Vennskap er viktig. Men hvor mange venner trenger vi egentlig?

– Vi sier ofte at vi gleder oss til å bli gamle, for da har vi tid til hverandre!

Det sier Malene Vilnes-Bakke (39) og bestevennen Camilla Norstrand (39) mens de ler. De sitter hjemme foran hver sin datamaskin, fire timer unna hverandre, og snakker med Mental Perspektiv om vennskap.

De to har vært venner hele livet, fulgt hverandre i tykt og tynt siden de møtte hverandre som små jenter i barnehagen, for 37 år siden.

Hvor mange venner trenger man egentlig?

Det er ikke til å stikke under en stol at mange kjenner et press fra samfunnet rundt seg om at man må ha masse venner for å ha det bra. På sosiale medier florerer det dessuten med glansbilder av vennegjenger som smiler, kanskje noe påtrengt, inn i kamera. Det kan ofte virke som om «alle andre» har så mange venner.

les også

Spør psykologen: Er jeg blitt ghostet av vennen min?

Men hvor viktig er egentlig antall venner? For å finne svar på det, har vi snakket med Ida Rolfsnes, psykolog i Kry.no.

Hun forteller at vennskap er et tema som hyppig dukker opp i terapirommet.

– I dagens moderne samfunn med sosiale medier har vi muligheten til å bokstavelig talt legge et filter på livet og fremstille det slik vi ønsker at livet skal se ut eller slik vi tror andre mener livet burde se ut, sier Rolfsnes.

– Satt på spissen kan det videre virke som om antall «likes» telles hyppigere enn antall gode øyeblikk med de vi har rundt oss.

Psykologen mener dette kan lede oss inn i et bekymringsverdig spor hvor kvantitet, altså antall venner, i større grad prioriteres enn kvalitet på vennskap.

– Det er mer enn ok å ha få venner, det er kvaliteten på vennskapet som er viktigst, sier hun.

Noen få vennskap av god kvalitet, bygget på trygghet, ærlighet og tillit, er bedre for vår helse og livskvalitet enn tusen vennskap uten disse kvalitetene, mener psykologen

– Og dessuten tenker jeg at de aller fleste av oss heller ikke klarer å opprettholde dype, nære vennskap med så utrolig mange på en og samme tid. Det ville i så fall tatt mye tid og krefter!

Maks 5 bestevenner

Her får hun støtte av den britiske psykologen Robin Dunbar, som forsker på vennskap. Han mener at vi kan håndtere maks 5 bestevenner, og at et sted rundt 3 er det perfekte antallet. For ordens skyld: Vi bor mer spredt i Norge enn i Storbritannia. Noen steder er det knapt folk til å fylle en maxitaxi, for ikke å si en barneskole, og da kan det bli vanskelig å finne så mange som 5 bestevenner. Det kan nok hende vi bør tilpasse tallene noe til våre hjemlige forhold.

Ikke alle har like lett for å få venner eller treffe andre mennesker, og særlig er uføre utsatt for ensomhet. 34% av alle uføre i Norge bor alene. Det er i seg selv en risikofaktor for ensomhet. Studier kan dessuten tyde på at både smarttelefonenes inntog og ettervirkningen av nedstengningene i pandemien har gjort det vanskeligere for mange å få venner og å beholde dem, kanskje særlig for unge, som mistet verdifulle sosialiseringsår.

Bekjentskap og småprat i kassa viktig

Da kan det være en trøst å vite at selv ganske svake bånd til andre mennesker er overraskende viktige og positive for den mentale helsen vår. Det kan være småpraten med hun i kassa på Kiwi, en fremmed på bussholdeplassen eller med naboen i oppgangen – både fjerne bekjentskap og helt fremmede gjør oss godt. Og småpraten gir uvurderlig trening i å omgås andre mennesker og å bygge vennskap. Hvis du ikke har så mange venner, er dette en form for kontakt med andre mennesker som gir gode gevinster for psykisk helse.

Mindre depresjon

– Vi mennesker er sosiale vesen, eller flokkdyr om du vil, med grunnleggende behov for tilhørighet og fellesskap, nærhet og tilknytning til andre, sier Rolfsnes.

Ifølge psykologen har det å bygge og vedlikeholde vennskap flere helsemessige gevinster ved seg. Det er blant annet assosiert med økt lykkefølelse og redusert stress, økt selvfølelse, tilhørighet og følelse av mening i livet.

– Gode vennskapsbånd er også forbundet med bedre generell helse og redusert risiko for depresjon. Studier har dessuten vist at eldre med et godt støttenettverk og meningsfulle vennskap lever lengre enn sine jevnaldrende med dårlig sosialt nettverk.

