Depresjonen var ikke alltid en fiende
Depresjonen var ikke alltid en fiende
Hun var en venn som dro meg ut på fredagskvelden
Festet til sola sto opp
Hun var smaken av tequila
og frykten for å være usynlig
Depresjonen var ikke alltid angst
Hun var uredd
Hvisket i øret mitt at jeg var uovervinnelig
Tok sjanser og bekymret seg aldri for morgendagen
Hun var udødelig og fryktløs
Hun hadde nemlig ingen ting å miste
Depresjonen var ikke alltid håpløs
Hun bygde luftslott og la planer
Selv om de aldri ville bli gjennomført
Hun hadde framtidshåp
Var overbevist om at en dag skulle alt bli bra
Og kaoset ville stilne
En dag ville hun få frihet å være den hun innerst inne visste hun kunne være
Depresjonen var ikke alltid latskap
Det var nyvaskede gulv og nybakte brød
Endeløse lister med gjøremål
Hun dro meg på trening og lange turer i all slags vær
Hun var et arbeidsjern og en ildsjel
drevet av dårlig samvittighet, selvhat og indre uro
Depresjonen var ikke alltid hjelpeløshet
Hun var selvstendig og viljesterk som få
En som visste hun kunne takle all sorg og elendighet som kom hennes vei uten å knekke
Hun fortalte meg at det var min største styrke
Hun fortalte meg at jeg måtte takle alt på egenhånd og ikke være svak
Depresjonen var ikke alltid ensomhet
Hun var sosial og sprudlende
Fikk andre til å le
Ønsket at andre skulle føle seg sett og inkludert
Hun tok initiativ til vennekvelder og sene middager
For hun visste at det var kveldene i eget selskap som var det mest skremmende
Depresjonen var ikke alltid likegyldig
Hun fant lys i de mørkeste kroker
viste kjærlighet og varme til kalde hjerter
Hun så det gode i alle
Hos de som ikke kunne gi noe tilbake
Også hos de som ville bruke det mot henne som en svakhet
Depresjonen var ikke alltid en fiende
Hun var den som satt ved min side da ingen andre var der
Hun var den som dro meg opp om morgenen og trakk meg gjennom de tyngste stundene og de vondeste dagene
Hun var den som stilnet stormen når følelsene ble for store til å takle
Hun var en som kunne ta imot mørket når det tok altfor stor plass
Depresjonen var grå og fargeløs
Hun var selvdestruktiv
En løgner og en manipulator
vanskelig å like
Vanskelig å kjenne
Hun var iskald tåke på en solskinnsdag
Hun fylte meg med kronisk uro
og desperasjon etter å bli fri
Likevel –
Depresjonen var ikke alltid en fiende.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
