Jakob Clason van de Leur forsker på utbrenthet. Han mener at vi altfor ofte legger ansvaret på den som er blitt syk, i stedet for å se på konteksten rundt: dårlig ledelse på jobben, it-systemer som ikke fungerer, familieliv. Å bare snakke om hvile blir for individfokusert, mener han, og det er ikke nok som behandling. Foto: Filip Jovicic / Uppsala Universitet

Diagnose: Utbrent. Medisin: Mening

– Å gi prestasjonsorienterte mennesker krav om å ikke å ikke ha noe krav blir en nær umulig oppgave. Det kan skape både frustrasjon og angst, mener psykolog Jakob Clason van de Leur

Han forsøker finne bedre behandlinger for utbrente.

Det har skapt debatt.

«Kjære forsker, ikke ta fra oss hvilen,» skrev en fortvilet og utbrent kvinne i et leserinnlegg rettet mot van de Leur tidligere i år. Mer om det senere.

– Mye av behandlingen mot utbrenthet er en slags shotgun-behandling, det er ofte lite spesifikt, man gjør mye samtidig. Og alle har akseptert dette med at man skal jobbe med å “hente seg inn” – det vi kaller “återinnhenting” på svensk – men det er et begrep som er ganske diffust, sier han.

Kanskje er det ikke bare hvile som skal til for den utbrente?

– Svaret er meningsfullhet

– En kollega spurte meg: Hvis du bare kunne bruke ett verktøy, én intervensjon på dine utbrente pasienter – hva ville du valgt?  Og det svaret visste jeg med en gang: det var meningsfullhet, forteller van de Leur.

I 10 år har van de Leur jobbet med utbrente og utmattede mennesker, som psykolog på en spesialenhet som behandler akkurat dette. De siste årene har han også jobbet både klinisk og som forsker.

Som kliniker hadde han sett at mye av behandlingen spesialistene kunne tilby var lite effektiv.

Som forsker ble han overrasket over hvor lite av behandlingen som er forankret i vitenskap.

For lite forskning på utbrenthet

Mye av teorien rundt utbrenthet er basert på bøker skrevet av klinkere, forteller han. Altså psykologer som kjenner problemstillingene og pasientene, men ikke har jobbet vitenskapelig med det. 

– Jeg var frustrert, for jeg fikk det ikke til å gå i hop, det her. Hver ny modul eller nøkkel man prøver vri om kommer med et nytt perspektiv og en ny behandling, det blir for rotete. 

Det var da forskerkollegaen kom med rådet: Hva om du bare kunne bruke én nøkkel?

– Om du var på en øde øy og bare fikk ta med én enkelt behandling? ler van de Leur. 

Mer seriøst: Hva hender dersom vi i stedet for å gjøre tusen litt tilfeldige ting fokuserer på én ting. Det kan gi en analyse og et perspektiv som vi kan teste.

Meningsløst pseudoarbeid og bullshitjobber

– Det er som om noen der ute finner på meningsløse jobber for oss bare for å se til at vi jobber, skrev antropologen David Graeber i essayet “On the phenomenon of Bullshit Jobs – A Work Rant” i 2013, som startet en debatt om arbeidslivet.

Arbeid har endret seg, og mange opplever jobbene sine som meningsløse.

Også i Skandinavia, der de to danske forfatterne Dennis Nørmark og Anders skrev om pseudoarbeid. De ser meningsløse arbeidsoppgaver og manglende identifikasjon med jobben som sterkt medvirkende til det økende sykefraværet.

Organiseringer og effektiviseringer, kontroll og målekultur har skapt “en mur av meningsløshet” mellom folk og den meningsfulle, verdiskapende delen av jobben. Pseudoarbeid fjerner arbeidsgleden og meningen for mange.

Selv har van de Leur lest mye eksistensiell filosofi under arbeidet med doktorgraden sin om utbrenthet, bøker om sammenhengen mellom opplevelse av mening og god helse.

– Utbrenthet er mye mer komplekst enn “sliten”, som mye av teoriene og behandlingene er bygget opp rundt, minner han om.

Fra «du må slappe av» til å jobbe med problemene

Doktorgraden endte i et 12 ukers-nettprogram for utbrente. Det er testet ut på 26 pasienter og skal testes videre i større skala nå.

I de 12 ukene skal pasientene jobbe med mening, hva som er viktig og verdifullt for dem.

– I stedet for å si “nå skal du sette grenser og slappe av ”, sier vi “vi tror du har de og de problemene” – angst, redd for å mislykkes, skjemme seg ut – og så fokuserer vi på det.

12-ukersprogram

Vent, sa du … 12 uker? Bare 12 uker?!

– Nei, det har jeg ikke sagt! ler van de Leur.

For programmet tar 12 uker, behandlingstiden kan ta lengre tid.

– Det er det vanligste spørsmålet jeg får: Er ikke 12 uker veldig kort? Men et internettprogram som dette må avgrenses, og mange av pasientene er overrasket over hvor mye de fikk med seg og hvor mye som traff, selv om flere var skeptiske i begynnelsen, sier han. Mange av de som deltok hadde vært sykemeldt en periode før programmet.

– Det er også viktig å presisere at vi ikke sier hvile er viktig, for mange vil det være viktig.

Ikke legg ansvaret på individet

Tilbake til debatten. Hvile eller ikke hvile?

