FN til Norge: Bruk mindre tvang i psykiatrien

Vil kutte tvang og styrke menneskerettigheter også for mange med psykiske lidelser. – Det er en dreining fra det tradisjonelle medisinske synet over til et sosialt og helhetlig menneskesyn, sier jusekspert.

Mennesker med funksjonsnedsettelse blir diskriminert og stanger mot fordommer i arbeidsliv og skole. Mange blir fratatt muligheten til å bestemme i sitt eget liv.

Minst 30 norske lover diskriminerer funksjonshemmede, skriver Agenda Magasin.

Hvis FN får det som de vil, skal også mennesker med psykiske lidelser få en en ny og bedre beskyttelse av menneskerettighetene sine.

FN mener nemlig at også mennesker med langvarig nedsatt kognitiv funksjonsevne – det innebærer noen former for psykiske lidelser – skal omfattes av et eget sett med rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser – rettigheter som vil få forrang foran norsk lov.

Det kan få betydning for bruk av tvang i psykiatrien.

Å si at psykiske lidelser – ikke bare fysiske – også er en funksjonsnedsettelse som krever en egen form for beskyttelse for menneskene det gjelder – det er noe helt nytt for psykiatrien?

– Absolutt. Det er et av de sentrale punktene i konvensjonen. Den er uttrykkelig ment å innebære et paradigmeskifte – en stor omveltning – fra en medisinsk modell til en sosial eller en menneskerettslig modell. Diagnosen, det medisinske er ikke det sentrale, det er funksjonsnedsettelsen som er det avgjørende, forklarer Kjetil Mujezinovic Larsen.

Han er professor i rettsvitenskap og var med i utvalget som undersøkte om vi kan ta inn FN-konvensjonen i norsk lov.

– Vi skal bort fra alt med behandling og paternalisme og over til hva skal til for at samfunnet skal kunne møte deg på en måte som lar deg fungere fullt ut i samfunnet på lik linje med alle andre, sier Larsen.

Da er det ikke lenger diagnosen som avgjør om du er beskyttet av disse menneskerettighetene. Det handler ikke om å ha fått tildelt diagnosen bipolar, om noen sier du har schizofreni eller om du blir gitt medisiner mot psykoser. Det som avgjør om du er omfattet av disse rettighetene er altså i FNs ord om du har «langvarig nedsatt kognitiv funksjonsevne».

Det tvinger oss – behandlerne, pårørende, samfunnet, systemet – til å se hele mennesket. Ikke diagnosen.

Og dette er nytt.

les også

"Du har 48 timer på deg til å klage"

Ikke bare et diplom på veggen

Det vil si – selve konvensjonen er ikke ny. Den er fra 2008. Norge ratifiserte den i 2013. Men den er ennå ikke en del av norsk lov, slik FN vil at den skal være. Regjeringen Støre har også sagt at de ønsker den tatt inn i loven.

Dersom FNs konvensjon blir tatt inn i norsk lov, blir den ikke lenge bare fine ord og et diplom på veggen, men noe vi faktisk må følge.

Vil det bety noe i praksis?

– Absolutt! Mye vil handle om bevisstgjøring og anerkjennelse av et mer helhetlig menneskesyn. Det vil være veldig viktig for de som er berørt å få den anerkjennelsen, og å få symbolkraften av dette inn i norsk lov. Det vil bli mer synlig for kommunene og for forvaltningen, sier Larsen.

Det er dessuten ikke sikkert at advokaten du bruker i dag – hvis du har en – kjenner til FN-konvensjonen. Den står jo ikke i lovboken på kontoret hennes. Men dersom den blir tatt inn i norsk lov, er advokaten nødt til å kunne den. Dermed kan du få bedre hjelp til å få det du har rett på.

les også erfaringsbloggen:

"Trusler om tvang er også tvang"

FN bekymret for norsk bruk av tvang

FN har litt å utsette på Norges praksis i dag:

De melder at de er «bekymret for at det i norsk rett ikke er god nok framdrift for å erstatte den medisinske modellen for funksjonshemming med en menneskerettslig modell. FN-komiteen anbefaler at Norge opphever alle lovbestemmelser som i) åpner for ufrivillig frihetsberøvelse på grunnlag av funksjonsnedsettelse og ii) lovbestemmelser som åpner for tvungen behandling av mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser eller med utviklingshemninger …

Med grunnlag i dette anbefales også at Norge stopper bruken av tvangsmetoder overfor mennesker med psykososiale eller kognitive funksjonsnedsettelser.»

Full stopp av tvang, med andre ord.

Da må vel Norge stoppe all bruk av tvang, eller?

– Det er én mulig tolkning av det FN sier. Men vi mener det er mer komplisert. For eksempel ved alvorlig anoreksi eller selvskading der pasientens ønske vil være å sulte seg – av og til er lidelsen slik at det eneste det frivillige vil føre til er destruksjon, sier Larsen.

Han forklarer at FN mener at alle mennesker skal ha tilgang til full beslutningsstøtte for selv å kunne treffe de beslutningene som er i samsvar med egne ønsker.

– I stedet for ufrivillig behandling skal du få den støtten du trenger til selv å velge behandlingene. Den som selvskader seg, vil kanskje ikke gjøre det hvis vedkommende får den støtten som er nødvendig for å forstå at skadingen kan resultere i død eller alvorlig skade, sier Larsen, men legger til en betenkning:

– Vi har ikke akkurat nok gode nok beslutningsstøttesystemer i Norge til å gå helt bort fra enhver ufrivillig behandling.

Inn i norsk lov

I februar 2025 avgjorde regjeringen at konvensjonen skal inn i menneskerettsloven.

– Med inkorporering av CRPD i menneskerettsloven gir vi det sterkeste signalet vi kan gi – menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser plasseres sammen med de andre menneskerettighetene som vi mener er mest grunnleggende. Det er her de hører hjemme, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Nå starter arbeidet med å utforme lovforslaget og å få sendt det over til Stortinget.

– Arbeidet med inkorporering er et stort arbeid. Nå skal vi jobbe så fort vi bare kan for å komme i mål. Jeg vet at mange synes dette har tatt lang tid, sier Jaffery i en pressemelding.

Samtidig kommer regjeringen med forslag til en ny tvangslov som senker beviskravet for tvangsbruk.

– Det vil gi rom for at flere pasienter som både har krav på og behov for behandling, kan få det, skriver de i en pressemelding.

Organisasjonen Mental Helse er kritiske:

– Å senke beviskravet vil kunne gi flere feilvurderinger og øke tvangsbruken, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.

– Det at det blir brukt tvang betyr ikke nødvendigvis at helsehjelpen blir bedre. Vi må satse mer på god og tidlig frivillig hjelp, fremfor mer bruk av tvang.

Han mener at det i dag ikke er rom for at man kan få hjelp om man ønsker det frivillig. Det finnes heller ikke nok plasser i psykiatrien om flere pasienter skal inn på tvang.

–  Vi starter i feil ende her. Forebygging, kommunale tilbud, behandlingsalternativer, styrking av poliklinisk tilbud og døgnkapasitet er faktorer som reduserer tvang, ikke et skjerpende lovverk, sier Minde Johnsen. 

les også:

Nesten annenhver døgnplass i psykiatrien er borte

---