– Utgangspunktet er alltid at du som leser har et problem
Forsker Kristian Bjørkdahl bestemte seg for å lese en selvhjelpsbok i uka i et helt år.
– Da jeg begynte på prosjektet, hadde jeg en åpen holdning, og det tror jeg var nødvendig. Skulle jeg lese en bok i uka, kunne jeg ikke være altfor kresen. Det var ikke et vitenskapelig prosjekt, selv om en kan si det er noe empiri siden jeg leste så mange, sier forsker og retoriker Kristian Bjørkdahl ved Universitetet i Oslo.
Han plukket med seg det han fant interessant i selvhjelpehylla på biblioteket, på nett og hos bokhandleren.
– De færreste var skrevet av fagfolk og var ikke vitenskapelige. Bøkene framstod ikke som tekniske. Vansker ble ikke omtalt, som angst eller depresjon, men mer som å ha problemer eller tunge perioder, sier Bjørkdahl.
Kunsten å bli et (stadig) bedre menneske
Som retoriker er han spesielt opptatt av hvordan forfatterne henvender seg til leseren.
– Utgangspunktet er alltid at du som leser har et problem. Det er noe i livet ditt som er tungt, som du ikke får til eller som er uforløst. Bøkene refererer sjelden til diagnoser og er ikke vitenskapelig basert. Har du en vitenskapelig bakgrunn, tar du opp spesifikke typer vansker og behandlingsformer. I de fleste bøkene jeg leste var det ikke slik.
Forsker og retoriker Kristian BjørkdahlI realiteten hviler bøkenes råd ofte på luft eller forfatterens egen livshistorie.
Bjørkdahl mener det er viktig å skjelne mellom skitt og kanel, det verdifulle og det verdiløse.
– Noen skriver selvhjelpsbøker som springer ut av en faglig forståelse og har en empirisk evidens som ligger til grunn. Så finnes det andre som slett ikke har det. Så er det bøker som i utgangspunktet er evidensbaserte og skrevet av fagfolk, men der forfatter og forlag går inn for å popularisere. Det blir en vanskelig mellomsfære.
Med manifestering og dagbok til et bedre liv?
Han er opptatt av samfunnsperspektivet og spør seg om bokbransjen er en kommersiell aktør eller en informativ virksomhet. På et tidspunkt ville han selv skrive en selvhjelpsbok, og kontaktet et forlag.
– De var overraskende positive, og bet på med en gang. De var veldig interessert og ville ha boka så fort som mulig. Nå skrev jeg ikke bok, men greia er at selvhjelpslitteratur selger. Det var også noe av utgangspunktet mitt for prosjektet. Mange av bøkene ligger på topp på bestselgerlistene. Det trigget min interesse for sjangeren. Hvis forlagene vet at de kan tjene penger på sjangeren, tipper jeg at de tjener minst like mye på de bøkene som ikke er faglig fundert, sier Bjørkdahl.
– Vi mennesker lar oss påvirke av det alle andre gjør. Ser vi at «alle» kjøper en bok, gjør vi det også. I realiteten hviler bøkenes råd ofte på luft eller forfatterens egen livshistorie.
Normale vansker
– Selvhjelp er mange forskjellige ting, og det er vanskelig å være negativ til selvhjelp som sådan. Det virker for meg helt underlig. Sier man at all selvhjelp er tåpelig er det som å si at alle folk må gå til spesialister for å få hjelp til alt mulig rart, noe som er helt umulig.
Hvordan skal vi lesere klare å skille skitt fra kanel?
– Det er himla vanskelig og kommer an på hva slags vansker folk har. Nå tenker jeg høyt: Det er normalt for mennesker å ha vansker og hvis du har normale vansker skal det kanskje ikke mer til enn å lese enn hvilken som helst bok om andre som har hatt liknende vansker. Du trenger å høre at det er noe du kan gjøre. Selv om teknikkene ikke virker kan det hende du får et optimistisk syn fordi andre har funnet en vei ut. Innholdet er ikke så viktig, det implisitte budskapet er at det er håp, du skal ikke bli i denne tilstanden alltid, mener Bjørkdahl.
Har du en tung diagnose, tror han imidlertid det er fånyttes å plukke opp en hvilken som helst selvhjelpsbok.
