«Catch up friendships»: Når vennskap blir et gjøremål

– Jeg tenkte umiddelbart at her har jeg syndet, for det er lett å tenke at oj; er det sånn venn jeg er blitt? For ofte føles det sånn, at vi bare stikker innom hverandre med en kaffe eller vin eller telefon nå og da og må høre status i livet siden sist, forteller Malene Vilnes-Bakke.

Malene har skrevet bok om vennskap og kan i så måte kalles vennskapsekspert, men den tittelen vil hun helst ha i hermetegn.

– Til tross for at jeg er «ekspert» og skrev bok om det, må jeg hente meg inn minst like ofte som alle andre, sier hun.

Men begrepet catchup-vennskap, som har bredt om seg i sosiale medier de siste månedene, har gjort at hun har gått i seg selv og undersøke sine egne vennskap.

– Etter noen samtaler med vennene mine fant jeg ut at det ikke stod så ille til (jeg fikk også benytte anledningen til å få i gang noen besøk), men det tegnet seg også et mønster! For den harde kjernen med venner klarer jeg å holde meg jevnt oppdatert på, og de blir også de som jeg prioriterer i dette hektiske voksenlivet. Mens med de som kanskje ikke er av de aller nærmeste merker jeg det sklir ut. Jeg har venner jeg ikke har snakket med på et halvt år og som jeg ikke aner hvordan har det. Så ja, jeg lever selv med sånne vennskap.

Bokomtale:

Vennskap for voksne

De fleste av oss har mennesker å møte, meldinger å svare på og avtaler i kalenderen. Likevel mangler mange relasjoner som faktisk bærer dem psykisk. Fenomenet catch-up friendship beskriver vennskap som lever på sporadiske statusoppdateringer, snarere enn kontinuitet, nærhet og emosjonell trygghet.

Hva gjør denne typen vennskap med oss – og hvorfor har de blitt så vanlige?

For å forstå hvorfor slike vennskap har blitt utbredt, må vi ifølge sosiolog og forsker Marja Aartsen løfte blikket fra individet og se på strukturen rundt oss.

– Catch-up vennskap speiler en større endring i hvordan relasjoner organiseres i voksenlivet. Digitalisering og sosiale medier har gjort det mulig å holde kontakt med langt flere mennesker enn før. Vi er også langt bedre informert om hverandres liv.

Sosiologen peker på at mange i dag følger livene til mennesker de sjelden møter fysisk.

– Du kan vite mye om hva som skjer i livet til en gammel venn uten å ha snakket med vedkommende på måneder eller år.

Denne informasjonsnærheten kan gi en følelse av kontakt, men også gjøre den faktiske relasjonen tynnere.

– Når du allerede opplever at du vet hvordan den andre har det, kan behovet for å møtes kjennes mindre presserende. Da reduseres kontakten lett til oppdateringer.

Malene kjenner igjen beskrivelsen, men mener at det også kan handle om overganger og faser og å akseptere at vennskap endrer seg.

– Det er litt sånn det er å bli voksen, at ikke vennskap er like altoppslukende, eller at man også utvider vennekretsen og slik får mindre tid til de vennene man har hatt til nå, mener hun.

Å ha catchup-vennskap i faser trenger ikke være krise.

– Men i verste fall blir etter hvert flere av vennskapene våre så lite prioritert fordi alt annet kommer først at vi i stedet for å holde vennskapet ved like får catch up friendships på den måten at vi ikke sjekker inn ofte nok hos hverandre og dermed bruker den tilmålte tiden vi har satt av til vennskap i kalenderen (plottet pliktskyldig inn for tre måneder siden) på å oppdatere hverandre på «overskriftene» i livet siden sist.

Kontakt blir informasjon

Digital kommunikasjon har ifølge sosiologen endret ikke bare mengden kontakt, men også kvaliteten.

les også:

Hvor mange venner trenger du egentlig?

– Hva gjør det med relasjoner når mye av kontakten foregår via tekst og sosiale medier?

– Vi skriver kortere, ringer sjeldnere og mister mye kontekst. Tekst gir verken tonefall eller ansiktsuttrykk, og det gjør relasjoner mer sårbare for misforståelser.

Dette gjelder særlig for mennesker som allerede er usikre.

– I tillegg blir vi vurdert kontinuerlig – gjennom likes, reaksjoner og synlighet. Før var det primært de nærmeste som hadde meninger om deg. Nå er det hele nettverket.

Hun beskriver dette som en form for konstant sosial sammenligning, som kan skape både stress, utilstrekkelighet og følelsen av ensomhet.

3 former for ensomhet

Sosiologen er opptatt av å nyansere ensomhetsbegrepet. Hun snakker om tre former: sosial, emosjonell og eksistensiell ensomhet.

– Sosial ensomhet handler om mangel på nettverk, at man savner mennesker å gjøre ting sammen med. Emosjonell ensomhet er savnet av én nær relasjon – en venn eller partner – som man kan dele det personlige med. Mens eksistensiell ensomhet er mer grunnleggende – man føler seg løsrevet fra samfunnet eller tiden man lever i.

Catch-up friendships kan bidra til at alle disse formene for ensomhet forblir uadressert.

– Man kan ha mange bekjente og likevel mangle det som faktisk beskytter psykisk helse.

