Jeg går til trygdestreik!
To ganger opplevde jeg at min lønn ble satt ned!
Ett hundre mindre i timen, og sjefen fikk fred.
Jeg ba om forklaring, og dette er svaret jeg fikk, hun svarte kontant uten smil, med et gledesløst nikk:
– Polske arbeidere tilbyr å gjøre det samme.
Tidene også for meg er blitt dyre og stramme.
Nå koster en flytur til Sveits nesten seks tusen penger!
Jeg har ikke råd til å overbetale deg lenger!
Jakub som jobber for nabo’n tar bare det halve.
Dessuten er han så flink, ja det sier de alle!
En ektefødt gartner, han kan det til punkt og til prikke.
Mens du er jo selvlært!
– Jeg godtar det ikke!
Du tar fra meg smøret på brødet og saltet på toppen!
Jeg fortsetter enda å slave, og henge i stroppen.
Jeg jobber dessuten i Oslo kommune, i blant.
To ganger i uka som regel, og sliter konstant.
Jeg får lite lønn, bare fem hundre og femti per vakt.
Honorar blir det kalt. – Du tar oppdrag, var det som ble sagt.
Jeg følger opp eldre personer som har fått demens.
Det er fint, med har også en slitsom og lei konsekvens
Hvis brukeren ikke kan møte til tiden vi sa, må jeg reise hjem, og jeg får ikke lønnen min, da.
Og sykelønn, penger i ferien, og litt til pensjon,
er ikke goder som tilfaller meg som person.
I syv år har dette vært jobben jeg liker og kan.
Likevel tjener jeg ingenting, går dette an?
Hvor kan jeg organiseres som trygdet i dag?
Hvem er min støtte, og hvor er mitt arbeidslag?
Jeg spurte jo LO, men fikk ikke melde meg inn:
Det kan du glemme, du får jo den trygden din.
Du jobber vel ikke som trygdet, da er du jo sjuk!
Arbeiderbevegelsen følger en viss skikk og bruk.
Vi vil ikke organiseres med sjuke som deg,
som sitter på ræva i sofaen og snylter i vei.
Arbeidsfolk preges av stamina, styrke og slit
Folk fra den laveste klassen må ikke se hit.
Jeg vet at som trygdet med jobb, ser man ned på meg støtt.
Det gjør meg så sinna, men også så inderlig trøtt.
Slitere er vi jo alle, men jussen er klar:
Lik lønn for strevet er rettigheten vi har.
Jeg går nå til streik, og den streiken blir slitsom og hard.
Mest for meg selv, tror jeg, tenk på all tiden det tar
før noen merker at jeg har gått hen og lagt ned.
Når trygdede streiker, så varer problemene ved.
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen i streik?
Jeg føler meg skamfull, udugelig, plagsom, og veik.
Jeg tror ikke staten vil innfri mitt krav om mer trygd.
Jeg trengs ikke her i det landet som nordmenn har bygd!
Jeg er kun en utgift, men nøyer meg bare med litt,
Likevel krever jeg det som er rettmessig mitt:
Råd til å drømme om bolig og ferie og klær,
rett til å føle meg verdsatt som medborger her.
Hvis «sliter» er tittel’n som gir deg din tilgang på kred,
kan jeg også skilte med dét at jeg ofte var redd.
Min jobb var å kjempe meg fri ifra psykiske sår.
Det tok mange krefter og penger. Det tok mange år.
Jeg endte som ufør fordi det var eneste vei.
Med uførhet følger det rettsløshet, bare spør meg.
Hvis alle vi trygda går sammen og brøler et brøl,
blir svaret fra Norge:
– Bli friske, jobb sjøl!
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
