Mener regjeringen overselger satsingen på psykisk helse: – Kun 11 døgnplasser
– Regjeringen bruker store ord om opptrapping, men det vi ser er en fortsatt nedtrapping av psykisk helse. Gapet mellom behovet regjeringen selv beskriver og det den faktisk finansierer er enormt, sier Aina Nybakke, første nestleder i brukerorganisasjonen Mental Helse, i en pressemelding om statsbudsjettet i dag.
Behov for 430 flere døgnplasser i psykiatrien
Regjeringen melder i dag at de setter av 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Med en årlig kostnad på rundt seks millioner kroner per bemannet døgnplass (tall ifølge Helsedirektoratet), tilsvarer det om lag 11 nye døgnplasser på landsbasis.
Samtidig er 30 DPS-plasser allerede lagt ned i Helse Sør-Øst i 2026.
Mental Helse får støtte fra fagfolkene: President i Norsk psykologforening, Hanne Indregard Lind, mener statsbudsjettet inneholder flere viktige tiltak, men at den samlede satsingen er for svak.
– Det er positivt at regjeringen foreslår nye midler og flere tiltak med mål om å gi bedre hjelp. Men summen er fortsatt ikke den reelle opptrappingen psykisk helsefeltet trenger. Skal vi nå målene i opptrappingsplanen, må ambisjonene i langt større grad følges av penger og konkrete tiltak.
Psykisk helse i skolen: 23 kroner per elev
Bevilgninger til psykisk helse i skolen kommer på 14,5 millioner kroner.
Fordelt på landets om lag 622 000 grunnskoleelever tilsvarer dette rundt 23 kroner per elev i året, melder Nybakke i Mental Helse.
– Mange unge sliter psykisk, og rekordmange unge har falt utenfor skole og arbeidsliv. Vi trenger flere voksne som kan fange opp elever tidlig, mer forebygging og bedre undervisning om psykisk helse. Det er vanskelig å se hvordan dette budsjettet skal gi den styrkingen skolene trenger.
Ikke øremerket psykisk helse
Både brukerorganisasjonen og Psykologforeningen påpeker at en stor del av midlene i opptrappingsplanen ikke er øremerket psykisk helse. Av de 300 millionene er 80 millioner kroner plassert i kommunenes frie inntekter. Budsjettet inneholder dermed ingen garanti for at alle pengene brukes til formålet.
– Regjeringen løfter fram lavterskeltilbud som en sentral del av opptrappingsplanen, men lar fortsatt tilbudet være avhengig av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer, uttaler nestleder Nybakke i pressemeldingen.
Psykologforeningens president påpeker også at finansiering alene ikke er nok, og viser til Sintefs evaluering av opptrappingsplanen fra i sommer, som viser at pengene ikke alltid når frem til tjenestene.
– Når kommunene skal ta et stadig større ansvar for psykisk helse, må de også ha tjenestene og kompetansen de trenger. Vi er bekymret for at psykisk helse fortsatt kan tape i kampen om kommunenes frie midler. Skal vi få mer likeverdige tilbud over hele landet, trengs både finansiering og tydelige krav til kompetanse.
