Psykvasking: Med prat skal vondt fordrives

Hvilke kommersielle aktører kan med troverdighet gi råd om mental helse, og når er det bare psykevarebygging?

les også

Er psykvasking den nye grønnvaskingen?

En venn i nøden

Hva har potetgull med mental helse å gjøre? Pringles har laget en reklamekampanje der de oppfordrer folk til å «trykke på lenken for å hjelpe en bro!». Umiddelbart reagerer jeg negativt. Mennesker kan ikke annet enn å dra med seg psyken og kroppen i alt som skjer, om vi spiser snacks, jobber eller går på tur i skogen. Allikevel er det noe som skurrer når markedsføringsbudsjetter for potetgull brukes til å opplyse folk at det er lurt «å «snakke om mental helse». Selv ville jeg likt det om potetgull var bra for både psykisk og fysisk helse, men det er vanskelig å finne en ernæringsrådgiver som vil hevde det. Potetgull er «ultraprosessert», det er «tomme kalorier» som gir overvekt, og overvekt og psykisk uhelse kobles sammen.

Pringles’ kampanje er en del av en trend der kronikkskribenter, sosiale medie-krigere og politikere kaver for å finne en løsning på unge menns problemer.

Som ungdomspolitikeren fra AP som skriver VG-kronikk om at han beholder «ei god psykisk helse» ved å «game, spele fotball, eller å ta ein pils med kompisane».

Jeg stiller meg tvilende til om folk med mentale helseutfordringer trenger at folk uten mentale helseutfordringer oppfordrer dem til å ta etter seg. Det er sikkert godt ment. Men når kommersielle selskaper lekser opp om mental helse, er den gode viljen vanskelig å tro på.

Ut på tur, aldri sur. Eller deppa?

Turklærmerket Fjällräven representerer ikke noe som verken skaper eller er et resultat av psykisk uhelse. De går allikevel inn i temaområdet og nærmest selger seg om løsning når de annonserer for og arrangerer møter der turinfluensere snakker med psykologer om «naturen som terapi». Både folketro og forskning er på Fjällrävens side; å være ute i naturen er positivt for hjernehelsen.

Hvorfor vil Fjällräven ta tak i dette? Er det slik at reklamen og arrangementet gjør at folk blir oppmerksomme på at det er lurt å gå på tur for å fikse psyken, skaffer seg turklær, går på tur og får det bedre?

Kanskje kan dette like gjerne lede til at folk som allerede går på tur ikledd Fjällräven kjøper seg en sekk til hverdagsbruk. Dermed kan de fortelle omverden at her kommer en som har orden på kropp og sjel. En sekk i jordfarger som gir mental merverdighetsfølelse? 

Banken for deg med angst for å åpne postkassa

Forbrukerkreditt er kjedeligere enn tur og mer skamfullt enn potetgull. Et av de store selskapene i den forbrukerkredittfundamenterte delen av finansbransjen, Bank2, vil gjøre noe med skammen. Bank2 har som sin forretningsmodell å hjelpe folk som har rotet det til for seg i økonomien og trenger å få ned renta fra forbrukerkredittens ågerrente. Eller «hjelp med økonomien» som de skriver. «Når andre banker sier nei.»

Banken har igangsatt en kampanje for å «skape åpenhet om gjeld og psykiske problemer». Denne våren hadde banken et prosjekt utviklet av reklamebyrået WAL der de i en utstilling på Frogner i Oslo presenterte «ekte historier fra kunder med betalingsproblemer». Prosjektet, «Til forfall», hadde som mål å «fjerne stigma», sa de til Kampanje. Bankens talskvinne Diana Peters forteller at det er motivert blant annet av de tunge samtalene de har med folk som står i en situasjon der økonomiske problemer er sammenvevd med psykiske problemer.

I motsetning til boliglån og sparing er kredittkort, forbrukslån og inkasso finansiell virksomhet det er lett å være skeptisk til. Ofte med god grunn, selv om det finnes god litteratur som nyanserer dette bildet og viser at slike lån, for eksempel pantekontorer i fattige bydeler, også gir mennesker mer kontroll og frihet. Kanskje er Bank2 realister i et hav av moralister og posører?

