– Barn og unge med psykiske lidelser taper verdifull tid

– Kritikkverdig!

Det er Riksrevisjonens konklusjon etter å ha undersøkt tjenester for barn og unge med psykiske plager og lidelser.

– Barn og unge lever livene sine i kommunen sin. Der går de på skole, der møter de voksne som jobber i utdanning og helse. Kommunene har et stort ansvar både for forebygging og behandling. Men mange kommuner mangler sentrale elementer av det tilbudet som barna trenger, sier Schjøtt-Pedersen.

Planlegger kutt

Han ramser opp: Kommuner mangler psykolog, de mangler helsestasjon for ungdom, de tilbyr ikke rask psykisk helsehjelp til ungdom.

– Det er store forskjeller mellom store og små kommuner, forteller riksrevisoren. Blant de største kommunene er det 80 prosent som tilbyr slik rask psykisk helsehjelp. Blant de minste er det 16 prosent.

– Halvparten av kommunene som vi har undersøkt, erkjenner at de har barn og unge som ikke får de tjenestene de trenger. Likevel planlegger 15 prosent å redusere tilbudet til barn med psykiske lidelser, peker Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på.
Han understreker at det alltid vil være litt forskjell når det er kommunene som bestemmer.

– Men forskjellene er for store, sier han.

– Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger. Helse- og omsorgsdepartementet bør ha særlig oppmerksomhet på å forbedre situasjonen for dem som bor i kommuner der det er lite tjenestetilbud og lite utbygd samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenestene, mener Schjøtt-Pedersen.

Helsesykepleiere driver behandling

Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at helsesykepleierne får mye større ansvar enn de skal. Ni av ti kommuner oppgir at helsesykepleierne behandler barn med psykiske lidelser. Nesten 60 prosent av helsesykepleierne forteller at de må ta samtaler om psykisk helse som de selv mener at de ikke har kompetanse til.

Helsedirektoratet er intervjuet som en del av undersøkelsen. Helsesykepleierne skal ikke drive med utredning og behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser, slår direktoratet fast.

Samtidig opplever helsesykepleierne at de ikke har nok tid til å følge opp elever med psykiske plager og lidelser.

– Jeg trenger mer tid per ungdom for å få bedre samtaler, og mange av ungdommene trenger mer enn én samtale, beskriver en av helsesykepleierne som har uttalt seg i undersøkelsen.

Skolehelsetjenestene ofte utilgjengelige

Mental Helse Ungdom er også intervjuet. Organisasjonen bekrefter det som helsesykepleierne sier: Skolehelsetjenesten er ofte utilgjengelig. Ventelistene er ikke reelle: Mange setter seg ikke på venteliste, for de vet at det tar for lang tid å få hjelp.
Mental Helse Ungdom forteller også at det er svært varierende hvilken hjelp barn og unge får av fastlegen sin. Legen setter av ulikt med tid, og det er forskjeller i hvilken kompetanse de har.

De som faktisk får en henvisning til poliklinikk, får ofte ikke hjelp likevel. Mer enn hver femte henvisning blir avslått. Her er det også hvor du bor, som avgjør om du får hjelp: Hvor mange som får avslag, varierer fra null til 39 prosent.

– Barn og ungdom med psykiske plager og lidelser får ikke et likeverdig tilbud hverken mellom kommunene eller mellom helseregionene. Slik skal det ikke være, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Han peker på at manglende støtte og oppfølging kan få store konsekvelser: Sykdom som blir alvorligere, fravær og frafall på skolen, ensomhet, rus og destruktiv adferd.

– Barn og unge med psykiske plager og lidelser taper verdifull tid, sier han.

– Postnummerbingo

Landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i Mental Helse reagerer kraftig på rapporten fra Riksrevisjonen. – Men det som kommer frem, er overhodet ikke nytt for oss, sier han og omtaler det barn og unge møter, som postnummerbingo.

– Vi snakker om barn og unge. Vi snakker om fremtiden. Her finner vi ut at det er kommuner i Norge som ikke er klar over at de har et ansvar – det er mest skremmende. Tenk hvor mange familier som er blitt feilinformert fra kommunen sin fordi den ikke er klar over at den har ansvar, sier Johnsen.

– Dette bryter med prinsippet om likeverdige helsetjenester. Alle barn og unge har rett på psykisk helsehjelp, uavhengig av postnummer, sier han.

– Vi finner 6,8 milliarder kroner til å kutte dieselavgiften over natta, men klarer ikke å sikre barn og unge nødvendig helsehjelp. Det er vanskelig å forstå.

– Nedprioriterer forebygging

Ole-Marius Minde Johnsen understreker at god psykisk helse først og fremst skapes utenfor helsetjenesten. – Når forebygging nedprioriteres, ser vi konsekvensene nå: økt press på spesialisthelsetjenesten og et etterslep som vil vare i mange år, sier han.

Samtidig som han er forbannet på barn og unges vegne, er han på sett og vis lettet over at undersøkelsen dokumenterer det som Mental Helse har påpekt hele tiden: – Når det kommer fra Riksrevisjonen, har det en annen tyngde.

– Det er trasig at vi må vente på en revisjonsrapport for kanskje å få større fokus enn vi får til med det arbeidet som vi og alle andre i organisasjonen gjør hver eneste dag. Men dette vil være et viktig verktøy, sier han.

Samtidig oppfordrer han de små kommunene til å tenke litt mer på tvers av kommunegrensene.

– Du kan ikke forbente at en kommune med 500 innbyggere har en komplett helsetjeneste akkurat som en kommune med tusenvis av innbyggere, sier Ole-Marius Minde Johnsen.

– Behov for reform

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet tar rapporten fra Riksrevisjonen til inntekt for at det er behov for en helsereform, noe som regjeringen allerede arbeider med.

– Helseformen vår skal sikre en sammenhengende og integrert helsetjeneste, slik at ingen opplever å være kasteballer. Vi har også satt i gang prosjekt X, som prøver ut ulike typer samarbeid mellom kommuner og sykehus, sier han.

Felles psykisk helsemottak

Ett av de prosjektene, i Vestfold, er for pasienter med behov for psykisk helsehjelp. Nettopp Vestfold kommer forholdsvis godt ut i rapporten fra Riksrevisjonen.

– Her sitter behandlere fra sykehuset og kommunen sammen i et felles psykisk helsemottak og samarbeider og drøfter pasientens behov. Ingen får avslag. Alle pasienter får hjelp, med fokus på å unngå unødvendig venting og kasteballeffekter mellom nivåene, sier Bekeng til Mentalt Perspektiv.

---