Men med alderen kommer økt ansvar og forpliktelse – som for mange kan føre til at kontakt med venner faller bort.

– Hverdagen blir mer hektisk, og mange strever med å finne nok tid til å rekke over alt som må gjøres på jobb og på privaten. Ved siden av å avsette tid til egentid, er å vedlikeholde kontakt med venner i en hektisk hverdag, aspekter av livet som raskt faller bort eller nedprioriteres, sier hun.

Den vanskelige samtalen

Vennskapet til Malene og Camilla sklei ut med årene, forteller venninnene. Det var liten plass i livet til å prioritere hverandre. I tillegg følte de at det lå noe usagt mellom dem og gnagde. Kontakten ble sjeldnere, og de nære, dype samtalene, forsvant.

En dag reflekterte venninnene sammen over hvorfor de ikke var like nære.

– Vi begynte å snakke om hvorfor vi ikke var like gode venner som vi en gang var, sier Camilla.

Malene hadde gruet seg til å snakke med Camilla om hvorfor.

– Jeg visste jo ikke hvordan Camilla kom til å reagere. Hun var nok ikke klar over hvor aktivt jeg hadde tatt avstand fra henne, sier Malene.

Hun syntes det var skummelt å være sårbar og si ting akkurat som de var. For hvordan ville Camilla reagere? Ville hun miste henne som venn?

– Det kunne jo hende at Camilla ble så opprørt, skuffa eller lei seg at hun faktisk tenkte at vennskapet vårt ikke var verdt å ta tak i.

Camilla ble glad for at Malene var ærlig med henne, for det var akkurat det hun hadde savnet i vennskapet.

Uvisshet er verre enn ærlighet

– Det ble til en god samtale der vi fikk lufta det vi har gått rundt og kjent på begge to, sier Camilla.

Den ærlige samtalen styrket vennskapet.

– Det åpnet opp for hvordan vi er med hverandre nå. Vi kan snakke om alt, og vi tør å være ærlig med hverandre.

Malene nikker.

– Jeg føler at en slags propp i vennskapet vårt er dratt ut, som har frigjort gode følelser, energi og en gjensidig vennekjærlighet. Det er en veldig god og trygg følelse som jeg nå har rundt vennskapet vårt.

Malene mener det er tyngende å gå rundt og lure på hva andre tenker, og oppfordrer andre som har det vanskelig i vennskap til å tørre å ta den vanskelige samtalen.

– Det er bedre å tørre å ta samtalen og risikere å bli avvist enn å gå og lure på hva den andre tenker. Jeg tror det å gå rundt i en sånn uvisshet er det verste et menneske kan gjøre, det tar veldig masse plass, sier Malene.

Tidsklemma også for venner

Selv om venninnene har løst utfordringen med å åpne seg opp og være ærlige med hverandre, kjenner de imidlertid ofte på at tidsklemma kan være en utfordring. De bor fire timer unna hverandre, og får ikke tid til å møte hverandre så ofte som de ønsker. Med mann, barn, jobb, hund og katt, er det ikke alltid like enkelt å finne tid.

– Tidsklemma er den største utfordringen i vennskapene mine i dag. Det er vanskelig å gi nok næring til vennskap jeg egentlig kunne tenkt meg å være masse med. Når jeg har ledig tid blir det ofte til at det er familietid, som også er viktig, sier Malene.

Camilla sier seg enig.

– Samtidig kjenner vi hverandre såpass godt at vi går ikke og kjenner på «uff, du har aldri tid til meg», fordi vi begge vet at vi har lyst til å være sammen og prioriterer det når vi får det til, sier hun.

De pleier blant annet vennskapet ved å ringe hverandre ofte. Camilla jobber som kreftkoordinator og kjører mye bil – og slår ofte på tråden til Malene fra førersetet.

Nå er det de små, men betydningsfulle tingene som gir næring til vennskapet. Som da de var sammen i Bergen for kort tid siden, og fikk tatt den ettertraktede kaffekoppen.

– Vi bruker også Snapchat masse, men det er noe annet å få pratet, og selv om det ikke blir så lenge alltid, så er det ofte det som skal til, sier Malene.

Hun har blitt mer bevisst på hvem hun er med når hun har en ledig luke, og gir bedre næring til de relasjonene som virkelig betyr noe. Hun ønsker å bruke den tiden hun har til overs godt, og tror det er en fin oppfordring til folk flest.

– Da blir det kanskje til at du dyrker noen vennskap, og så må noen av dem, som er mer overfladiske, finne seg i at det ikke går, sier Malene.

