Asperger: Hva betyr empati?
Jeg har lest og hørt mye om empati, både blant personer med autisme, fagpersoner, og delvis innenfor vitenskapelig forskning på området.
Da jeg skrev min andre bok, Jakten på sannheten om Asperger syndrom fra 2011, stilte jeg flere spørsmål til fagpersoner knyttet til diagnosen Aspergers syndrom. Ett av spørsmålene omhandlet empati – et begrep jeg den gang forsøkte å forstå hvordan uttrykte seg, spesielt hos de med Aspergers syndrom.
Jeg undersøkte om empati overhodet kunne være til stede, eller om det var en begrensning hos personer med autisme. I min siste bok, Asperger – det skjulte syndrom fra 2019, berører jeg dette temaet. Et utdrag fra boken er tilgjengelig på Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).
Senere har jeg registrert mange uttalelser fra personer med Aspergers syndrom/autisme om empati.
Noen, spesielt kvinner, hevder de har mye empati og begrunner dette med at de tar innover seg andres smerte og lidelser, til punktet hvor de føler seg helt lammet.
Hvorfor sier de «mye» empati? Er det fordi de ikke ønsker å føle seg som et menneske som ikke bryr seg om andre?
Andre tar ikke innover seg andres lidelser på samme måte, men forstår og ser at andre har problemer. Dette er noen av hovedtrekkene i hvordan autistiske mennesker kan uttrykke seg om empati.
Faglitteraturen fremhever at man først og fremst bør forstå personens intensjoner og deres indre opplevelser – altså den kognitive delen. Den andre delen er evnen til å føle smerten og plagene andre har – den emosjonelle delen. Disse to aspektene representerer, slik jeg forstår det, «evnen» til empati, altså evnen til å sette seg inn i andres sted både forståelsesmessig og følelsesmessig.
Dette leder oss over til speilnevronene, som allerede var vitenskapelig anerkjent da jeg omtalte dem i min andre bok fra 2011. Speilnevronene, som befinner seg i hjernen, spiller en rolle i forbindelse med autistiske mennesker. De er noe vi har fått og ikke kan ta æren for. De kan nesten sammenlignes med samvittigheten. Så når speilnevronene ikke fungerer optimalt, får vi ikke et korrekt bilde av hvordan andre kan ha det. Disse nevronene kan være «duggede», «flekkete», eller i verste fall «knekkete» for å bruke et billedlig uttrykk.
Dermed oppstår et viktig spørsmål: Kan man speile mer enn det man ser?
Jeg mener at man ikke kan det. Men man kan speile mindre dersom noe forstyrrer speilingen. Når noen sier at de har «mye» empati, kan det derfor heller være en form for overfølsomhet, et fenomen som ikke er ukjent. Kanskje dette i større grad hører under sympati, som en reaksjon på noe, for å si det kort.
Alle oppegående mennesker, uavhengig av diagnose, kan handle mer eller mindre empatisk overfor andre, selv om de kanskje bare har en begrenset evne til å sette seg inn i et annet menneskes komplekse intensjoner, tanker, og følelser.
Med andre ord: Et menneskes verdi kan ikke måles basert på om alle funksjoner vi er født med fungerer perfekt.
Vår innstilling eller holdning til å bry oss og handle der vi forstår at vi kan være til hjelp, altså å «vise empati» i praksis, må være det som betyr mest.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
