«Vennskap for voksne»: Litt selvsagt selvhjelp og mye god støtte

21. februar 1997
Kjære dagbok,
Lene skulle komme på overnatting i dag, jeg hadde kjøpt inn ostepop og cola og snop. Men så kunne hun ikke likevel. Snufs. Neida. Hehe, mer til meg! Så MacGyver. Det var gøy. Natta!

Det er noe sårt mellom disse linjene i dagboken til vennebokforfatter Malene Vilnes-Bakke. Selvsagt ble hun lei seg, skriver hun nå som voksen, kjempelei seg til og med, men hun lot som ingenting. Selv dagboken fikk ikke den ærlige fortellingen. Såpass vondt kan det gjøre med en avvisning.

les også

Venner for livet – eller? Malene og Camilla måtte ta grep

Og når medforfatter og psykolog Frode Thuen litt senere i boken beskriver hvordan det kan føles å bli “ghostet”, ja “dumpet” av en venn, uten ord eller forklaring eller et adjø, da forstår vi at den følelsen er like sterk enten du er ti eller femti år gammel.

En bok om vennskap for voksne. Det er det de to har skrevet, og det er om ikke den eneste i sitt slag, så en av veldig få. Hvordan få venner, hvordan beholde de du har, hvordan takle at vennskapet endrer seg, hva gjør du med vanskelige venner, eller de som utgir seg for å være venner, men egentlig bare trekker deg ned? Hvorfor kan vennskap av og til være så inmari komplisert? Særlig det siste temaet er vanskelig. For hvor kan du snu deg for å få råd og hjelp? Snakker du med en tredje venn om et trøblete vennskap, blir det fort baksnakking hvis du ikke er litt var.

Men én ting er sikkert, og det er at vennskap ikke automatisk blir lett bare fordi vi blir voksne.   

les også

Spør psykologen: "Jeg er blitt ghostet av en venninne – hva gjør jeg?"

Samtidig blir vennskapene våre stadig viktigere fordi vi ikke lenger lever i storfamilier, og fordi vi har – selv om det kanskje ikke alltid kjennes sånn, konstant pålogget og travle i bitte små familieenheter som vi er, mer fritid til å være sammen med venner. I alle fall i faser av livet. De som teller oss – Statistisk sentralbyrå (SSB) – vet at vi bruker aller mest tid på venner når vi er under 25, og dette gjelder særlig unge kvinner. Idet småbarnsfasen for noen tar over all tid, må vennene vente noen år, før de igjen blir viktigere. I dag forventer vi veldig mye av vennene våre. De skal ofte være både venner og familie i ett, og det kan bli tett.  

For dem uten venner er dette et eneste stort luksusproblem som det bare er vondt å høre om. Det går på selvtilliten løs når det ikke lykkes å knytte bånd til andre. Og det tar boka hensyn til. For det gjelder mange. Og særlig uføre kan være utsatt. 34% av uføre bor alene, og det er i seg selv en risikofaktor for å kunne bli ensom.  Da kan de praktiske tipsene i boken komme godt med, som for eksempel hvordan du stiller gode spørsmål og hvordan du blir en god lytter. De fleste av oss har godt av å lese disse rådene uansett. Hvor mange ganger stiller du egentlig en samtalepartner, kjæresten din, en kollega, sidemannen i lunsjen, naboen din et oppfølgingsspørsmål? Og lar du den andre få snakke ut? 

Litt selvsagt selvhjelp – og god støtte

Mange av tipsene og kapitlene i boken kunne like gjerne stått i en selvhjelpsbok for personlig selvutvikling og er nokså selvsagte, men å sette dem inn i denne konteksten og la det handle om vennskap fungerer godt.

Det er absolutt plass til en bok om vennskap for voksne, selv om det også er et typisk for vår tid at vi stadig tyr til offentligheten med private spørsmål og ærender. Bare se på alle bøkene med tips om oppdragelse.

Åpenhet er bra, og å se at andre har det som oss gir mye trøst, men kan det også tyde på at vi mangler noen å snakke med og støtte oss på som er nær oss? Eller at vi i bunn og grunn er blitt usikre på oss selv? Det er i så fall ikke bokens skyld, den svarer bare på spørsmålene vi har, og den svarer godt. 

God støtte til vanskelige vennskap

Spesielt er det mye støtte å finne i kapitlene som behandler de vanskelige vennskapene. Her er det gode råd å få hvis du for eksempel opplever å være i et vennskapsforhold som ikke er likestilt og der du kanskje ikke blir behandlet bra over tid. For det finnes vennskap som kan være skadelige og som du bør gå ut av.

Venneterapi?

På noen måter kan vennskap minne om dating og kjærlighetsforhold, så det er på sett og vis en logisk slutning når psykolog Thuen foreslår at vi kanskje burde gå i vennskapsterapi. Men da kjennes det mest som reklame for egen profesjon. Skal vi virkelig ta helt vanlige vennskapsforhold inn i terapirommet og utsette dem for en profesjonell, terapeutisk undersøkelse? Jeg sier nei. Ta heller den gode praten med en venn. Og så må vi bare leve med at livet av og til er skikkelig urettferdig, at også venner kan oppføre seg teit av og til (ja, du og jeg også) og at noen vennskap kanskje ikke skal overleve alle livets faser. 

---