Så lenge Bank2 holder på med en juridisk sett lovlig virksomhet, er det fint at de både reflekterer internt og formidler eksternt erfaringer med kunders psykiske problemer og fortellingene de får fra kundene sine. For det er mulig å se for seg at Bank2 virkelig treffer folk i vanskelige situasjoner. Folk som ikke får til å oppsøke helsevesen, familie eller venner og som tror de gjør et siste forsøk på å få orden på et liv de ikke har kontroll over. Bank2 kan være er et sted der er mulig å snakke fordi de er et oppsamlingssted for syndere som deg.

Her forstår de vinduskonvoluttangsten din.

Veien til åpenhet

Veidekke er blitt løftet fram positivt av foreningen Mental Helse. Lars Erik Lund, Veidekkes «konsernsjef for strategi og bærekraft», fortalte i 2021 om «depresjon og psykiske helseutfordringer». Først i det arbeidslivsorienterte sosiale mediet LinkedIn, og siden på en rekke arenaer og både i bransjemagasiner og NRK.

Lund forteller at åpenheten skjedde «i samråd med familie, arbeidsplassen og rådgivere». Veidekke var altså med på avgjørelsen om at han skulle stå fram, og samme høst satte Veidekke «psykisk helse» på agendaen under årets «HMS-uke».

Lund kan ha gjort det lettere for andre å stå fram med psykiske problemer. Vanlige ansatte kan kanskje forvente forståelse, ikke sparken og sosialt fall når sjefens problemer blir møtt så positivt. Lund kan til og med ha bidratt til en forestilling om at Veidekke ikke bare er en arbeidsplass der ingeniører og fagarbeidere tenker på pukk, asfalt og broer, men også et sted hvor det er plass for kompliserte sider ved menneskelivet.

Det store skillet mellom Pringles og Veidekke/Lunds mental helse-kommunikasjon er avsender mer enn budskap.

Pringles lenker til organisasjonen Movember – kjent for å stå bak at menn gror bart for å samle inn penger til forskning på prostatakreft. Dessuten vil organisasjonen, motvirke høyt selvmordstallet blant menn; menn må snakke sammen. Det var ukjent for meg fram til Pringles gjorde meg oppmerksom på det.

Kommunikasjon blir troverdig i et samspill av faktorer, og noen ganger kan interesse eller avsender velte alt det andre som er fint. Pringles sin reklame med gode råd blir klamme uavhengig av hvor bra Movember måtte være. Fjällräven virker som et selvfornøyd selskap som hyrer inn en sunn kjendis for å få oppmerksomhet og en fagperson for å få skryt. Men de bringer ikke noe nytt til torgs utover flere varer.

Bank2 framstår på finurlig vis mer troverdig. De snakker nesten mot egen interesse når de peker på de psykiske problemene som er koblet til aktiviteten sin. De rapporterer fra et lukket rom der det skjer ting som er nært kobla til intensivering av smerten i mentale problemer. Som den omsorgsfulle prostituerte som kan gi kundene en nærhet de ikke får i livet ellers.

Aller lettest er det å tro på Veidekke.

Saken blir personalisert uten at det virker konstruert. Budskapet spres fra sosiale medier og inn i redaksjonelle medier, ikke ved kjøp av reklameplass, Veidekke har en interesse av å få ned sykefraværet og å skape en internkultur som åpner for å ta tak i folks mentale utfordringer før de blir ødeleggende for arbeidsevnen. Å stå fram kan ha kostet mye for Lund, men viraken er billig for Veidekke. Veidekkes egne analytikere forventer harde tider i bransjen framover. En typisk følge av dette er oppsigelser og arbeidsledighet i Veidekke og hos underleverandører.

Kanskje er det i en slik situasjon verden virkelig kan få se hva som bor i Veidekke.

---