– Da er ikke dette er veien å gå. Rådene kan ha motsatt effekt. Da tror jeg du skal prøve å finne en faglig fundert bok, og du bør også søke profesjonell hjelp. Selvhjelp forekommer i ulike varianter og i ulike kontekster. Det er vesentlig å tenke over hva som brukes til hva, av hvem og hvordan. Noen av bøkene i verste fall kan være direkte skadelige.
Han har sett forskning som viser at enkelte teknikker som sirkulerer i noen av bøkene er til skade. Du lurer deg selv til å tro at dette er veien ut, men så hviler ikke påstanden på solid underlag. Når du som leser og selvhjelper, går løs på deg selv uten å få resultater, vil du lete etter forklaringer på hvorfor du ikke lykkes når det angivelig lykkes andre.
– Jeg kunne tenke meg å rette en oppfordring til psykologene. Det er de som sitter inne med kompetansen som skal til for å skille skitt og kanel i selvhjelpslitteraturen. Jeg tenker det er viktig at de melder seg og tar en fagdebatt for åpen scene, sier Bjørkdahl.
Uetisk og uansvarlig
– Vi som lever med angst er ekstra sårbare når vi søker mot selvhjelpslitteratur. Vi vil så gjerne bli kvitt plagene og er desperate etter å finne en løsning. Denne desperasjonen utnyttes kommersielt, sier forsker Dag Wollebæk.
I artikkelen «Når fagfolk lover for mye» publisert på psykologtidsskriftet.no i juni i år stiller han spørsmål ved det etiske aspektet med selvhjelpslitteratur som lover mer enn den kan holde. Han går spesifikt ut mot en bok, som lenge har ligget på bestselgerlistene. Bokens omslag lover rett og slett at hvis du leser den, blir du frisk fra en alvorlig sykdom.
– Det er først og fremst innsalget av boken jeg reagerer på. Det slås fast med stor selvtillit at i dag har vi løst mysteriet med den store angsten. Vi vet hvordan den oppstår og hva som skal til for å bli kvitt den. Så enkelt er det ikke, slår Wollebæk fast.
Samfunnsforsker Dag WollebækVi som lever med angst er ekstra sårbare når vi søker mot selvhjelpslitteratur
Wollebæk er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener det oppstår et etisk problem idet man gir et urealistisk løfte om helbredelse og samtidig krever penger for det. Sårbare menneske som sliter med spesifikke problemer er ofte villige til å prøve mye for å få et bedre liv.
– Generelt handler det ikke bare om oss som sliter med angst. Alle som har en sykdom eller en plage som ødelegger livskvaliteten kan bli desperate etter å finne en løsning, hvis disse plagene er sterke nok. De samme mekanismene finner vi hos folk som har livstruende sykdommer. De søker ofte udokumenterte behandlinger fordi de føler de ikke har noe å tape. I fortvilelse er de villige til å betale for noe de innerst inne ikke tror på.
Wollebæk har slitt med angst hele sitt voksne liv, og skulle så gjerne blitt kvitt den. Etter utallige behandlingsmetoder uten opplevd bedring har han konkludert med at det eneste som har hjulpet så langt er aksept.
– Jeg har akseptert at livet må leves i motbakke.
Samfunnets syn på psykiske plager
– Boka selger som hakka møkk. Vi ser ikke tilsvarende bøker som lover å kurere somatiske sykdommer som diabetes eller kreft. Man kommer ikke med løfter om helbredelse når det gjelder alvorlig somatisk sykdom, hevder Wollebæk.
Han mener det handler om samfunnets holdninger til psykisk sykdom. Tendensen er å se på det som ufarlige livsstilssykdommer som lett kan la seg kurere.
– Hvor alvorlig og invalidiserende for eksempel angst kan være, underkommuniseres. Det er en oppfatning ute i befolkningen at psykiske sykdommer er av en annen art enn alvorlige somatiske sykdommer. Det sier noe om hvordan vi som samfunn ser på psykiske lidelser. Som noe vi kan ordne opp i selv. Dermed hører bøker om disse plagene naturlig hjemme i selvhjelpshyllene.
Wollebæks behov for å gå ut mot den spesifikke boken er å gå inn på psykologenes hjemmebane og forsøke å sette ned en gjerdestolpe.
– Innsalget av boken er uetisk og uakseptabelt. Jeg mener også at den inneholder eksempler på øvelser som kan være til skade.
Wollebæks artikkel har skapt debatt, og tilbakemeldingene strømmer på. Den positive responsen han har fått fra mange psykologer tyder på at dette er en debatt som profesjonen selv ønsker.
