Jeg gir deg fri
Vi er to venninner,
som har tullet, ledd og lekt
Nå er jeg blitt ditt slitsomme veldedighetsprosjekt
Vi var alltid venner
Du ringte meg i blant
Nå ser du meg som syk, det føles trist og rart, men sant
Du så meg skli og falle
Slik oppsto det en kløft
At du aldri inviterer meg er både tungt og tøft
Du sender meg en gave
når julen setter inn
Takk, jeg setter pris på det, venninnen min!
Gaven som du gir meg
kan varme meg en stund
Men det at jeg må gråte har sin helt konkrete grunn
Jeg lengter etter nærvær
og felleskap, og prat
og blikk, og smil, og latter over hjemmelaget mat
Jeg savner det å møtes
til lunsj på en kafé
Hvorfor får jeg ikke lenger oppleve det?
Du gråter når du ser meg
Du savner den jeg var
Når du spør hvem jeg er nå, da har jeg ingen svar
Jeg prøver jo å lete
etter tegn dypt i meg selv
Er det så min egen skyld allikevel?
Er det at jeg ikke helt
forstår hva du vil ha?
Når jeg skriver, blir du bare veldig sliten, da?
Trenger du venninner
som er sterkere enn meg?
Er det at jeg tynger og belaster deg?
Jeg vet jeg ikke burde
klamre meg til deg
Men jeg trodde veldig lenge at du trengte meg
Jeg har vel nå, omsider,
forstått, og tatt det inn
Vennskapet gled over; du ble støttespilleren min
Du ser meg som en trengende,
en plikt, mer enn en venn
Relasjoner trenger pusterom og vingespenn
Å foldes ut i vennskap
er ikke mulig nå
Jeg har i det siste begynt å tenke på
å gi deg fri fra ønsket
om at du er der for meg
Det handler om å vokse opp og frigjøre seg
Jeg ringer ikke deg, mer
Jeg holder ikke ut
at du føler at jeg bruker deg som trøsteklut
At jeg så på deg som hjelper
i tillegg til en venn
gjør at vi dessverre ikke møtes mer igjen
Så takk for mange godord
Du støttet meg så bra
Nå ønsker jeg for deg de beste venner du kan ha
Venner du kan le med
Folk med vett, og kraft og driv
Å miste deg som venn er selve sorgen i mitt liv
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
