Store endringer: Vil avvikle helseforetakene
– Det er for mange mennesker som blir kasteballer mellom kommunen og sykehuset sitt, som må fortelle den samme historien om og om igjen, som venter og som ikke får god nok oppfølging underveis. Samtidig forteller helsepersonell at de bruker for mye tid på unødvendige oppgaver og byråkrati som stjeler tid fra pasientbehandlingen. Helsereformens viktigste formål er å løse disse konkrete utfordringene, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en melding fra regjeringen da Helsereformutvalget leverte sine anbefalinger i dag.
Refs: – Barn og unge med psykiske lidelser taper verdifull tid
Flertallet i helsereformutvalget anbefaler også å legge ned de fire regionale helseforetakene, gi staten direkte ansvar for sykehusene og redusere antallet helseforetak fra dagens 20 til 10–15, melder VG.
Dette er anbefalinger lagt fram for regjeringen i dag, ikke ferdige avgjørelser.
Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak og helseforetak, som ble opprettet etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.
Et argument mot denne måten å organisere psykehusene på har vært at de blir styrt etter økonomiske måltall fremfor medisinske behov.
Et argument for denne organisasjonsmåten har vært at statlig styring gir større likhet for pasientene enn den tidligere modellen, der fylkene drev sykehusene.
Her kan du se alle landets helseforetak.
Psykisk helsehjelp – ett mottak, mye uavklart
For psykisk helsehjelp spesifikt ønsker Vestre med reformen å etablere en såkalt «én vei inn» til psykisk helsehjelp.
«Én vei inn»-konseptet kommer fra et pilotprosjekt i Sandefjord, der kommunen og DPSen har samarbeidet om å gi innbyggerne rask og koordinert hjelp. Prosjektet samler fagpersoner fra både kommune og spesialisthelsetjenesten i ett felles mottak, og målet er å sikre at mennesker som søker hjelp, slipper å møte et fragmentert system og i stedet får en samlet vurdering og et koordinert tilbud.
Psykologforeningen er positive til én vei inn-konseptet.
– Når kommunene og DPS vurderer behovet for hjelp sammen, kan flere få riktig hjelp første gang. Én vei inn handler om å samarbeide for at de som trenger hjelp ikke skal bli møtt med avslag, sier sier president i Norsk psykologforening, Hanne Indregard Lind, i en pressemelding.
Hvordan dette skal gjøres, må tilpasses lokale forhold. Psykologforeningen mener nye løsninger bør prøves ut og evalueres grundig før de eventuelt innføres flere steder, skriver de i meldingen.
– Prinsippet om én vei inn er godt, men løsningen verken kan eller bør være lik over hele landet for å gi et likeverdig tilbud. Regjeringen må legge til rette for modeller som kan tilpasses ulike lokale forhold, sier Lind.
– Utvalget har gjort et større arbeid, samtidig står mange spørsmål fortsatt ubesvart for psykisk helse, oppsummerer psykologforeningen i pressemeldingen.
Mange kommuner er for små
Utvalget mener det må kommunesammenslåinger til for å sikre et bedre helsetilbud lokalt:
– Vi står bak en klar anbefaling om at de små kommunene må bli større. Vi mener at for å sikre en god rekruttering av kompetente fagfolk og tåle store variasjoner i etterspørsel over tid, er de små kommunene for små, sier Gunnar Bovim, leder i Helsereformutvalget, til NRK.
Psykologforeningens president understreker behovet for rett kompetanse og ressurser ute i kommunene:
– Kommunen er stedet der vi kan komme tidlig inn, for eksempel på helsestasjonen, i skolen, gjennom lavterskeltilbud og frisklivssentraler, eller på fastlegekontoret. Skal vi lykkes med forebygging og tidlig innsats, må kommunene ha kompetanse og ressurser til å gjøre jobben.