«Har du prøvd yoga?» og andre dårlige råd for utbrente
Fem utbrente forteller om egne feiltanker og dumme råd.
Ett eller annet sted mellom “Nå er jeg litt sliten” og “Jeg klarer ikke skrive e-post” til “Å nei, jeg kastet opp når jeg tenkte på at jeg skulle på jobb i morgen” har det skjedd noe.
Du har gått fra vanlig sliten til stressa, hele veien til utbrent.
Likevel er det ikke alltid hvile er den beste medisinen
«Det blir sikkert bedre når prosjektet er over …»
Mange som har vært utbrent forteller at de går lenge og forsøker å ta seg sammen.
Dette trekkes også fram i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), som kaller det en “emosjonsfokusert mestringsstrategi”.
Det kan være ønsketenkning, som at ting vil bli bedre neste uke / når prosjektet er over / snart er det ferie / jeg må bare jobbe hardere og smartere.
At du ikke selv ser at du sliter og er mer enn sliten kan være en del av symptombildet rundt utbrenthet.
Vi har snakket med fem som har vært utbrent og bedt dem se tilbake på tiden før det smalt.
Hvilke råd fikk de – eller ga de seg selv – for å takle den unormale slitenheten, som de nå i etterkant kan se var et skikkelig dårlig råd?
40% er stressa på jobb. På tide å endre noe?
Dårlig råd: «Jeg fungerer godt med lite søvn»
– Løgn!! slår Kenneth Brendjord leende fast.
Kenneth er blant dem som kanskje ikke trenger åtte timer hver natt, men angrer på at han spredte budskapet så ivrig. Og litt mer søvn trenger selv han.
– Ved å si det til meg selv og andre skapte jeg en sannhet. Det synes jeg er ekstra kjipt å tenke på – for ved å snakke med andre om det, og løfte det fram som et positivt trekk, skapte jeg kanskje forventninger og press for dem? En ide om at det å fungere godt på lite søvn er noe bra.
I dag kan han le av hvor dumt det er å insistere på at man ikke trenger søvn, men veien dit har vært lang. Kenneth har vært utbrent tre ganger gjennom karrieren.
Hver gang var både ganske lik og ganske ulik.
Første gang var han 26, forholdsvis nyutdannet og jobbet som konsulent.
Ung, uerfaren og ambisiøs kom han på større og større prosjekter, fikk mer ansvar og brukte mer og mer tid på jobb.
– Det var ikke sånn at jeg ble pålagt å jobbe mye, eller at jeg var på kontoret 24/7 – mange misforstår det. Det var mer at jeg var mentalt på jobb hele tiden, og var veldig opptatt av karrieren. Jeg har alltid hatt en idé – eller kanskje heller vrangforestilling – om at hvis jeg ikke fikk det til, måtte jeg bare jobbe mer fremfor å spørre om hjelp.
Etterhvert mistet han apetitten, sov dårlig, fikk ulike fysiske symptomer. Selv trodde han at han var alvorlig syk, det var fastlegen som foreslo at han kunne være utbrenthet.
Han ble sykemeldt.
Andre runde kom som lyn fra klar himmel. For alt gikk så bra. Kenneth hadde vært tilbake i jobb i tre år, jobbet mye, hadde giftet seg, begynt å bygge hus, hatt en fin sommerferie og vært på bryllupsreise.
Da han kom tilbake på jobb, klarte han rett og slett ikke å skrive en e-post om et område han egentlig kunne godt.
– Det var viktig å forstå at for hjernen kan selv positive ting være stress, og jeg hadde ikke sett noen symptomer på forhånd fordi alt var så positivt. Jeg ble sykemeldt igjen.
Han begynte med mindfulness og stressmestring, gjennom et initiativ fra arbeidsgiver, men ser i etterkant at han ikke la sjela si i det. – Jeg tok det ikke så seriøst som jeg burde, sier han.
– Det er et interessant spørsmål hvem som har – og kan ta – ansvar for utbrenthet. Arbeidsgivere må ta dette på alvor, samtidig må det være en motivasjon hos den enkelte til å gjøre endringer dersom man er på vei mot utbrenthet. Det er ikke enkelt, men jeg tror en kultur med mye målinger sliter ut mange, sier han.
Noen år senere hadde han skiftet jobb og begynt i Rema 1000.
Sykdom i nær familie og ny jobb gjorde at han ble utbrent igjen.
– Men denne gangen skjønte jeg hva som skjedde, og ba om hjelp tidlig. Første gangen jeg ble utbrent tenkte jeg at det å be om hjelp var et tegn på svakhet. Det er så feil som det kan få blitt, men sånn tenkte jeg altså som 26-åring. Jeg valgte strategien “late som ingenting og jobbe hardere” i stedet for å be om hjelp, og det fikk store konsekvenser. Det paradoksale er at jeg den gangen var en person mange kom til for å snakke, også om ting som var vanskelig. Ikke en gang tenkte jeg at de var svake eller følte det som en belastning for meg – tvert i mot tenkte jeg på det som en tillitserklæring, noe som ga meg masse, sier han alvorlig.