– Jeg håper mitt utspill kan få en preventiv effekt. Jeg klarer ikke å stoppe denne boken, men håper at neste person som gir seg i kast med et slikt prosjekt tenker seg om.
Wollebæk oppfatter ikke selvhjelpsbøker generelt som problematiske. Han har lest flere av bøkene til Ingvard Wilhelmsen, blant annet Sjef i eget liv.
– Jeg oppfatter den som en godt skrevet humørfylt presentasjon. Jeg opplevde ikke at den lovet å gjøre meg frisk. Den var mer som et verktøy til livsmestring. Han skriver om kognitive tilnærminger til allmenne livsmestringer. Bøker som markedsføres på en edruelig måte og ikke setter folk i gang med ting som kan påføre dem skade, er uproblematisk, sier Wollebæk.
Haltende om mat som medisin
Dag WollebækJeg har akseptert at livet må leves i motbakke
God fagformidling
Psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet sykehus har tro på god faglig underbygget selvhjelpslitteratur, og har aldri skjønt at man kan være kritisk til selvhjelpslitteratur som sjanger.
– Da sier man satt på spissen at folk flest ikke skal få fagformidling. Et slikt menneskesyn vil jeg ikke ha. Er det noen som trenger faglig kunnskap om problemer og mulige tiltak, så er det pasientene – de som har problemer, sier Berge.
Han mener det finnes mye bra selvhjelpslitteratur fra gode fagmiljøer, men er enig i at det finnes mye rart på markedet.
– Noen bøker lover mer enn de kan holde, og kommer med løfter om å bli frisk, rik, lykkelig eller mye annet rart, og kan uten tvil være skadelige. Disse bøkene er ikke god fagformidling. Spørsmålet vi må stille oss er om boka er vitenskapelig fundert eller om den er bygget på løse påstander som at «mange» har hatt nytte av den.
En titt på Amazon viser ofte til begeistrete innspill fra lesere. At noen har lest en bok og mener den er viktig er ikke bevis på at boken er basert på dokumenterte metoder.
– Mange ulike råd og tiltak som kan begeistre, har vist seg å ha liten eller ingen effekt. I verste fall kan tiltakene være skadelige, sier Berge.
Han har mer enn 30 års erfaring som psykolog, og har flere bokutgivelser bak seg. Sammen med kolleger står han blant annet bak «Lykketyvene – hvordan overkomme depresjon», «Trange rom og åpne plasser – hjelp til mestring av angst, panikk og fobier» og «Lev godt med sykdom». På nyåret kommer han ut med en selvhjelpsbok for personer som har irritabel tarmsyndrom, bygget på helsepsykologiske metoder.
– Vi kan få det bedre
– Jeg har stor tro på kunnskap. Har du angst, depresjon eller en spiseforstyrrelse er det klokt å søke kunnskap om årsaker og hva som holder vanskene ved like. God faglig selvhjelpslitteratur gir økt kunnskap om noe du sliter med og som tar stor plass i livet, sier Berge.
En ulempe kan være at du fort kan føle deg mislykket og maktesløs hvis du ikke får det til slik du ønsker. Symptomene kan øke, og det blir enda et nederlag.
– Du bør spørre deg, orker jeg dette nå. Har du angst, utmattelse eller depresjon, som ofte er tema, er det gjerne slik at du bruker kreftene til å komme deg gjennom hverdagen. Du må vurdere om du i tillegg skal bruke krefter på ekstra innsats med å følge råd. Kanskje du heller kan lese for å få kunnskap, og i første omgang droppe øvelsene boken anbefaler. Tiltakene kan være vanskelige og utfordrende å gjennomføre.
Kunsten å hjelpe seg selv er svært krevende. Han har tro på at den viktigste personen i behandling og selvhjelp er personen selv. Om du går i behandling eller leser selvhjelpslitteratur, så er det du som må gjøre noe.
– Jeg liker det menneskesynet at vi selv kan gjøre noe med problemene. Vi er ikke dømt til å ha det slik bestandig, vi kan alltid få det bedre.
– Finn en medhjelper
Berge viser til tre ulike måter å bruke selvhjelpslitteratur. Med veiledet selvhjelp følger du et opplegg på nett eller i en bok i samarbeid med helsepersonell.
– Da viser det seg å bli mindre frafall. Det oppleves tryggere og mer forpliktende. Forskning viser at samtalene kan være få og kortfattete, forteller han.
