Er jeg blitt dumpet av venninnen min?

Til psykologen,

Jeg sitter her med en vond følelse. De siste par årene har jeg lagt merke til at all kontakt mellom meg og en venninne kommer fra meg og at det bare er jeg som kommer med forslag til å finne på noe. Etter hvert kjentes det feil at det bare var jeg som tok kontakt, så jeg prøvde å la være en stund. Og da hørte jeg ingenting fra henne på mange måneder. Jeg er kanskje dum, men jeg savnet henne og prøvde igjen, og vi møttes et par ganger – på mitt initiativ. Jeg syntes det er kjempehyggelig å møtes, så jeg forstår ikke dette.

Nå er det gått et år siden sist – jeg har ikke tatt kontakt igjen – og jeg begynner å innse at hun ikke er like interessert som jeg er i et vennskap. Men kunne hun ikke bare sagt noe? Jeg føler meg ghostet, akkurat som i datinglivet. Det kjennes som om det er noe grunnleggende galt med meg, og jeg føler meg avvist og dum og står igjen som et spørsmålstegn. Som å bli dumpa, egentlig. Jeg skjønner ikke hvor det gikk galt. Kanskje vi aldri egentlig var venner, kanskje det bare var meg? Er det mulig å ha et vennskap der den andre egentlig ikke er vennen din? Og så lurer jeg på: Finnes det en god måte å gjøre det slutt med en venn på?
Hilsen Marianne (43)

Til Marianne,

Et vennskap bygger på en grunnleggende forutsetning: ærlighet. Det er nettopp det som gjør vennskap så unikt. Både som barn og voksne trenger vi å kunne stole på noen. Som barn er vi mest opptatt av at venner holder på hemmeligheter, men som voksne handler det like mye om å ha noen du kan stole på. Som du vet kan gi deg ærlige råd og tilbakemeldinger. Selv når det gjør vondt. Eller kanskje nettopp da. Kollegaer og bekjente kan jatte med deg selv om de er uenige. En venn derimot, gir deg både trygghet og kritikk når du trenger det.  

Gode vennskap har balanse

Et godt vennskap er dessuten balansert. En god venn stiller opp når det kreves, og forventer å selv få støtte når det trengs. Det er denne «hver sin gang»-erfaringen som gjør at vennskap blir sterkere jo lengre det varer. Det er også en av årsakene til at mange verdsetter vennskap høyere enn forholdet til partneren. Ikke så overraskende spør du meg – er ikke vennskap egentlig en form for kjærlighet? 

Det er mange grunner til at vennskap blir nedprioritert. Den vanligste grunnen er at livet skjer. Det man hadde felles tidligere, det som definerte vennskapet, kan bli utvannet ettersom årene går. Noe så enkelt som en felles interesse for hest eller Harry Potter kan føre de mest forskjellige barn sammen. Da jeg var barn, sverget jeg og to andre gutter fra «gamle-blokkene» evig vennskap og ble blodsbrødre. Våre svorne fiender var guttene i «ny-blokkene», og selv i dag slenger vi dritt om dem når vi i gamlegjengen møtes hver jul. 

Det verste er å ikke vite

Men årene, familie, jobb og hverdagene som kommer og går, fører ofte at man glemmer å opprettholde kontakten. Andre opplever at vennskapet blir for enveis. At det preges av syting og klaging, mer enn gjensidighet og glede. Med andre ord som med kjærlighetsforhold ellers.  

Du sier at du føler deg både ghostet og dumpet. Du er helt klart ghostet. Et år uten at hun har tatt kontakt er lenge. Altfor lenge. Det er ikke slik det skal være. Men slik jeg ser det, er det verste at du ikke vet hvorfor. Du vet ikke en gang om du faktisk er dumpet! Det hadde sannsynligvis vært bedre å få en vond beskjed enn ingen beskjed. Nå kan det være grunner som du ikke vet noe om, men for å være litt slem med henne, så er den mest sannsynlige årsaken at hun enten er feig eller dum.  

Om å få «closure»

Men – og da er vi tilbake til at vennskap er en form for kjærlighet – så er det uansett viktig at du tydelig uttrykker hvor høyt du verdsetter henne. Selv om hun oppfører seg dårlig, bør ikke du gjøre det samme. Selv om ikke hun sier ifra på en ordentlig måte, kan du gjøre det. Jeg vet ikke akkurat på hvilken måte du kan formidle det. Om det er per telefon, sosiale medier eller røyksignaler, er heller ikke det viktigste. Det viktige er at du sier at hun fremdeles betyr noe for deg og at du ønsker å være vennen hennes. Du skal si det for din egen del. Fordi du mener det. Og fordi du virker som en smart og modig kvinne.

Sannsynligvis får du ikke et modig eller ærlig svar tilbake. Men om du gjør det, så får du enten informasjon om hva som har skjedd, hvorfor det har vært så lite gjensidighet, «closure». Slik får du i hvert fall en avslutning av vennskapet der du kan være stolt av deg selv og med hvordan du har oppført deg. Det vil gjøre vondt. Men på sikt er det stort sett alltid bedre å oppsøke det vonde enn å prøve å unngå det vonde.  

Vær vennlig og ærlig

Du spør også om det finnes en god måte å gjøre det slutt med en venn på. Jeg tror du vet svaret. Svaret er at du bør «dumpe en venn» med vennlighet og ærlighet. Si hvorfor du ikke lenger prioriterer vennskapet. Si det på en måte som gjør det tydelig at det er endelig. Og forbered deg på at det kommer til å gjøre vondt. For begge.  

Hilsen Svein

---