde av Haukeland sykehus i Bergen tatt fra luften
ROP-enheten er en del av Haukeland universitetssykehus i Bergen. Ansatte frykter blant annet økt belastning for politiet om pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer ikke får god nok behandling. Foto: Tupungato / Shutterstock

Bergen: Legger ned det eneste tilbudet for pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer

Bare måneder etter at de åpnet må de stenge. Nå ber overlegen om et møte med politikerne for å forsøke å redde avdelingen.

− Det er som å legge ned kreftposten til de aller sykeste kreftpasientene, sier Gunn-Vivian Eide, overlege ved enheten ved Haukeland universitetssykehus i Bergen til Mentalt Perspektiv.

− Som lege har jeg lært at det viktigste er å redde liv, at de sykeste pasientene skal prioriteres og at pasienten så langt som mulig skal tilbys den beste tilgjengelige behandling. Om ROP-posten nedlegges, skjer det motsatte, sier Eide.

ROP står for «rus og psykiske lidelser» og gir et tilbud til pasienter som ikke bare har psykiske lidelser eller rusproblemer, men begge deler. Denne pasientgruppen faller ofte mellom de to stolene rus og psykiatri og mangler behandlingstilbud.

− ROP-posten ble etablert fordi flere lokale og nasjonale tilsyn og rapporter viste at denne pasientgruppen fikk et skandaløst dårlig tilbud, forklarer Eide.

Forhandlingene om statsbudsjettet for 2024 pågår fortsatt. Derfor har overlegen bedt om et møte med politikerne.

− Vårt siste håp for at de mest sårbare pasientene ikke skal miste dette viktige og sårt tiltrengte tilbudet er om SVs stortingsgruppe kan ta dette med inn i budsjettforhandlingene med regjeringen.

Frykter økt belastning for politiet

Eide forteller at konsekvensene av en slik stengning er mange:

− Pasienter går tilbake til å være kasteballer i systemet, mange pasienter får dårligere prognose fordi det går alt for lang tid før de får en utredning som viser hvilke psykiatriske diagnoser de har i tillegg til sin rusavhengighet og alt dette kan gi mer belastning for de pårørende.

Om pasientene ikke får god nok behandling eller en sengeplass over tid, frykter hun også at de kan gi en økt belastning for politiet og rettsvesenet.

Overlegen er også bekymret for at fagmiljøet forvitrer og at muligheten for forskning og fagutvikling knyttet til denne pasientgruppe forsvinner.

Forventer tilbud til pasientene

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har tidligere uttalt seg om nedbygging av døgnplasser:

– Denne regjeringen sier tydelig at nedbyggingen av sengekapasiteten stopper på vår vakt, sa hun til Morgenbladet tidligere i høst, og la til:

– Jeg har gitt i oppdrag til helseregionene å prioritere psykisk helsevern. Det vil de gjøre. Hvis jeg ikke er fornøyd med jobben de gjør, kan jeg velge et nytt styre som gjør det jeg sier.

Mentalt Perspektiv har bedt helseministeren om en kommentar til stengingen av avdelingen i Bergen.

Betyr avviklingen av sengekapasiteten at det er på tide å bytte ut styret?

− Det er behov for å styrke hele behandlingskjeden for dem med alvorlig psykiske lidelser. Dette understreker regjeringen også i opptrappingsplanen for psykisk helse som ble lagt før sommeren og som gjelder i 10 år frem i tid. Helseregionene har ansvar for at det er et godt tilbud til disse gruppene, og jeg forventer at Helse Bergen planlegger for et godt totaltilbud til de med samtidige lidelser, svarer Kjerkol på epost til Mentalt Perspektiv.

Styreformann i Helse Bergen, hva er deres kommentar til dette?

– Styret er orientert av administrasjonen om den planlagte midlertidige nedleggelsen av ROP-enheten. Vi har tillit til at administrasjonen planlegger for et godt tilbud til pasientene med samtidige lidelser innenfor psykisk helsevern og avdeling for rusmedisin og at dette er ivaretatt i budsjettforslaget fra administrasjonen. Et budsjett styret skal vedta 19. desember. Rammene våre er stramme og vi må prioritere deretter, men selvsagt slik at Helse Bergen også følger opp pasienter med samtidige lidelser, svarer Terje Breivik, styreformann i Helse Bergen til Mentalt Perspektiv

Må pusse opp og stenge

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen forteller til TV2 at de er pålagt en rehabilitering av psykiatrisk akuttmottak av Helsetilsynet.