Selvorganisert selvhjelp foregår i gruppe uten helsepersonell, styrt av brukerne, og følger et opplegg som gir samtalen retning.
– Den tredje er der du går i butikken, kjøper en bok og går i gang selv. Du kan imidlertid vurdere om du vil få med deg en medhjelper fra eget nettverk. En venninne, en i familien, en kollega, som da må tre inn i en annen rolle. I bøkene våre er det et eget kapittel som omhandler medhjelper fra eget nettverk, samt et kapittel om de pårørendes situasjon. Min erfaring er at mange stiller opp som medhjelpere. Men noen ønsker å jobbe alene. Det fine med selvhjelpstradisjonen er at det er personen selv som gjør valgene.
Et fag i endring
Faget er i utvikling og forskning går framover. Berge har undervist i psykisk helse i mange år.
– Tenker jeg meg om, er det nok mye jeg sa for noen år siden, som er feil. Noen av rådene vi ga i 2004 vil vi gi på en annen måte i dag, fordi fagkunnskapen stadig utvikler seg. Vi oppdaterer våre bøker, ofte flere ganger. Selv om vi beskriver dokumenterte metoder, går det ikke mange år før vi må revurdere dem i tråd med ny kunnskap. Det er viktig at kunnskapen du får i en bok er til å stole på, presiserer Berge.
Slik finner du god selvhjelpslitteratur:
• Sjekk om boka anbefalt av helsemyndigheter eller anerkjente fagmiljøer.
• Sjekk når boka er gitt ut. Fagkunnskap er i utvikling, det som var et godt råd for 10 år siden er ikke nødvendigvis det i dag.
• Sjekk om boka bygger på råd fra fagfolk, dokumentert ny forskning og anerkjente vitenskapelige metoder.
• Gjør en innsjekk med deg selv. Er dette noe du orker å gå i gang med alene, eller trenger du en medhjelper? Har du noen i nettverket som kan hjelpe deg?
• Spør legen, psykolog eller annet helsepersonell du har tillit til om hva de mener om boka. Sier de den høres ok ut, gir det økt trygghet.
• Manglende dokumentasjon om fagkunnskaper og forskning kan tyde på at det er en dårlig selvhjelpsbok.
Tipsene kommer fra psykolog Torkil Berge.
Når det gjelder psykiske lidelser, finnes det ingen kvikk fiks, selv om øvelser og råd kan høres enkle ut. Har du angst, må du gjerne trene systematisk på å gjøre det du har angst for. Det finnes mange gode tips til hvordan man kan jobbe med bekymring og selvkritikk, men også det krever ofte innsats over tid.
– Mange har slitt med problemer lenge, og det er blitt vanetenkning. Å snu mentale vaner krever også tid. Det må ofte daglig trening til, for eksempel for å snu overdreven selvkritikk, sier Berge.
Selvhjelpsboken som Wollebæk kritiserer i denne artikkelen, er «Den lille boken som kurerer sterk angst» fra Frisk Forlag (2022):
— Bokens tittel lover rett og slett at hvis du leser den, blir du frisk fra en alvorlig sykdom. Det var bare å betale 349 kroner og følge «en enkel og effektiv oppskrift». Jeg avviser ikke at noen mennesker med angst kan ha nytte av å lese boken […]. «En bok som kan være til hjelp for deg med visse typer angst» hadde vært bortimot uproblematisk. Det er framfor alt innsalget jeg reagerer på, sier forskeren til Tidsskrift for norsk psykologforening.
Bokens forfatter, psykolog og forsker Magnus Nordal, svarer på kritikken i det samme tidsskriftet:
— Jeg har sympati for dem som strever med angst, og blir provosert av enkle fremstillinger av lidelsen og behandlingen. Angst er grusomt for dem som opplever det og eksponering er det verste man kan tenke seg. Selv om oppskriften er «enkel» er det på ingen måte enkelt å gjennomføre den i praksis. Noen gjør alt «rett» og opplever ingen bedring. Allikevel syns jeg at psykologer burde vektlegge muligheten til forbedring. Er man tvunget til å formidle et kort generelt budskap, syns jeg vi burde heie og motivere selv om vi på ingen måte kan garantere for et positivt utfall. Sensur av fagfolk kan i verste fall føre til en selvhjelpslitteratur som utelukkende inneholder aktører uten helseutdanning.