Du beskriver ideen om at man må jobbe mer framfor å be om hjelp som en vrangforestilling. Hvor kommer den fra?
– Jeg vet faktisk ikke. Jeg har brukt mye tid, også med psykolog og kognitiv terapeut, for å finne ut av det, men har ikke funnet noe klart svar. Kanskje var det på barneskolen, da vi begynte å få prøver og karakterer? Jeg tror i hvert fall at det har innvirkning på mange unge, det blir fort et prestasjonspress. En gang på ungdomsskolen fikk jeg 6 + på en oppgave. Da tenkte jeg: Å, så skalaen går til 6 +?? Skalaen for hva som var mulig å oppnå ble endret, og de sekserne jeg hadde fått tidligere var ikke lenger det beste resultatet.
Tredje runde ba han om hjelp – og fikk det. Han lærte også verktøy han bruker i dag, som pust, trening og mindfulness.
– Og så har jeg kuttet ut alkohol nesten fullstendig. For meg gir selv små mengder utslag på søvn, mental helse og energi, så jeg har valgt det vekk.
Nå holder han foredrag og skriver om mental helse og arbeidsliv på LinkedIn.
Etter tre runder tror – håper – han at han ikke vil gå på en lignende smell.
– Jeg har andre verktøy nå, og en annen forståelse av utbrenthet. Men jeg kan jo ikke vite helt sikkert, så jeg er veldig bevisst på å kjenne etter hvordan jeg har det.
Utbrent: Historien om en mulig diagnose
Dårlig råd: «Har du prøvd yoga?»
– Jeg var hos legen og fortalte om indre uro, bekymring for økonomien og fremtiden og hun foreslo yoga. Joda, yoga kan hjelpe mot indre uro og stress, men det var en utrolig mismatch med tanke på det jeg slet med – reelle bekymringer som midlertidig ansatt med stressende jobb. Jeg husker at jeg tenkte akkurat det på legekontoret: Dette var et skikkelig dårlig råd!
Sara ble aldri sykemeldt, men skrev boka Det nådeløse arbeidslivet, som kom ut i 2023. Boken kommer ut av egne erfaringer som utbrent ung arbeidstaker.
Hva om det ikke er deg, men jobben det er noe galt med? Anmeldelse av Det nådeløse arbeidslivet
– Det begynte under studietiden, da jeg skrev masteroppgave. Veilederen min ble sykemeldt, så jeg måtte finne en ny, og satt mye med noe jeg ikke egentlig kunne – en type statistikkanalyse. Det ble mange sene kvelder, ofte satt jeg til midnatt og jobbet. Jeg husker at jeg tenkte mye på at når oppgaven blir levert inn – hvis jeg får en ok karakter – da vil det være verdt det, og at jeg gledet meg til den følelsen av å være ferdig.
Men oppgaven ble levert, fikk A og Sara var like sliten.
– Jeg klarte ikke glede meg over det, for jeg var for sliten, egentlig mer enn sliten – jeg følte meg oppbrukt. Men da var det jo sommerferie, så jeg tenkte at det ville hjelpe.
Dessverre.
Etter ferien var Sara fortsatt like sliten. Utover høsten drev hun jobbsøking og fikk ulike midlertidige stillinger.
– Det jeg husker, både fra studietiden og overgangen til arbeidslivet var at jeg var veldig opptatt av å “klare det”. Være sterk, selvstendig, ikke trenge hjelp. Det var en veldig streng, indre stemme jeg hadde, og som jeg tror mange andre har – men hvor kommer den fra?
Hun tror vage forventninger og krav gjør mange slitne. Og at et arbeidsliv preget av midlertidighet sliter mer på enn vi liker å tro.
– I etterkant ser jeg hvor slitsomt det var å være midlertidig, jeg følte meg som en kasteball. Det å være midlertidig er utbredt blant unge – og rokker ved noe grunnleggende hos oss mennesker – behovet for trygghet, tilhørighet og mestring – og det er mye viktigere å ha det enn å ha det “gøy på jobb”.
Skilbred Fjeld var i ulike midlertidige stillinger i sju år før hun fikk fast jobb, i dag jobber hun som kommunikasjonsrådgiver hos STAMI. Fast jobb. Fast lønn. Ferie.
– Å få vite hvor mye du får i lønn og hvilke feriedager du har er viktigere enn jeg trodde. Og selv om stillingen kan være vanskelig å avgrense jobber jeg et sted der det er tydelige forventninger – og så får jeg jobbe med noe jeg synes er interessant og meningsfylt.
Det ble ikke yoga, det ble bok.
Sara og medforfatter Erika Ribu skrev bok om utbrenthet.
– Å få dykke ned i fagstoffet på den måten og få innsikt var faktisk veldig beroligende, sier hun.
Ok?
– Ja, det var en form for terapi å forstå, forstå det store bildet og at dette gjelder mange.
