Med manifestering, positivitet og dagbok til et bedre liv

Superkjendisinfluenser Sophie Elise Isachsen, Tik-tok-psykolog Maria Abrahamsen og podcastpsykolog Peder Kjøs vil lære deg å bruke dagboka som terapeut.

Sophie Elises (nyreligiøse) metode

Sophie Elise har hatt sin del av vonde erfaringer, med mobbing, utenforskap, vonde forhold og skuffelser i relasjoner til venner. Hun har vært avhengig av sterke benzodiazepiner og erfart hvor tøft det er å gjennomgå avrusning.

Men i dag, i dag, er hun på et godt sted. Og har vi tiltro til historien hun forteller i Boken om din fremtid, er manifestasjonsteknikken hun har brukt vært avgjørende for at livet snudde seg så markant til det bedre for mangemillionæren. Faktisk synes jeg den korte introduksjonen gir innrykk av at denne dama vet et og annet om å tak tak i livet sitt.

Forfatteren skal også ha pluss for overraskende appellerende design. Boka ser rett og slett kul ut.

Manifester et bedre liv

Omslaget gir også assosiasjoner til New age-bevegelsen. Og oppstod ikke idéen om manifestering som en nyreligiøs idé i det spirituelle samfunnet New Thought på 1800-tallet? Joda, et kjapt googlesøk bekrefter at manifestering er en av variantene av positiv tenkning som legger til grunn den såkalte «law of attraction» – at positive tanker tiltrekker seg positive erfaringer og støter vekk de negative. Tankegangen er også grunnlag for den populære selvhjelpsboka The Secret fra 2006. For generasjon-Z har teknikken fått ny drakt på TikTok med den tiltalende hastaggen #luckygirlsyndrome, som benyttes av suksessrike influensere som forklaring på hvorfor følgertallene øker og stadig mer penger strømmer inn.

Sophie Elises metode er følgende: Formuler en en positiv påstand om livet ditt slik du skulle ønske at det var. Denne skal du skrive ned tre ganger daglig.

Som eksempel gjengir hun setningen hun selv brukte da hun var misfornøyd i parforholdet sitt: «Jeg fortjener en kjærlighet som er sann og dyp. Jeg skal se det beste i andre og ta vare på meg selv i prosessen. Ekte kjærlighet vil komme, og da skal jeg vær klar».

Skriv ned «affirmasjoner»

Når du har vært flink og ført inn affirmasjoner* i 30 dager, sjekker influenseren inn med noen oppmuntrende ord, i tillegg til mulighet til å skrive inn refleksjoner over erfaringen. Hver fase oppsummeres med to øvelser: Gi deg selv et kompliment og skriv en kort refleksjon over måneden som har gått. For å hjelpe deg å holde motivasjonen, er boka ispedd visdomsord av varierende kvalitet.

Her finner du ingen store øyeåpnere, men enkelte av dem skal jeg ikke krangle på, heller. Som denne: «Spør deg selv hva som faktisk er viktig – og bygg livet ditt rundt det».

Særlig originale er idéene ikke.

---

*Hva er affirmasjoner, lurer du på?

Store norske leksikon forklarer det slik:
Affirmasjon er en positivt formulert frase som utøveren gjentar med jevne mellomrom, for eksempel to ganger om dagen, for å skape positive forandringer i sitt liv. Affirmasjon brukes i nyreligiøse livssyn og retninger, og i alternativ spiritualitet.
Red.anm.

---

Funker også med en vanlig notatbok

Da hun var liten, avsluttet Maria Abrahamsen og moren hennes dagen med lage en imaginær takkekurv på sengekanten, fylt med alle tingene jenta var takknemlig for. Den skulle bli hentet av en engel som skulle ta den med opp til Gud. Oppdratt som kristen har TikTok-psykologen fått inn takknemligheten med morsmelka, og har litt av hvert å lære oss om å sette pris på det vi har.

Hennes innpakning er mer tradisjonelt smakfull, og den blir kjedelig ved siden av Sophie Elises fargebombe

Morsomme oppgaver

Tik-tok-psykologen har satt av en halv side per dag til å liste opp ting du er takknemlig for, med eventuelle begrunnelser. Resten av siden skal du bruke til å svare på et velvalgt spørsmål som skal sette i gang refleksjonene og inspirere deg og dyrke fram rett tankesett, slik som «Finn tre ting du har nå, som du ikke hadde for fem år siden».

