Psykisk førstehjelp for ungdom

Mange unge i dag sliter. Kan en tørrlagt blogger og popstjerne, en debattredaktør med psykiatriske innleggelser bak seg og en «Tik-tok-psykolog» hjelpe dem, tro?

Bok

04.05.2023

Oppdatert: 23.05.2024

Ida Skjelderup – Frilansjournalist

Vi kjenner vi dem best fra TV, aviser og sosiale medier, men i fjor ga Fanny Andersen, Ingeborg Senneset og Maria Østhassel også ut hver sin bok om psykisk helse, retta mot unge.

Med Festjenter gråter aldri har Andersen, ved hjelp av venninnen Helene Berger Lindh, skrevet en fengende og sår memoarbok. Sennesets Ordbok for overlevelse framstiller forfatterens egne erfaringer fra psykiatrien, og byr på høykvalitets forskningsformidling – i en form som setter følelsene i sving. Psykt deg er basert på Østhassels populære Tik-tok konto, og gir kloke råd fundert i solid fagkunnskap.

I boken *Psykt deg* bruker tiktok-psykologen tegn og uttrykk fra sosiale medier, som selfies og emjoies. Foto: Frisk forlag

Selv om Ordbok for overlevelse er strukturert alfabetisk, lar den seg best lese som en historie. Om den nysgjerrige, selvstendige, oppvakte jenta som fikk så mange heftige erfaringer tidlig i livet. Selv leser jeg den fra perm til perm i slukefart, selv om de fleste kapitlene klarer seg fint som selvstendige tekster. Skal du bla litt hit og dit, bør du starte ved bokstaven F. For Frida, for Faen, for Forbanna og for Feil. Frida var Sennesets nære venninne. De to ble kjent under opphold på psykiatrisk sykehus. Vi får lese eposter fra Frida, og de siste chatmeldingene som utveksles mellom dem. Frida mistet livet til anoreksien, mens Ingeborg har lært seg å leve med den.

I Festjenter gråter aldri, hvor rammefortellingen er dagboka fra Andersens opphold på avrusning, får vi tilbakeblikk på oppveksten og nyligere hendelser som har bidratt til at alkoholavhengigheten. Vi følger henne gjennom russetida, og videre til musikerkarrieren og festinga på Oslos utelivscene. Flaska legges ikke ned før hun ender på sykehus, og etter hvert kommer i behandling på en rusklinikk. Her forstår hun at hun har drevet selvmedisinering, og det som tidligere ble sett som normal ungdomsmoro, havner nå i en annen kategori. Men det er fortsatt vanskelig å akseptere alvoret i det som har hendt henne: Var det nå virkelig ekte overgrep hun ble utsatt for av diverse eldre menn i døddrukken tilstand? Og har kanskje moren egentlig rett, når hun sier at Fanny nok bare er litt ekstra glad i en fest?

Psykt deg byr på tilgjengelig, men gjennomtenkt hverdagspsykologi. Kanskje lodder den ikke fullt så dypt som bokmediet gir anledning til, men både utvalget av faglige poenger og formidlingsvalgene er godt tilpassa målgruppa. Med overskrifter som følelser, personlighet, selvfølelse, angst og depresjon, sex, ensomhet, trening og avhengighet, skulle de fleste områder være dekket. Some-estetikken er brakt inn på boksidene i form av emojies, farger som illuderer Instagram, samt forfatterselfier hvor Østhassel avbildes med ansiktsuttrykk som illustrasjon av det aktuelle temaet.

I tillegg minner bildene leseren om hvem som snakker til dem: Den velsminka psykologen ser seriøs ut, men også leken og lett å identifisere seg med. Som forfatter posisjonerer hun seg som overskuende og objektiv, men hun er likevel tydelig til stede med sin personlige stemme og direkte henvendelser til leseren.
Sånn sett skiller hun seg fra den unge popstjerna, som langt fra påberoper seg kunnskap utover sin egen historie.

Av de tre bøkene er det Andersens som treffer aller hardest, og jeg tror det er fordi historien er så rå og ufordøyd. Her finnes ikke noe rådgivende, oppdragende voksenperspektiv. Fortellerstemmen er smart og snappy, men fryktelig distansert. Det er et virkningsfullt litterært grep, og speiler Andersens forhold til seg selv. Hva er galt med meg, spør hun, som får lættis når jeg finner ut at jeg må ta abort, og gjør sovevoldtekten til en morsom fyllehistorie? Men det kan også være krevende for leseren å engasjere seg når fortelleren intellektualiserer og ironiserer, og sjelden får ordentlig tak i følelsene sine.

I Ordbok for overlevelse opptrer forfatteren i en slags mellomposisjon mellom de to andre – hun tar utgangspunkt i egne erfaringer, men fortolker dem med kunnskap og oversikt som matcher enhver fagperson på området ungdom og psykiatri. I kontrast til Andersen har denne fortelleren fått fordøyd og plassert erfaringene sine på rett sted. Sårene er i ferd med å gro, og hun er blitt fortrolig med sin egen, voldsomme historie.

Men den følsomme sårbarheten går ikke på bekostning av fornuft. Det er faktisk først i sammenligning med Senneset at jeg får tak i hva det er som skurrer med Tik-tok-psykologens bok. Mens Senneset vever referansene sømløst inn i teksten, blir det uklart hva Østhassel baserer kunnskapen sin på. Hvor har du det fra, da, undrer jeg. Dette kan man vel forstå på andre måter også? Selv om det finnes en utfyllende referanseliste til slutt i boka, bør påstandene belegges underveis i teksten. Det er særlig viktig i en ungdomsbok. Er det noe målgruppa trenger i møte med postfaktasamfunnet, er det gode kildekritiske forbilder.

Østhassels Psykt deg er en klassisk selvhjelpsbok, skrevet for å gjøre den enkelte leser i stand til å ta vare på seg selv. Memoarbøkene, derimot, forteller en individuell historie, og dermed blir det også relevant å belyse de sosiale aspektene ved psykisk helse. Senneset og Andersen kjemper mot stigma knytta til lidelsene sine. Legning, kjønn, funksjonsnivå, samt familiebakgrunn er viktige faktorer i fortellingen om hva som skjedde (og ikke skjedde) med dem. Samtidig er de seg bevisst sine egne privilegier som hvite ciskvinner. Men hos Andersen savner jeg noen refleksjoner rundt økonomiske vilkår. Plasserer hun seg blant de rike og vellykka, eller de mindre bemidla, tro, og hvordan hadde historien sett ut om det var annerledes?

De tre utfyller hverandre i synsvinkel og henvendelsesform, og sammen utgjør de et harmonisk og kraftfullt kor. Det er betryggende at disse kloke damene allerede har stor outreach blant målgruppa, for jeg er sikker på at man stiller litt bedre rusta til å møte ungdomstidas mentale utfordringer med disse tre bøkene i ryggsekken.