Å være seg selv som autist
Autistiske mennesker sier ofte at de ønsker bare å være seg selv. Men i stedet må de late som, eller de må ty til såkalt maskering for å passe inn i det sosiale livet.
Så hva vil det si å være seg selv ?
Vi kan dele dette opp i tre sider:
For det første har det med slik vi er skapt å gjøre, og da tenker jeg på en grunnleggende personlighet med talenter og evner og en viss karakter, eller type. De fleste autistiske mennesker mener at de har den autistiske personligheten fra de er født, sammen med evner og talenter, og sin særegenhet. Men siden det å ha Asperger syndrom eller å være autistisk er en diagnose, kan jeg ikke kalle det for en type personlighet. Men diagnosen kan påvirke personligheten, noe den selvfølgelig også gjør.
Diagnosen har en fått i tillegg til sin personlighet, og da jeg tenker jeg på den neste siden av personligheten som er formbar og som har med vår adferd og oppførsel å gjøre. Denne siden av personlighet kan forandres på. Mennesker på autismespekteret oppfører seg vidt forskjellig. Alder og kjønn spiller også inn. Kontrastene kan være størst når det gjelder kjønnene på hvordan man eksisterer og har det. Akkurat dette er ikke så overraskende siden menn og kvinner fungerer annerledes med diagnosen. Det er hos jenter og kvinner den såkalte maskeringen kommer mest tydelig frem, siden de også ofte kan ha mer interesse for det sosiale og dette med å passe inn. De snakker ofte om «å ikke å være seg selv» men å leve igjennom andre, maskere seg, eller late som at en er lik dem – som om de nevrotypiske mennesker alltid er så viktig å etterligne – noe en kan bli svært sliten av. Enkelte har til og med sagt at de må maskere for å overleve. Men noen har etter en viss erfaring og modenhet lært seg å fungere bra i det sosiale liv. Dette har med å være bevisst på sine begrensinger og sine utfordringer der og da å gjøre, og ta hensyn til dem, og samtidig å ta hensyn til sine sterke sider og bruke dem.
Den tredje siden av «å være seg selv» er kanskje unødvendig å nevne, men noen mennesker har tendenser til skadelig adferd, også autistiske mennesker (selv om det har vist seg at de autistiske har mindre tendenser til kriminell adferd eller lovbrudd enn nevrotypiske mennesker.) Da må man også tilpasse seg samfunnet og ikke bare «være seg selv» uten hensyn. Intet menneske ved sine fulle fem ville vel si etter en alvorlig kriminell handling at «jeg er bare slik, er bare den jeg er» som en unnskylding for det de har gjort ?
Konklusjonen min er at vi alle uansett om vi har en diagnose eller ikke, ikke bare kan si at «jeg vil være meg selv, slik jeg er», uten å ta hensyn til miljøet og det sosiale samfunnet rundt oss.
Det gjelder både nevrotypiske mennesker og autistiske mennesker.
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