– Nå er det sikkert ikke riktig for alle å skrive bok, men å skrive tror jeg kan være fint. For å sortere tanker og ha en kanal ut. Og det å forstå at dette er store problemstillinger som gjelder mange – det er ikke bare du som er sliten og det er ikke noe galt med deg. Mest sannsynlig handler det om at du har behov som ikke blir dekket.
Dårlig råd: «Skyld på håndverkeren»
Hvis du er irritert på alle andre, kan det kanskje være greit å kjenne etter hvordan du egentlig har det selv.
– En del av symptombildet er at man ikke selv skjønner at man er på vei til å bli utbrent, sier psykolog Jørgen Flor, som ble utbrent i 2022.
Og ikke skjønte det selv. Han insisterte på at de fysiske symptomene var Covid, men testet negativt igjen og igjen. Han gikk på jobb, mer og mer irritert.
– Jeg klarte å oppføre meg på jobb. Jeg tror helsepersonell, leger og psykologer er flinke til det – vi er vant til å sette oss selv til side i jobbsammenheng og ha fokus på å hjelpe andre. Men jeg tok det ut på hjemmebane. Humørsvingninger, kort lunte, lav frustrasjonsterskel og kynisme – klassiske tegn på utbrenthet. Samtidig skjønte jeg det faktisk ikke, og gikk sånn i lang tid før jeg oppsøkte lege.
I den perioden pusset de opp huset, og for Flor var håndverkeren et stort irritasjonsmoment.
– Jeg synes han kom for seint, ble for seint, alt var galt – enda han gjorde en flott jobb, og en jobb jeg tross alt hadde leid ham inn for å gjøre. Jeg la skylda for mitt dårlige humør på alle andre rundt meg – eksternaliserte det, som det heter.
Til slutt ga kona beskjed: Skal du redde ekteskapet må noe skje. Det fikk Flor til å reagere. Han endte gråtende på legekontoret, og ble sykemeldt.
– Bakgrunnen for min historie handlet mye om endringer på arbeidsplassen, og jeg vil ha med at jeg varslet ledelsen. Jeg sa at nå er jeg litt skjør, jeg trenger at dere ikke gjør endringer. Jeg bad om stabilitet og ro. Når det ikke ble imøtekommet – da gikk det ikke så lang tid før det gikk galt.
Flor jobber som psykolog i Oslo, og skriver bok med arbeidstittel Bristepunktet.
– Boka skal handle om når mennesker når sitt bristepunkt, altså når det blir for mye og de «mister grepet» i forskjellige situasjoner. – Noen mister det i trafikken, andre i parforholdet eller på jobben, sier han. Førsteutkastet er sendt til forlaget, boken er planlagt utgitt til neste år.
– Til slutt vil jeg si at jeg er kritisk til selve ordet “utbrent”. Jeg synes vi trenger et bedre begrep. En fyrstikk som er utbrent kan ikke tennes igjen. Men en som er utladet kan lades opp. Det høres kanskje for lite alvorlig ut?
Dårlig råd: “Utbrenthet vil se dårlig ut på CV-en”
– Det dårligste rådet må være det jeg ga til meg selv; at jeg ikke hadde vært lenge nok i jobben til at jeg kunne slutte fordi det ville se dårlig ut på CVen, så jeg måtte heller holde ut, forteller Sara Uldal.
– Opplever du i tillegg en arbeidsgiver som ikke evner eller ønsker å ta tak i et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, er det å «holde ut» oppskriften på utbrenthet.
Utbrenthet har blitt en del av arbeidslivet
– Jeg brukte mye tid på å bebreide meg selv og føle på at jeg mislykkes, at jeg ikke fikk det til. Jeg maktet ikke å stille spørsmål ved arbeidslivet før jeg kom tilbake til jobb og så at jeg har vært innom en skikkelig kjip arbeidsplass.
Dårlig råd: «Jeg må bare lære meg triksene»
– Da jeg begynte å bli utbrent første gang, var det bare å klare seg fra uke til uke og å «komme meg gjennom det».
Anne Tyldum Bruvik ble utbrent i en jobb hun ikke lenger er i. Hun forteller at hun jobbet prosjekt- og oppgavebasert, der hun ble delegert oppgaver for hver uke. Noen ganger gikk større oppgaver over flere uker.
– Jeg ventet på helgen på å ta igjen på søvn, klesvask, rydde hjemme og å være med venner. Ting jeg ikke orket når jeg kom hjem fra jobb, fordi jeg var helt utslitt. Det kjipe var at jeg også jobbet helg noen ganger i den andre jobben min. Fikk liksom aldri helgefølelsen heller.
Sammen med utbrentheten føltes det som at prosjektene ble større og lenger for hver gang, og Anne så ikke hvor det skulle «ta slutt».
– Jeg var jo også veldig ny i jobben enda, og tenkte at jeg bare måtte komme inni flyten, lære meg «triksene» og å bli «bedre i jobben» sånn at jeg ikke må gi alt for å føle at jeg gjør nok.
Utbrent
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