Utbrente Hanne Håberg Mørk skrev i forskning.no:

“For mange er det å lære seg å hvile svært vanskelig, fordi kroppen er så proppfull av stresshormoner. Vi trenger så mange ulike typer hvile at det har utviklet seg flere begreper; hjernehvile, forebyggende hvile og reparasjonshvile.

Så ikke ta fra oss hvilen, forsker og psykolog Jakob Clason van de Leur. Jeg tror du mener godt, men det du sier kan få uheldige konsekvenser fordi NAV, legen og arbeidsgiver kan komme til å lytte til deg, fremfor å lytte til oss.”

– Det er fint med debatt. Det er det vi trenger, sier van de Leur, som svarte pasienten i en lengre kronikk, der han trekker fram at han ikke er uenig, men mener at det er et forenklet syn på stress, og at det får konsekvenser:

En ytterligere risiko med et forenklet syn på stress er at ansvaret legges på individet og den enkeltes fysiologi og evne til å slappe av.

Det er ikke slik at du trenger støtte og ferdigheter i hvordan du skal navigere blant høye arbeidsmengder, uklare roller og mål, ulikhet, dårlige ledere, livets puslespill, etiske konflikter, dårlige IT-systemer, høye krav til seg selv eller økende krav til administrasjon og dokumentasjon.

I stedet fremstilles det som om problemet er at du, midt i dette kaoset av motstridende krav, ikke har prioritert restitusjonen din tilstrekkelig mye.”

Mye av kritikken kommer ut av at man tenker at “dess mer behandling dess bedre». At det er en sammenheng mellom hvor mange timer og uker som blir brukt og hvor dypt man går, tror van de Leur.

Mer er ikke alltid bedre

Er ikke det litt samme tankegangen som blir kritisert i teoriene om meningsløst arbeid? At mange oppgaver og områder blåses opp fordi man har en ide om at jo mer man jobber, jo bedre blir resultatet?

– Jo, presis. Jo mer jo bedre. Det er en mekanistisk tankegang det kan være lett å sette seg litt fast i. Men det er jo motsatt – ved å avgrense og fokusere må man levere bedre. I dag er det som sagt litt “shot-gun”-preg på mye av behandlingen, og det er slitsomt for pasientene også.

Når hvile bare blir enda et krav du feiler på

Sett grenser, gjør yoga, lytt til koppen, hvil.

– Jeg kjente tidlig at jeg var frustrert med programmene vi bruker i behandling av utbrente i dag.  De er lite fleksible og ganske krevende og omstendelige for pasienten. Siden vi vet at mange som blir utbrente er prestasjonsorienterte, sitter altså psykologer og gir prestasjonsorienterte mennesker mer krav, nye områder de må “gjøre det bra” på, sier van de Leur oppgitt.

Det er et paradoks – å “senke kravene” kan fort bli et krav.

– Å gi prestasjonsorienterte mennesker krav om å ikke å ikke ha noe krav blir en nær umulig oppgave. Det kan skape både frustrasjon og angst, mener psykologen.

Et annet problem han trekker fram er det voldsomme individfokuset. Hvis man får beskjed om at det viktigste er at DU tar hensyn til DEG og DIN HELSE kan man fort blir ganske egosentrisk, ganske selvopptatt.

– I tillegg er det jo feil. Dersom du tas ut av kontekst, gjør yoga og selvhjelp i en periode og så må tilbake til samme kontekst vil det neppe hjelpe i lengden. Ikke hvis den konteksten er et stressende, meningsløst arbeidsliv.

Han mener at vi i stedet for å si at grunnen til at du er syk er at du ikke har jobbet nok med å hente deg inn og hvile, bør vi spørre:

Har du det bra? Kjenner du at arbeidet ditt er meningsfylt, at du vet hva du skal gjøre, ser du sammenhengene mellom dine egne verdier og organisasjonens verdier?

Meningsløshet -et nytt perspektiv på utbrenthet

Meningsløshet er bare én sak, men ikke en liten sak. Mening er viktig for mennesker.

– Jeg sier ikke at dette er Den Eneste Måten å behandle utbrenthet på for absolutt alle. Men det er et nytt perspektiv, og et som viser gode resultater, minner han om.

Nå skal metoden testes videre, og bredere, på flere. Van de Leur jobber med en artikkel som skal inn i et vitenskapelig tidsskrift. Og forskningen har fått mye oppmerksomhet, blant annet i norsk presse.

Det synes den svenske forskeren er “jättekul”.

– Det kjennes som om dette har truffet en underliggende frustrasjon hos mange, sier han. – Dette at vi har så lite konkret rundt utbrenthet og at det ender i en sånn “ta bort alle krav og ro ned” – samtidig som det ikke holder som forklaringsmodell. Eller behandling.

– Alle snakker om stress


Hva håper du forskningen din kan bidra til?

– Målet for forskningen er først og fremst å finne bedre forståelse for og mer effektiv behandling for utbrenthet, så flere kan få hjelp. Men en annen ambisjon er å endre samtalen om dette. Vi lever i en tid der alle snakker om stress og mange kjenner seg stressede. Samtidig bruker vi begreper som alle har blitt vant til, men som er veldig uspesifikke: stress, hvile, hente seg inn, det er veldig uspesifikt og det skaper nok en del uhelse.


Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her: