I skyggen av avgifter kom et gjennombrudd for psykisk helse

26. mars var det stor medieoppmerksomhet rundt en spesifikk sak som ble behandlet i Stortinget – nemlig saken om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff. Selvsagt ga denne saken stort medietrykk, for den påvirker svært mange. Men denne dagen var det flere andre saker som ble behandlet – som var betydelig viktigere.

Den jeg velger å legge vekt på i dette innlegget, er et representantforslag fra SV angående et bedre tilbud innen psykisk helsevern. Et flertall samlet seg nemlig om en rekke beslutninger som – dersom de faktisk følges opp – kan markere et nødvendig og etterlengtet taktskifte for psykisk helse og rus i Norge.

For Mental Helse har dette vært en kampsak i lange tider. Altfor lenge har psykisk helse blitt nedprioritert, fragmentert og behandlet som et tillegg til den øvrige helsetjenesten, til tross for at psykiske helseutfordringer rammer halvparten av oss i løpet av livet og utgjør en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.

Det mest positive i vedtakene er de tydelige bestillingene om økt behandlingskapasitet, ikke bare flere plasser, men bedre og mer helhetlige tilbud:

• Flere døgn- og langtidsplasser.
• Reelle behandlingssentre med tverrfaglige team.
• En helhetlig tilnærming til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser.

Dette er grunnleggende forutsetninger for at mennesker ikke skal bli stående i kø, falle mellom tjenestenivåer eller tilbys for korte og utilstrekkelige behandlingsløp. Mental Helse har i årevis advart mot konsekvensene av nedbyggingen av døgnplasser og en ensidig dreining mot poliklinikk og digitale løsninger.

Like viktig er kravet om en midtveisevaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det signaliserer en erkjennelse av noe Mental Helse har vært tydelig på lenge: Gode intensjoner er ikke nok. Uten forpliktende styring, øremerkede midler og reell prioritering, vil psykisk helse fortsatt tape i konkurransen om ressurser i helseforetakene.

Mental Helse var tydelige allerede da opptrappingsplanen for psykisk helse ble lagt frem: En satsing på 3 milliarder kroner over ti år ville ikke være tilstrekkelig. Utviklingen har dessverre bekreftet denne bekymringen. Til tross for gjentatte flertallsvedtak i Stortinget om å stanse nedbyggingen av psykiatrien, har nedbyggingen fortsatt. Erfaringen viser at politiske signaler ofte taper i møte med den økonomiske virkeligheten i helseforetakenes styrerom – med alvorlige konsekvenser for pasientene.

At barn og unge gis særskilt prioritet, er både nødvendig og på overtid. Ventetidene er for lange, terskelen for hjelp for høy, og ansvaret skyves for ofte over på familier, skoler og kommuner uten tilstrekkelige rammer. Mental Helse har lenge etterlyst en styrking av lavterskeltilbud, skolebaserte tjenester og bedre oppfølging etter endt behandling – fordi tidlig innsats ikke bare er riktig, men avgjørende.

Det er også viktig at vedtakene tydeligere kobler psykisk helse til levekår, økonomi og sosial ulikhet. Psykisk uhelse oppstår ikke i et vakuum. Mennesker lever liv preget av økonomisk usikkerhet, boligproblemer, utenforskap og manglende tilhørighet, og tjenestene må speile denne virkeligheten. Mental Helse har vært en tydelig stemme for et bredere, sosialfaglig perspektiv på psykisk helse, der ansvar ikke individualiseres, men deles av samfunnet.

Nettopp derfor er det også nødvendig å løfte blikket og stille spørsmål ved hvordan psykisk helsevern er organisert. Mental Helse støtter en utredning av modeller der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, utenfor dagens helseforetaksmodell. Antallet døgnplasser i psykisk helsevern er mer enn halvert siden denne modellen ble innført, uten at folk har blitt friskere. Det er på tide å undersøke om organiseringen i seg selv har bidratt til et dårligere behandlingstilbud.

Det er dessverre ikke en selvfølge at denne typen vedtak samler bred politisk enighet. Høyre, FrP og KrF stemte mot alle punkter. At det ikke var enstemmighet, understreker alvoret i situasjonen og gjør det desto viktigere å følge opp beslutningene i praksis.

Dette må ikke bli nok en plan som legges i en skuff. Jeg sier dette fordi samfunnet ikke lenger kan akseptere at beslutninger om psykisk helse blir stående uten oppfølging. Jeg forventer at regjeringen omsetter Stortingets vedtak til konkret handling. Med tydelige prioriteringer og reelle tiltak.

Vi trenger resultater som merkes. For mennesker som venter på hjelp, er tiden allerede brukt opp.

Andreas Lund

Sentralstyremedlem
Mental Helse