Jeg må innrømme at dette kjennes ganske bra. Kort reisevei til jobb, gode metoder for å unngå matsvinn og en generell følelse av at tilværelsen gir en viss mening, skriver jeg. «Se deg om, og finn noe du er takknemling for, uansett hvor lite det er». Hm, litt vanskeligere, tenker jeg, men de nye skoa mine er både gode å gå i og ser freshe ut der de står, det får bli dem.

Psykologen har også tatt seg bryet med å krydre innføringssidene med inspirerende sitater, og de er av omtrent samme kvalitet som i manifesteringsboka. Noen av dem er generelle kommentarer om takknemlighetens fortreffelighet, og er plukket fra autoriteter som Eckart Tolle og Demokrit. Dermed fungerer de som et slags belegg for sannhetsinnholdet i boka.

Etter endt fase får du en oppgave, som kan være å ha øyekontakt med personen du handler fra i kasse. Det synes jeg nok man bør ha som mål uavhengig av takknemlighetsprosjektet, men oppgave nummer fem synes jeg er god: Her skal du lete i deg selv etter hva du ønsker å bli takket for for å få bedre innsikt i egne kjerneverdier.

Giftig positivitet

Tik-tok-psykologen skal ha for at hun tar forbehold om at noen har mer å være takknemlig for enn andre. Hun har forståelse for at takknemlighet kan høres uoppnåelig ut om man «bærer på sorg eller traumer, står i livskriser, eller strever med psykisk sykdom». Men hun har også bevitnet at mennesker har «beveget seg fra dyp meningsløshet til å finne den ene lille tingen de setter pris på i øyeblikket, og litt etter litt oppnådd en større aksept og ro». Og å utøve takknemlighet betyr ikke at man skal skyve det vonde vekk.

Slik sikrer hun seg på forhånd i alle fall litt mot kritikk av såkalt «giftig positivitet». Queer-, rase- og funksjonshemmingsaktivister kan kjapt fortelle oss hvor ødeleggende det kan være å tillegge individer ansvar for å tenke positivt når kreftene egentlig burde samles mot makta. Og sitter du der, nylig nedbemannet og lurer på hvordan du skal betale neste måneds husleie, er det mer enn irriterende å bli oppfordret til å tenke positivt.

Boken er ikke veldig original, og vil du begynne med takknemlighetslister, tror jeg du kan klare det med en vanlig notatbok.  

Kan man endre seg på egenhånd?

Må man egentlig gå i terapi for å få det bedre med seg selv, eller kan man gjøre den samme endringsjobben i samtale med en dagbok? Forfatteren av boka Du kan få det bedre. Forstå mer av deg selv og relasjonene dine, Peder Kjøs, mener en dagbok får deg langt på vei.

TV- og podcast-psykologen tar et stort steg vekk fra den positive psykologien som de to andre forfatterne representerer. I stedet for å føre tankene vekk fra det vonde, vil Kjøs ha deg til å tåle at livet ikke alltid er så bra, og tørre å undersøke hvorfor det er sånn.

Du får konkrete tips til hvordan du skal gå fram for å komme i gang, og en hel haug med gode spørsmål å stille som bygger på solid psykologisk fagkunnskap. Men først og fremst fører han deg inn i en terapeutisk grunnholdning og tenkemåte som du bør ha på plass når du skal jobbe med deg selv.

Forstå deg selv slik en terapeut ville

Kjøs bruker seg selv som eksempel og tar utgangspunkt i forholdet til moren. Hva var det som gjorde at han besøkte henne så lite under sykeleiet før hun døde, og hvorfor følte han sånn motstand mot å ringe henne, selv når han visste hvor mye det betød?

Det sier seg selv at en sånn prosess kan være ubehagelig og ganske skremmende. Derfor er det essensielt å møte seg selv med et nådig blikk. Den terapeutiske innstillingen man skal innta når man bedriver selvanalyse kjennetegnes av velvilje og nysgjerrighet, skriver Kjøs. Når du vil utvikle styrke og evne til å se deg selv i realistisk lys – på godt og vondt, så må du være åpen og forståelsesfull overfor deg selv, slik du ville forventet av en terapeut.

I Kjøs’ penn får det ganske kompliserte psykoanalystiske tankegodset en tilgjengelig og brukervennlig form, og jeg anbefaler boka til folk som er nysgjerrige på hva den psykoterapeutiske retningen kan tilføre.