– Ombyggingen av det psykiatriske akuttmottaket og den arealmessige omrokkeringen er midlertidig. Når det gjelder den økonomiske situasjonen gjenstår det å se om dette blir permanent. Som alltid må det eventuelt måles mot andre faglige prioriteringer. Det er et viktig tilbud vi nå tar ned. Men jeg kan ikke love noe for fremtiden. Vi vil gjøre det vi kan for å ivareta pasientene selv om vi avvikler ROP-enheten i denne omgang. Det vil skje i Avdeling for rusmedisin og Divisjon psykisk helsevern, forklarer Hansen til Mentalt Perspektiv.

Hansen understreker at ingen blir sagt opp som følge av dette.

– Vi skal ivareta våre medarbeidere. De vil bli tilbudt intern omrokkering eller stilling andre steder i helseforetaket.

Bjarte Bruntveit, psykolog og tillitsvalgt for Psykologforeningen ved Haukeland sykehus har selv vært med på deler av planleggingen av ROP-enheten. Han stusser over nedleggelsen.

– Å lage bedre tjenester til dem som har både psykiske og ruslidelser har vært et satsingsområde. Ett av tiltakene var å starte opp en ROP-post. Det tar seg veldig rart ut at det legges ned når det fortsatt er så nytt og var satset på. Jeg har bare oppfattet økonomi som begrunnelse.

Fagmiljø forsvinner

Er stengningen midlertidig?

– De sier det, men fagfolkene som jobber der vil jo ikke nødvendigvis søke seg tilbake om posten skulle gjenåpnes. Folk finner seg jo andre ting å holde på med. Det fagmiljøet man har bygget opp, det kommer ikke til å være der.

Ministeren har sagt at helseforetakene skal prioritere psykisk helsevern og at hun kan bytte ut styrene om de ikke hører på henne. Er vi der nå?

– Ja, dette er plasser som legges ned, det er det ingen tvil om. Så hvis hun mente det hun sa, så er vi vel der nå. Om det er en manglende vilje eller evne til å styre, det vet jeg ikke, svarer Bruntveit.

Gunn Vivian Eide er overlege ved avdelingen som legges ned etter 11 måneders drift. – Min største bekymring er pasienttilbudet. Vi vet ikke hva som vil skje med denne pasientgruppen nå. Bekymringen er at postene i psykisk helsevern for voksne er ganske fulle, noen driver med overbelegg allerede, kommenterer psykolog og tillitsvalgt Bjarte Bruntveit.

Overlege Eide har ikke tro på at avdelingen vil bli åpnet igjen.

– Det er ikke en midlertidig stenging, slik de sa først. Det er en nedleggelse. De sier de vil bruke sengene til noe når det psykiatriske akuttmottaket er ferdig oppusset, men de vet ikke til hva eller om de har mer penger i april 2025 enn de har nå.

Eide forteller at alle de ansatte får tilbud om annen jobb i Helse Bergen. I teorien kunne de ha åpnet avdelingen igjen på et senere tidspunkt.

– Men jeg vet ikke om noen av oss som jobber der nå vil våge å satse på nytt etter denne erfaringen med stenging etter 11 måneders drift

Administrerende direktør Eivind Hansen innser at stengingen påvirker fagmiljøet:

Vi ønsker at alle våre medarbeidere skal følge med oss videre, vi ønsker å ivareta deres kompetanse. Men det er et faktum at miljøet nå vil bli delt opp ettersom vi avvikler sengeposten.

Først publisert 03.11. kl 15. Oppdatert 07.11. kl 07.45 og kl 10.00

Ber om møte med politikere for å redde avdelingen

Mentalt Perspektiv har sett brevet overlege Gunn-Vivian Eide har sendt til deler av SVs stortingsgruppe der hun ber om et møte. Der har hun listet opp konsekvensene av nedstengingen av ROP-enheten i Bergen:

  • Pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse går tilbake til den tidligere situasjonen der de fortsetter å være kasteballer i systemet
  • pasientgruppen med aller lavest forventet levealder vil fortsette å dø alt for tidlig pga mangel på adekvat behandling
  • alt for mange pasienter får dårligere prognose, fordi det går alt for lang tid før de (om noen gang) får en utredning som viser hvilke psykiatriske diagnoser de har i tillegg til sin rusavhengighet
  • det blir på ny økt belastning for fortvilte og allerede utslitte pårørende
    økt belastning for politi og rettsvesen
  • fagmiljøet forvitrer
  • muligheten for å spre kunnskap om integrert behandling i andre deler av helsevesenet forsvinner
  • muligheten for forskning og fagutvikling knyttet til en forsømt pasientgruppe forsvinner