1 av 3 har dårligere økonomi: – Fortsatt svært alvorlig for mange
Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at mange norske husstander fortsatt mangler økonomisk trygghet.
Liss måtte droppe psykologtimene, hadde ikke råd til bussen
Ferske tall fra tredje kvartal i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 16 prosent sier de har fått forbedret økonomi siste halvår. Andelen som opplever «litt forbedring» øker fra 10 til 15 prosent sammenliknet med forrige kvartal. Samtidig faller andelen som oppgir «betydelig forbedring» fra 5 til 2 prosent.
– Vi er veldig glade for å se små tegn til bedring, og håper dette fortsetter. Men vi må også tegne et nyansert bilde, for det er fortsatt svært alvorlig for mange i Norge.
Traumer kan ødelegge økonomien din
1 av 3 har fått dårligere økonomi
– Mange opplever at økonomien er blitt bedre. Samtidig møter vi hver dag mennesker som fortsatt lever med en økonomi som aldri går opp, melder Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, i en pressemelding.
Fortsatt er det én av tre husstander (35 prosent) som oppgir at økonomien deres har forverret seg de siste seks månedene. Det er særlig de med lav inntekt som har fått forverret økonomi: 45 prosent mot 16 prosent som sier den er forbedret.
– For dem handler ikke utfordringen bare om lave inntekter, men om å stå for langt unna den økonomiske tryggheten de fleste tar for gitt, sier Herikstad i pressemeldingen.
3-4 ganger mer psykiske lidelser hos barn fra fattige familier
Dårlig økonomi gir flere psykiske plager
Fattigdomsbarometeret viser også at de som har en utfordrende økonomi opplever psykiske plager i større grad enn andre, slik grafen fra undersøkelsen viser:
– Det å leve med så stram økonomi at selv små, uforutsette utgifter kan velte budsjettet, er krevende, og spesielt over lang tid. Det er ikke vanskelig å forstå at det påvirker livet ellers, og også bidrar til uro, håpløshet, søvnløshet, sier Henriksen i pressemeldingen.
– Det handler i alle fall ikke om latskap
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, foreldre og deres barn. Dette gjøres fire ganger i året i samarbeid med Opinion.
Fattigdomsbarometerets data er fra et webpanel som inneholder et landsrepresentativt utvalg på minst 1000 personer i de tre første kvartalene, og et utvalg på minst 2000 i fjerde kvartal. De samme spørsmålene stilles hvert kvartal, med noen varierende sesongspørsmål.
