Medisinfritt:- Handler om retten til å velge

Jeg har hatt tro på at det er mulig å ikke bruke medikamenter. Men jeg har mye angst og er rastløs. Jeg har trodd at det å slutte med medisiner, kan ha effekt på meg. Jeg ble ikke syk, ikke på den måten som når jeg har vært innlagt på sykehus. Men jeg, jeg begynte å få problemer. Jeg begynte å føle meg mer forvirret. Så jeg begynte på medisiner igjen. Men tanken dukker opp nå og da, at det er mulig å leve uten medisiner.»

Pasient til forsker

Medikamentfritt Behandlingstilbud på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø er i dag et av noen medikamentfrie tilbud i Norge. Det er et behandlingstilbud til personer som ønsker behandling uten medisiner, eller hvor medisiner ikke tar stor plass. For noen vil dette innebære hjelp til nedtrapping, dersom de bruker medisiner fra før.

Prioriterte grupper er pasienter med psykoselidelser eller bipolar lidelse. Tilbudet ble opprettet etter press fra ulike brukerorganisasjoner som ønsket et alternativ til den tradisjonelle behandlingen med medikamenter.

les OM Kunstterapi:

– Det er umulig å ikke være ærlig i kunsten

Forsker på medikamentfritt tilbud

I noen fagmiljøer er medisinfri behandling kontroversielt. Det er påpekt at de fleste retningslinjer for behandling av psykose anbefaler bruk av antipsykotika som en del av behandlingen. Og forskningsbaserte resultater av medisinfri behandling har vært mangelvare.

Psykolog Elisabeth C. Klæbo Reitan har gjort noe med det. Siden 2021 har hun forsket på avdelingen på Åsgård. Den erfarne psykologen har gjennomført flere undersøkelser som forteller om pasienter og ansattes erfaringer med det medikamentfrie behandlingstilbudet på UNN.

Hun har undersøkt følgende:

• Hva er pasienters begrunnelse for ønsket om et medikamentfritt behandlingstilbud og hvilke forventninger hadde de i forkant av behandlingen?

• Hvordan har pasientene erfart det medikamentfrie behandlingstilbudet og hva mener de kjennetegner dette tilbudet sammenlignet med annen behandling?

• Hvilke erfaringer har ansatte og behandlere med oppfølging og behandling av pasienter i medikamentfritt behandlingstilbud?

skriveterapi:

– Skriving kan være både kunst og medisin

– Handler om retten til å velge

Hovedresultatene fra studiene viser at «medisinfritt» ikke betyr fravær av medisinbruk, men handler om pasientenes rett til å velge behandling.

Psykolog Christine Nyquist er leder for Medikamentfritt Behandlingstilbud på UNN i Tromsø.

– Det er ikke vanskelig å få medisiner i dag. Men medisiner er ikke for alle. Akkurat som at medisinfritt heller ikke fungerer for alle. Til syvende og sist handler det om retten til å velge, sier Nyquist.

dyreterapi:

– Det bygger en helt ny tillit

– Som å være pasient i en svingdør

Klæbo Reitan har gjennomført intervjuer med 19 personer som mottok behandling fra avdelingen i perioden januar 2017 til oktober 2021.

Pasientene har vært inn og ut av ulike behandlinger i mange år. Behandlingen har inkludert medikamenter. Pasientene opplever ikke at det alltid hjelper.

Flere deltakere i undersøkelsen bruker uttrykket «å være på lager» når de beskriver behandlingen.

«Jeg føler det er brannslukking. jeg har følt som å være pasient i en svingdør. Kommer tilbake igjen og igjen … På et lagringssted … de var hyggelige og søte. Det var ikke problemet. Men det var ingen mål og ingen mening i det hva de gjorde … det var bare å være der … og få massevis av medisiner»

Pasient

Noen pasienter forteller om medisiner som hjelper, men som likevel ikke gjør noe med årsaken til problemene.

«Ta en pille og bli frisk. Men det fungerer egentlig ikke sånn … jeg antar at jeg er som alle andre, og vil ha en enkel løsning noen ganger … Kanskje handler det om håp, som noen er flinkere til å selge håp sammen med kjemikaliepakken som kommer rundt.»

Pasient

Forskeren forklarer at pasientene ønsker å klare seg uten medisiner fordi de:
• Opplever manglede effekt av medisiner

• Frykter å ha blitt feildiagnostisert eller ikke fått riktig behandling

• Sliter med bivirkninger av medisiner, som vektøkning, tretthet, mangel på følelser og kreativitet

• Ønsker å prøve nedtrapping i trygge rammer

Pasientene har samtidig ambivalente følelser og tvil knyttet til nedtrapping. Det er mye frykt knyttet til å slutte med medisiner. De er redd for at det ikke skal fungere i hverdagen.

For mange er det snakk om å forsøke å bruke mindre av noe som er blitt dem fortalt at de må bruke resten av livet.

«Jeg er redd for å bli syk igjen … redd for å miste hva jeg har oppnådd … bekymret og blir nervøs for at ting vil … falle fra hverandre … at alt jeg har vært jobber for, vil gå seg vill»

Pasient

skriveterapi

Prøv det selv: – La papiret ta imot grublingen

Får følelsene tilbake

Ikke alle får det til å fungere uten medikamenter, men felles er at de setter pris på muligheten til å få hjelp til å prøve å leve et liv uten medisiner.

Og hva opplever de underveis i behandlingen? Noen erfaringer går igjen, forteller forskeren:

• Opplevelse av følelsesmessig oppvåkning og får en dypere forståelse av deres sanne jeg.

