Hvordan finne ro i en verden av uro?

Hodebry er en blogg for erfaringer, debatt og meninger, synsing, dikt og noveller om psykisk helse. Denne teksten er et uttrykk for skribentens egen mening og er ikke nødvendigvis faglig begrunnet. Send inn din tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no

Vi lever i en tid der kriser og konflikter aldri har vært mer synlige. Krig, politisk usikkerhet og økonomiske bekymringer preger hverdagen vår. Nyhetsbildet er fylt med krig og lidelse, verdier blir utfordret og sosiale medier oversvømmes av sterke meninger. Noen blir oppslukt av det, andre føler seg maktesløse, det kan forsterke eksistensiell uro og bekymring.

Men hva gjør all denne uroen med oss? Pulsen øker, stressnivået stiger, og det kan føles overveldende. Å føle uro er naturlig og forståelig, men blir det for mye er det ikke godt for oss. Sinnet vårt er ikke bygget for å håndtere en endeløs strøm av verdensproblemer, samtidig som vi skal takle hverdagen vår. Å være informert er viktig, men det er også vår mentale helse. Så hvordan finner vi roen midt i alt kaoset?

Filosofi tilbyr veier til sinnsro. For det første kan vi identifisere hvordan vi blir påvirket følelsesmessig. Norske media vekker f.eks følelser av sinne og frustrasjon overfor Trump, ikke uten grunn. Men vi bestemmer selv hvordan vi reagerer på ting, når vi innser hvorfor vi gjør det. Det er ikke dermed sagt at vi skal bagatellisere det som skjer. Det er bare godt at vi er engasjerte og vi trenger heller ikke være positive til alt som skjer. Men vi kan gå inn i våre følelser; anerkjenne egne reaksjoner og reflektere over hvorfor – og finne ro.

For det andre kan vi velge hvilken innstilling vi vil ha, som gagner oss best. Sinnsro handler også om hvordan vi velger å koble oss på. Er det noe her vi kan ha et skråblikk på? Noen ting er så absurde at det ber om en god latter; som Trump som vil ha Grønland, og at noen dansker har tilbydd seg å kjøpe California! Jeg synes også vi skal vise respekt overfor andre, uansett hvem de er. Å mistenke skjulte motiver hjelper ingen. Videre prøve være høflig og vennlig og ikke sette folk i båser. Nei, Trump er ikke en ny Hitler. Vi bør også ta vare på venner og familie; hva er best for dem? Og ikke være fatalistiske, men vite at med problemer følger også løsninger – historien viser at verden går videre. Det vi ikke kan påvirke, kan vi jo akseptere; «slik er verden» og unngå frustrasjon og dermed finne en dypere ro.

For det tredje bør folk tenke selv og stå for det, ha sine egne tanker og holdninger til verden. Det står respekt av de som våger å stå for noe og ikke er redd for reaksjoner fra andre. Men da bør meningene de målbærer bygge på kunnskap, ikke bare følelser. Les bøker, lytt til ulike perspektiver og reflekter. Du trenger ikke være ekspert, men det lønner seg å vite hva du snakker om.

For det fjerde kan vi se langt nok frem; og se det store bildet. Trump bråker. Men hvor mye har han egentlig forandret verden på sikt? Selv i urolige tider har historien en tendens til å finne balanse igjen. Tro det eller ei – det har aldri vært færre kriger i verden enn nå. Noen ganger trenger vi å ta et steg tilbake og få perspektiv.

For det femte tenker jeg at for å bevare roen, kan vi fokusere på å være en aktør i eget liv. Ha fokus på tilstedeværelse og det som er viktig for deg; familie, venner, hverdagsgleder. Noen søker roen i fjellet, i båten med fiskestangen, med strikketøyet eller ved å engasjere seg i ting de kan gjøre noe med. De snakker med nære venner og familie om livet, er jordnære og sammenligner seg ikke med andre. Kanskje de ofte til og med skrur av TV-en? De tar kontrollen over det som påvirker de urolige følelsene.

Kanskje løsningen ligger her, ikke å bli likegyldige til verden, men å finne måter å møte den på uten å miste oss selv i kaoset. Verden vil alltid være i uro, men det betyr ikke at du må være det. Du kan velge å være en klippe i stormen.

---