Medisinmangel: Victoria måtte gi opp jobben

For noen pasienter ga vinterens medisinmangel store bivirkninger.

– Jeg knakk litt sammen da jeg sendte meldingen til sjefen, sier Victoria.

32-åringen hadde hatt et røft år, med utredning for ADHD, medisinutprøving og ny jobb.

Men også et år med håp.

– Da jeg endelig traff med medisinering, merket jeg en enorm forskjell på hvordan jeg fungerte. Jeg sto opp, fikk meg og sønnen min ut av huset, klarte å holde det ryddig og ha rutiner. Selv om jeg kom for sent innimellom og ikke alt var perfekt, trivdes jeg så godt med jobben, og trodde en periode at det ville gå bra. At jeg ville klare å ha full jobb, ha det ryddig hjemme og et mer stabilt hverdagsliv. Jeg vil ha et normalt liv, og det klarer jeg bare med medisiner, forteller hun.

– Så at det gikk som det gikk vil jeg si er en stor sorg, en hjertesorg. Nå har jeg møtt veggen og er sykemeldt og føler at jeg ikke kommer til å klare å komme meg tilbake, selv med medisiner.

Ryktene hadde begynt å svirre sensommeren 2023, på facebook-grupper og internett-forum.

Det var mangel, nei, det var tomt, noen hadde ikke fått ut medisin, noen hadde hørt det fra lege eller apotek – det kom til å bli medisinmangel.

– En venninne sørpå sa hun hadde hørt det var mangel, men jeg tenkte: tøv. Så klart det var medisin på apoteket.

I oktober var det plutselig Victoria Berglund selv som sto på apoteket med resept på ADHD-medisinen Aduvanz, men det var tomt. Det var tomt for all medisin med virkestoffet hun trenger.

– Jeg hadde bare igjen nok til å klare meg i en uke og fikk litt panikk, forteller hun.

Virkestoffet i Aduvanz er lisdeksamfetamin, et sentralstimulerende stoff som støtter hjerneaktiviteten, bidrar til å bedre oppmerksomheten og konsentrasjonen og gjør de med ADHD mindre impulsive, ifølge Felleskatalogen.

– Med medisiner klarer jeg så vidt å få ting til å gå rundt, forteller Victoria.

– Møte på jobb i tide, følge opp sønnen min. Uten rakner alt.

Og alt raknet.

Nytt liv med rett medisin og dosering

Det var høsten 2022 at Victoria fikk ADHD-diagnosen.

Fem år tidligere hadde hun fått diagnosen bipolar, men følte det ikke stemte – og medisinene ga lite effekt, men store bivirkninger. Så hun var skeptisk til ADHD-medisin i begynnelsen.

– Særlig til Ritalin, jeg har vokst opp med en i nær familie som var narkoman og misbrukte det. Men jeg sa ja til å prøve og var gjennom Ritalin, Strattera og noe mer – før jeg til slutt fikk prøve Aduvanz.

Victoria beskriver medisin som en “spesialinteresse”, et område hun med ADHD og autisme har blitt interessert i og brukt mye tid på å sette seg inn i. Det skapte konflikter med psykiater under utprøvingen, forteller hun.

– Jeg mener at han ga meg for lav dose i starten, og at jeg burde ha trappet opp raskere. Men til slutt fant jeg en dose som fungerte for meg, og det var som et nytt liv!

les også

Eksperter: Ikke vær for åpen om psykisk helse når du søker jobb

Uten medisin

Det var en mandag i tidlig november Victoria tok den siste tabletten Aduvanz. Da hadde hun forsøkt å stå over dager for at tablettene hun hadde skulle rekke lenger.

– Dagen etter var første dag uten medisin, og da kjente jeg at dette blir heftig. Jeg satt og grubla og tenkte mye, var skuffa over meg selv fordi jeg følte at jeg ikke klarer dette. Onsdagen var jeg på jobb, full dag uten medisin og med alle ADHD-symptomer tilbake for fullt.

Veien fra jobb og hjem tar vanligvis 45 minutter å kjøre.

– Men jeg var så sliten at jeg måtte stoppe og ta en lengre pause. Jeg kom hjem to timer senere enn vanlig.

Måtte dele opp pillene selv

Da Victoria endelig fikk tilgang på medisinen hun trengte igjen, var det med en annen dosering.

– Jeg fikk resept på 70 mg, men det ble for mye. Jeg hadde vært vant til 50 på morgenen og så 20 utpå dagen. Jeg har hørt om flere andre som har slitt med det samme, altså at man får andre doser fra apotek enn det man skal ha, og så må prøve å dele opp eller kombinere så man får riktig antall milligram.

Men det er ikke enkelt å skulle være sin egen farmasøyt. Piller kan være vanskelig å dele opp nøyaktig hjemme for å sette sammen rett fordeling av dose utover dagen.

– Jeg hadde tidligere forsøkt synonympreparater, men de ga meg sterk migrene og dårligere effekt. Jeg fikk Aduvanz importert fra Spania på apoteket, og da fortalte farmasøyten at det kunne være forskjeller i hvordan medisinen var blandet. Jeg vet ikke hvorfor – men også den reagerte jeg annerledes på, sier hun.

Victorias legekontor har blitt forelagt saken, men opplyser at de ikke kan kommentere enkeltsaker. Hennes DPS har ikke svart på Mentalt Perspektivs henvendelse.

Ble sykmeldt

Victoria opplevde situasjonen som svært vanskelig – og at det var lite hjelp å få.
Hun følte at fastlegekontoret ikke hadde nok tid til å følge opp slik hun trengte, apotekene hadde ikke mulighet. Uten medisin fikk Victoria hverdagen hjemme til å gå opp, men å klare hverdag og jobb til sammen ble umulig uten.

Victoria måtte ta en vanskelig avgjørelse.

– Jeg hadde hatt en del sykefravær og forsentkomming til jobben det året, på grunn av oppstart av medisin og lang reisevei. Men jeg mener jo at situasjonen bedret seg veldig da jeg fikk riktig medisin. Det var et vikariat på ett år som skulle gå ut 31. desember. I oktober hadde jeg en prat med leder om mulighetene mine for å fortsette, og fikk beskjed om at det kom an på hvordan de neste månedene gikk. Så å ikke få medisin fikk store konsekvenser for meg, siden jeg da ikke klarte å følge opp jobben. I begynnelsen av desember fikk jeg beskjed fra fastlege om at medisinen neppe ville komme før på nyåret, og da ga jeg opp og sendte SMS til sjefen. Nå er jeg sykmeldt.

Medisinen er tilbake på apoteket, men Victoria vet ikke om hun kommer tilbake til arbeidslivet.

---

les også

Sandra ble deprimert. Mange arbeidsgivere er skeptiske til sånne som henne