– Fullt mulig å være ensom i flokk

Psykolog Janette Røseth møter dette i klinisk praksis.

– Hvordan påvirker denne typen vennskap psykisk helse?

– Det er viktig å nyansere. Catch-up-vennskap er ikke nødvendigvis problematiske i seg selv.

I perioder kan de være det eneste man har kapasitet til. Småbarnsliv, sykdom og krevende jobber kan gjøre jevn kontakt vanskelig.

– Hvis relasjonen i bunn er trygg, kan også sjeldne møter oppleves nære. Sårbarheten oppstår når de fleste relasjonene er overfladiske. Da kan man sitte igjen med følelsen av å ikke ha noen som faktisk ser en.

Hun oppsummerer det kort:

– Det er fullt mulig å være ensom i flokk.

– Å bli sett jevnlig er en beskyttelsesfaktor

Dette blir særlig tydelig når mennesker får det psykisk vanskelig.

– Hva skjer når mennesker i krise primært har catch-up-vennskap?

– Da er det ofte færre som oppdager at noe er galt. Hvis kontakten er sjelden og samtalene holder seg på overflaten, er det også færre muligheter for å vise sårbarhet.

Årsakssammenhenger er sjelden entydige, ifølge psykologen.

– Ble du deprimert fordi du var ensom, eller ble du ensom fordi depresjonen gjorde at du trakk deg unna? Ofte virker dette sammen. Å bli sett jevnlig er en viktig beskyttelsesfaktor.

Psykologen peker på at profesjonelle hjelpetjenester og likepersonstilbud kan fungere som en viktig overgang når relasjonelle nettverk svikter.

– Det å bli møtt av et annet menneske, også i en anonym samtale, kan redusere følelsen av total ensomhet og gjøre det lettere å ta neste steg.

Frykten for å være til bry

Ifølge psykolog Røseth handler mye av voksen ensomhet om frykt.

– Hvorfor ber vi så sjelden om mer nærhet?

– Mange er redde for å ta plass. Redde for å virke krevende. Redde for avvisning. Derfor nøyer vi oss ofte med relasjoner som føles trygge, men ikke nødvendigvis nære.

Hun mener voksne ofte overvurderer hvor belastende de er for andre.

– Når noen sier de ikke har kapasitet, handler det som regel om livssituasjon – ikke om deg.

Å gjøre et catch-up-vennskap dypere handler ifølge Røseth ikke nødvendigvis om hyppigere avtaler.

– Ofte er inngangsporten til nærhet å være sammen i hverdagen. Lage middag, gå en tur, gjøre noe praktisk side om side.

Det krever fleksibilitet – og vilje til å møte den andre der de er.

– Hvis noen har det travelt eller er i en krevende livsfase, kan nærhet også handle om å hjelpe, ikke å kreve. Å være til stede på den andres arena, uten forventning om at relasjonen skal «gi noe tilbake» der og da. Vennskap er ikke alltid symmetriske. I perioder gir én mer enn den andre, det er helt normalt. Ofte er det nettopp slike faser som avgjør om et vennskap får dybde, påpeker hun.

Er det lov å gjøre det slutt med en venn?

Ikke alle vennskap lar seg fordype – og ikke alle bør det. Røseth bruker det hun kaller en trafikklysmodell for å vurdere relasjoner.

– Etter samvær kan du spørre deg selv: Føler jeg meg mer regulert og energifylt, mer eller mindre uendret – eller tappet?

Over tid vil dette danne et mønster.

– Vennskap som stort sett gir energi kan forstås som «grønne». De nøytrale er «gule». Men hvis en relasjon over tid oppleves som «rød» – og lite veier opp for belastningen – er det lov å gi slipp. Noen ganger kan en ærlig samtale endre dynamikken. Andre ganger er det riktige å bruke kreftene et annet sted.

Både sosiologen og psykologen er samstemte: Noen vennskap er ment å være lette, sporadiske og uforpliktende. Problemet er ikke at catch-up friendships finnes. Problemet oppstår når de er det eneste vi har – og vi later som det er nok.

Og her er Malene kanskje likevel en ekspert, for dette har hun tenkt nøye gjennom:

– Jeg er så heldig å kjenne mange, og jeg har mange jeg elsker. Det er ikke alle forunt. Så for min del har jeg kjent på at jeg ikke kan prioritere alle jeg virkelig skulle ønske jeg skapte gode stunder med oftere. Det kommer av at både jobb og familie for meg har fått mye fokus. Det er absolutt noe jeg er bevisst, men jeg har kommer frem til at for min del ble det en periode så mye å gape over at jeg ikke klarte å være til stede noen steder. Dermed ble tilstedeværelse og kvalitet og fokus noe jeg satte høyt på min liste for hvordan leve livet godt. Det har gått på bekostning av noen vennskap til fordel for at andre er blitt styrket. Det kan gi masse dårlig samvittighet, men man må nesten spørre seg hva som er aller viktigst. Da blir det til at noen vennskap eller kanskje aller mest bekjentskap som kunne blitt vennskap ender som nettopp å catche up når vi møtes og gjerne møtes tilfeldig. Det har jeg lært meg å leve med og heller akseptere enn å kjempe i mot.

---