Til beinet
Mitt høyeste ønske? Å leve som fri
Hva hindrer meg, da? Det kan jeg ikke si
Jeg vet det jo ikke. Det ligger der, gjemt
Kroppen min husker, men hjertet har glemt
Dette noe har festet seg innerst i hjernen
med klamreføtter, som sjøstjernen
Jeg lever med dette, som avhengighet
og tvangstanker, vaner og passivitet
Jeg tror det har opphav i noe som hendte
Nå sier jeg det, for det kan ikke vente:
Det skjedde på dypet før jeg ble et jeg
Der var det noe som skadet meg
Et dypvannsuhyre, så stort og så stygt
at det slukte opp alt som var fint og trygt
Det var nok en fullvoksen megalodon
Når jeg tenker på den, skjelver jeg sånn
Jeg vet at den ristet meg svimmel og ør
som bare en morderisk haifisk gjør
Den bet meg til blods med de sylskarpe tennene
Jeg bare skrek, mens jeg fektet med hendene,
dyttet den vekk, mens jeg prøvde å rømme
men haien var bedre enn meg til å svømme
Den jaget meg nedover, ned mot bunnen
Jeg knep igjen øynene, nesen og munnen
Havet var ramsalt, og knugende kaldt
der nede på havbunnen mistet jeg alt
Nederst på dypet av havet det blå
ble jeg slukt og fordøyd.
Jeg erindrer det nå.
Haifisken spyttet meg ut som et bein,
jeg ble ledet av strøm, og av vind og av regn,
og skylt opp på stranden ved fremmede kyster
Jeg var visst blitt voksen, med drømmer og lyster
Lystene førte meg inn i et garn
hos en fisker, han ga meg et kjærkomment barn,
men han skremte meg hardt, og tok barnet med bort,
mens jeg fant min vei ut i skogen, fort
der vandret jeg vill, gjennom dager og netter,
ble jaget av tusser og ville vetter,
jeg løp gjennom villniss, langs juv, over myr
jeg var splittet, og primitiv, litt som et dyr,
så fanget han meg, denne ulven jeg så
kjeften så glinsende, øynene blå
Tennene gule, og tungen så rød
Huden var blek, og han luktet av død
Han veltet seg over meg, trengte seg inn
spyttet hans vætet min panne, mitt kinn
Jeg ba ham å stanse, jeg tryglet, sa nei,
til slutt kom jeg fri, og han lusket sin vei
Jeg skjelver, og fryser. Jeg rister av skrekk,
selv om haien, og garnet, og ulven er vekk
Jeg krøker meg sammen, jeg sitter på huk
Jeg brekker meg, kaster opp, som jeg var sjuk
Jeg hører fra skogen en klingende stemme:
– Her er du godtatt, og trygg. Du er hjemme.
Her kan du hvile, hos meg kan du bli.
Har du på hjertet noen ting du vil si?
Kom, la meg styrke og trøste deg nå.
Hva tenker du på?
Hva var det du så?
Det er ikke din skyld, hva enn som har skjedd.
Det er ikke rart du er skjelven og redd.
Kom sett deg ned, vi har tre år å bruke.
Jeg setter opp time neste uke.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