– Du klarer ikke mer enn kanskje fire-fem veldig nære, og så blir det større og større ringer rundt der igjen, og da er det jo klokt å reflektere over hvem som skal få være innerst, og hvem du da klarer å sette av tid til. Du kan ikke nå over alt.

– En av dere må starte

Malene tror ikke man kommer unna å ta det første steget hvis man ønsker og skape en dypere relasjon i vennskapet, eller ta opp kontakten med gamle kjente.  

– På en eller annen måte må du tørre å sende en melding, eller ta den telefonen. Inviter for eksempel på en kopp kaffe, noen må begynne, sier Malene. 

I tillegg bør du spørre deg selv hva du egentlig ønsker fra relasjonen, påpeker Camilla. 

– Er dette et vennskap jeg ønsker å ta tak i? Har jeg lyst til å ha kontakt? Hvor mye betyr det for meg?  

Mens andre ganger handler det simpelthen om å tilbringe mer tid sammen, påpeker venninnene. 

– For mange tror jeg vennskapet bare har begynt å skli ut på grunn av tidsklemma, og at det ikke ligger noe dramatisk bak. For noen kan det være nok å begynne å gi vennskapet næring igjen, sier Malene. 

Hun påpeker at du ikke må ta det personlig dersom du blir avvist i et forsøk på å ta kontakt. 

– Prøv å heie deg selv fram. Skriv en liste med positive ord til deg selv for at du skal tørre, kanskje du skal feire at du har turt, noe som gir deg en positiv følelse. Og ikke gi opp om du får respons på at det ikke er tid nå – følg opp noen ganger om du oppriktig ønsker å prioritere denne personen. 

Venninnene mener det er bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort.  

– Det handler om å få det avklart. De fleste har en eller annen person de kan alliere seg med og få trøst av hvis det går galt, bruk de relasjonene du har til å hjelpe deg litt.  

Det trenger ikke å være for sent, mener venninnene. Hvis noe plager deg, kan du ta tak og få det avklart.  

– Selv om du har gått videre i livet og føler deg som en annen person enn du gjorde før, er det ikke sikkert det er for sent å finne tilbake til de vennene du trodde du hadde vokst fra, sier Malene. 

Venninnene tror det er lett å tenke at «nei, nå skal jeg ha denne nye gjengen her som passer meg og mitt liv nå» også vender du ryggen til de du hadde før. Men det kan ligge så mye i de gode gamle vennskapene. 

– Mest sannsynlig er det mange av de du hadde som venner før som fremdeles kan gi deg mye om du gir dem sjansen – kanskje er dere ikke så ulike som du kanskje tror, sier Malene. 

Tips til bedre vennskap

Psykolog Ida Rolfsnes mener at gode vennskap inkluderer mange av de samme ingrediensene, uavhengig av om man er ungdom eller voksen. Hun legger vekt på et fundament preget av trygghet, tillit, ærlighet og lojalitet. I tillegg handler gode vennskap om empati, gjensidig respekt og likestilling.  

– Ungdomstiden handler mye om å finne ut hvem man er, hva man liker, interesserer seg for og hvilke verdier man har. Vennskap er nettopp viktig for vår identitetsutvikling fordi man lærer mye om seg selv gjennom relasjoner.  

– I voksenlivet er hvem vi er noe tydeligere for oss, og det er nærliggende å tenke at vi da velger med større omhu hvem vi omgås ut ifra egne preferanser, interesser, verdier og personlighetstype, sier hun.  

Hun påpeker at selv om det er store individuelle forskjeller blant både ungdom og voksne, kan det tenkes at voksne i større grad har forventning om kvalitetstid og fokus på gode samtaler, mens man som ungdom møtes for aktivitet og felles interesser.  

– Litt av begge deler tenker jeg kan være en god oppskrift for et vennskap: sårbarhet og dyp kontakt, samtidig som det er rom for lek og moro. 

Ulike venner fyller ulike behov

Iblant kan vi oppleve at vi får ulike interesser og prioriteringer enn vennene våre. Er det da like greit å la vennskapet falle bort – eller kan venner spille forskjellige roller i livene våre?  

 – At én venn skal klare å oppfylle samtlige behov, ønsker og forventninger man har til sosial samhandling er urealistisk, nettopp fordi vi er forskjellige, sier Rolfsnes. 

Hun påpeker at en venn trenger ikke og kan nødvendigvis heller ikke krysse av på hver eneste boks – og at dette er heller ikke særlig nyttig å kreve når vi stifter nye vennskap.  

– Ulike venner i livene våre kan utfylle ulike behov og ønsker for samhandling. Man kan ha en venn man helst ringer når det er krise, mens en annen venn er den man helst går på fest med. En tredje venn utfyller for eksempel rollen som treningspartner eller turkamerat. 

---