• Tro på egne evner og dømmekraft, men samtidig savn av tiden da andre tok avgjørelser.

• Verdien av å være del av et team. Utvikling av sosiale ferdigheter, samarbeid mellom pasienter og ansatte, og nettverket rundt personen lokalt/hjemme.

• Opplevelse av uro. Forsterket angst, frykt og en gjennomgripende følelse av sårbarhet.

Flere pasienter forteller at de opplever at de får følelsene tilbake:

«Den største endringen er følelsesmessig … Tidligere kjente jeg ikke følelsene mine. For eksempel viste jeg ikke hvordan det er å være sint. Men nå er følelsene mine sterke, som et menneske, og hvis jeg leser noe på mobilen min, eller i en artikkel, kan jeg ikke skjule det. Jeg kan ikke skjule noe i ansiktet mitt … du kan enkelt lese ansiktet mitt. Det var ikke mulig før, jeg hadde ingen mimikk.»

Retten til å oppleve smerte

Spesialsykepleier Tore Ødegård er fagutvikler på Medikamentfritt behandlingstilbud på UNN.

– Bare det å skulle stole på seg selv er med andre ord en krevende øvelse, sier Ødegård.

Han har mer enn en gang latt seg imponere og berøre av hvordan pasienter har håndtert å få tilbake følelseslivet som de har mistet som følge av medisinbruk.

– De må våge å vende seg mot det som er vanskelig. Det krever mye av den enkelte og av omgivelsene. Pasienters toleranse for ubehag og vanskeligheter har imponert meg, sier Ødegård.

Medisinfri behandling handler ikke om å være i mot medisiner. Det handler om muligheter til å velge den behandlingen man selv har mest tro på. Medisinfrie enheter betyr ikke at brukeren blir nektet medisiner. Det betyr at medisiner ikke er en viktig del av behandlingen som tilbys.

Fra Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud

– Jeg ble sett som den personen jeg er

Så hvilke alternativer til medisiner finnes? Klæbo Reitan forteller om pasienter som snakker om behov for omsorg, trygghet og om å bli møtt som et helt menneske.

«Jeg ble sett på som den personen jeg er. Ikke diagnosen jeg hadde … For meg var det den viktigste delen av behandlingen…»

Pasient

Recoveryverksted er en viktig del av tilbudet her ved Universitetssykehuset i Nord-Norge: Fysisk aktivitet, kunstterapi, recovery gjennom musikk og mindfulness-øvelser. I tillegg kommer individuelle samtaler.

– Det handler om å finne strategier for å leve med psykiske vansker og strevsomme liv, forteller Ødegård.

Klæbo Reitan opplever at deler av timeplanen bygger på det hun karakteriserer som godt, gammeldags miljøterapeutisk arbeid. De positive tilbakemeldingene fra pasientgruppa bør få flere til å igjen se på denne måten å jobbe på, oppfordrer psykologen.

– Det er enkeltmennesker vi snakker om

Klæbo Reitan opplever at pasientgruppa primært er opptatt av hvordan de kan fungere best mulig.

– Det viktigste for dem er å ha et godt liv. Ingen vil absolutt ha medisiner, men viser det seg at de ikke klarer seg uten medisiner, er det også ok, sier hun.

Uavhengig av hvilken side man står i den faglige debatten om medikamentfritt tilbud, mener Klæbo Reitan at det er avgjørende å bygge broer mellom fagdisipliner og legge til rette for dialog på tvers av tradisjoner.

Hun mener at man i helsevesenet har et etisk ansvar for å evaluere tiltak som er satt i gang. Hun mener også at de som jobber innenfor psykisk helse og rusfeltet kan lære av erfaringene som er gjort i Tromsø.

– Vi må lytte til det pasientene sier. Vi kan ikke administrerer oss bort fra at det er enkeltmennesker vi snakker om. Det er nødvendig med skreddersøm. Men når skreddersøm skal møte effektivisering og standardisering, må vi gjøre det med klokskap. Når fokus er på administrasjon og logistikk, risikerer vi å miste det som var så viktig. Det skal kanskje ikke så mye til, men det skjer ikke av seg selv, sier Klæbo Reitan.

Truet med nedleggelse

Da det medikamentfrie behandlingstilbudet for personer med alvorlig psykisk lidelse åpnet i Tromsø i 2017, var det unikt i Norge. Høsten 2023 sto tilbudet i fare for nedleggelse som følge av omorganisering ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Klinikkledelsen foreslo å erstatte enheten med et ambulant konsultasjonsteam, noe som møtte kraftige protester fra ansatte, pasienter og brukerorganisasjoner.

I juni i fjor ble det vedtatt å videreføre tilbudet som en recoverybasert døgnenhet med åtte plasser, hvorav tre blir definert som regionale medisinfrie plasser og de øvrige blir definert som døgnplasser i lokal DPS. Det er forventet oppstart av drift i nytt format etter sommeren i år.

Christine Nyquist og Tore Ødegård opplever at de ble hørt i prosessen.

– Jeg er entusiastisk med tanke på videreutvikling av det medisinfrie tilbudet som del av recovery-avdelingen. Det er åpenbart at på en slik avdeling er det mulig å velge medisinfritt, uavhengig av om det er satt av tre eller åtte plasser til det, sier Nyquist.

Også Ødegård tolker vedtaket slik.

– Vi er bedt om å etablere en recovery-avdeling. Grunntanken er at pasienter i større grad kan velge behandling selv. Vi skal styrke pasientens selvbestemmelse. Om det innebærer medisiner eller ei, er opp til dem, sier han.