Dyreterapi: – Det bygger en helt ny tillit

– Jeg tror at de fleste som jobber med dyreassistert terapi selv har søkt trøst hos dyr på ulike måter, forteller Kathrine von Tangen og fortsetter:

– Selv har jeg vært omringet av dyr fra jeg var bitteliten, og har alltid hatt med meg venner i stallen. Noen har hatt det vanskelig og slitt med sine ting. Da har jeg sett hvor stor effekt det har å være med å stelle og rydde, og bare det å være nær en hest.

En kald, nysgjerrig snute i en småklam håndflate. Brune, tillitsfulle øyne som ser uten å dømme. Uten noen forventninger, annet enn kanskje en godbit eller en kos. Følelsen av ru, småbølgete pels mellom fingrene. En varm, pustende kropp som kan være helt inntil. Å bli bevisst på seg selv, hvor man selv starter og slutter, uten at det er ubehagelig. Bare kjenne at man selv har en kropp, og kan puste og synke inn i roen som det høyst levende vesenet ved siden av bringer med seg.

Møter mennesker på sitt svakeste

Relasjonen mellom mennesker og dyr strekker seg titusener av år tilbake i tid. Og mens man lenge har visst om og kjent på de positive effektene av det å være rundt kjæle- og husdyr, har det de siste tiårene kommet stadig mer forskning som bekrefter hvor gunstig denne kontakten kan være både for den fysiske og mentale helsen til oss tobeinte.

Von Tangen er en del av et lite, men voksende miljø i Norge av terapeuter og pedagoger som innlemmer dyr i sin arbeidshverdag. De sertifiserte ekvipasjene finner du blant annet på skoler, sykehus og sykehjem. Med bakgrunn som miljøterapeut og med tilleggsutdanning i dyreassisterte tiltak, arbeider von Tangen og den engelske setteren Santino mye i barnevernet.

– Santino er en veldig mild bestefar-figur. Han er også en omplasseringshund som har hatt noen tøffe opplevelser før han kom til meg. Ved å fortelle om hans fortid, kan vi sette ord på og snakke om vanskelige ting med ungdom som har opplevd noe av det samme, sier hun og utdyper:

– Mange av de jeg møter står i en veldig vanskelig situasjon. De har kanskje ikke så mye tillit til voksne fra før, og får plutselig nye personer de må forholde seg til, og lære å stole på. Ved å snakke om Santino og hans historie, og vise at det har gått bra, kan vi også vise at det er verdt å gi livet en ny sjanse, at det er mulig å få det bedre. Det oppleves som veldig verdifullt.

Les også:

Medisinfritt: – Handler om retten til å velge

Hesteterapi for spiseforstyrrelser

Von Tangen står også bak Dyreassisterte Tjenester, som formidler sertifiserte team. Her jobber flere med spiseforstyrrelser, da med hest.

– Her vil jeg si at resultatene er helt fantastiske. For mange av dem som får hjelp av teamene våre er dette siste utvei. De har vært i systemet lenge og har stått i dette i mange år. Så opplever de å komme til et sted som er tilrettelagt for den type problematikk, der hesten gjør veldig mye av jobben.

Den menneskelige terapeuten er med og fasiliterer og stiller de riktige spørsmålene.

– Å jobbe med hest på denne måten bygger en helt annen tillit. Tilbakemeldingene er at pasientene føler seg trygge og mer ivaretatt. Da er man også mer åpen for å begynne å jobbe med å bli bedre.

Skolevegring og mestringsfølelse

Følelsesregulering, mestring og selvfølelse er også noe som pedagogen Susanne Rueness Espeseth arbeider med på både en skole og på sykehus, sammen med sine tre terapihunder.

Karma og Aiva er golden retrievere av jaktvarianten, og deltar aktivt i undervisningen på skolen der Espeseth jobber. Uansett om det er å hjelpe elevene med å bli bedre til å lese ved å lese til hundene, eller rett og slett følge med i timen.

– Vi har hatt en klasse som har vært svært utfordrende for lærere. Det har vært nærmest umulig å få hele klassen til å være engasjert og til stede samtidig. Jeg tok med hundene mine inn og var helt tydelig på mine forventninger. Man kan for eksempel ikke bråke like mye når de er og må ta mer hensyn, forteller hun.

– Og vi fikk en helt magisk time, der alle deltok. Det er så enkelt som at elevene hadde lyst til å være der og være med på grunn av hundene, og det ga større motivasjon for å høre på beskjeder. Senere kunne andre lærere bruke dette som eksempel – vi vet at dere kan – og fått til bedre resultater.

Skolevegring er en annen og høyaktuell problemstilling der dyreassistert terapi viser seg å ha god effekt, ifølge Espeseth.

– Jeg har hatt en-til-en-undervisning én time i uken med flere elever som har slitt med høyt sykefravær og skolevegring. Det er helt utrolig hvor mye den ene timen skal ha noe å si. Det lyser opp både den dagen, og gjør at man ønsker å være på skolen ellers.

Bruker kroppen mer sammen med hundene

På Sørlandet sykehus er hundene inne på barne- og ungdomsavdelingen hver tirsdag.

– Vi skal spre glede. Samtidig arbeider vi med noen konkrete problemstillinger. Noen av barna trenger å trene seg opp fysisk, så da kan vi for eksempel holde på med å gjemme en ball. Vi vet at det å jobbe med hund på denne måten gir høyere motivasjon og gjør at man husker bedre. Man lærer også fortere, og bruker kroppen mer.

Det er heller ingen tvil om at sykehushundene er populære, både blant de voksne og de unge pasientene.

– En av dem vi har besøkt mye på barneavdelingen hadde fått permisjon fra sykehuset da vi skulle komme. Å få komme hjem pleier egentlig å være det som alle ønsker. Her lurte pasienten på om det var mulig å stikke innom sykehuset igjen, bare for å hilse på hundene.

Nærkontakt med dyr gir trygghet

Dyreassistert tiltak og den nærkontakten den gir med dyr, gjør en terapisetting mer varm, vennlig og tilgjengelig, tror Kathrine von Tangen.

– Samfunnet vårt har blitt kaldere enn det har vært før. Det er flere som er ensomme, og det er mindre fysisk kontakt og klemmer, spesielt etter korona, sier hun og utdyper:

– Å kunne ta på et dyr og gi det ubetinget kjærlighet gjør noe med deg, spesielt når man får en respons. Jeg tror det er vanskelig å gjenskape det samme trygge rommet, og den varmen og aksepten i vanlig terapi, der du kommer inn og setter deg på en stol. Derfor tror jeg også at dyreassisterte tiltak fungerer så godt.

---