Utbrent: Historien om en mulig diagnose

I år 2000 utropte Dagbladet utbrenthet til den nye folkesykdommen, og her sitter vi da, 24 år etter.

Hadde du trodd vi skulle sitte her i 2024 og fortsatt diskutere utbrenthet?

– Ja, sier professor Stig Berge Matthiesen etter en liten tenkepause.

– Nå tenkte jeg nok ikke så mye på det den gangen, men du må huske på at i psykologien er ikke 20 år så mye. Hva vi tenker om EU eller innvandring kan svinge veldig på 10 år, men menneskets reaksjonsmønster tar lenger tid å endre.

Boken hans om utbrenthet fra 2002 er i sitt femte opplag og fortsatt mye brukt av fagfolk for å forstå fenomenet. Mye kunne like gjerne vært skrevet i dag.

– Grunnen til at jeg ikke er så overrasket over fortsatt interesse for utbrenthet er at arbeid har endret seg. Det har blitt mer mentalt krevende for mange yrkesgrupper. Det er mer fokus på problemløsning, prosjekter, teamarbeid – og det vil gjøre oss mer emosjonelt slitne, sier Matthiesen.

Vi møter ham på kontoret ved BI Bergen.

– Jeg som professor i psykologi er jo ikke så utsatt for utbrenthet. Vi vet at noen yrkesgrupper, som industriarbeidere, bønder og fiskere i svært liten grad blir utbrent, selv om de kan oppleve høyt stress. Det er et sentralt poeng at utbrenthet ikke er det samme som stress, forklarer han.

– Utbrenthet handler om en form for emosjonelt stress knyttet til jobben. Hvis vi skal bruke begrepene “stress” og “utbrenthet” om hverandre blir et av begrepene overflødig.

Hva er forskjellen på stress og utbrenthet?

Ok – så hva er stress og hva er utbrenthet da?

Siste først.

Begrepet ble etablert på syttitallet, problemet var kjent lenge før.

Flere kilder trekker fra Shakespeares dikt i “The Passionate Pilgrim” fra 1599 som et tidlig eksempel på bruk av burn-out som bilde på å være utslitt. 

På 1920-tallet skrev den amerikanske poeten Edna St. Vincent Milay: 

My candle burns at both ends; It will not last the night; But ah, my foes, and oh, my friends— It gives a lovely light!

– Det “å brenne lyset i begge ender” er fortsatt et begrep vi bruker for å vise til det at man bruker for mye energi, mer enn man har. Og det er fortsatt sånn vi tenker om utbrenthet: Det handler om at man over lengre tid står i en situasjon der man ikke har ressurser nok til å møte kravene man får, sier Karin Isaksson Rø.

Rø er spesialist i arbeidsmedisin og seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet.

Gjennom karrieren har hun jobbet mye med utbrenthet, både som forsker og som rådgiver og overlege ved Villa Sana, Modum Bad – et ressurssenter for helsepersonell som er slitne eller i en krisesituasjon. 

Og hun er den som reviderte den siste utgaven av kapittelet om utbrenthet i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Utbrent er en diagnose – og ikke

– Mange leger møter pasienter som kommer på kontoret og er slitne og utmattet, sier Rø.

Legehåndboken går gjennom definisjon av utbrenthet, hvordan det kan utredes og vurderes og behandles, selv om det spesifiseres at det er “sparsommelig vitenskapelig evidens for behandling”. Da Rø fikk en forespørsel fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om å se på kapittelet om utbrenthet, gå gjennom litteratur og forskning, se om det har kommet noe nytt man bør inkludere, sa hun ja til oppgaven.

Var det noe særlig nytt da?

– På flere steder, i Norden og i Europa for øvrig, hadde man laget egne instrumenter for måling av utbrenthet, blant annet for å bedre kunne definere et nivå av utbrenthet som betegnet sykdom. I Sverige etablerte man «utmattningssyndrom» som en klinisk diagnose i 2005. Dette påvirket gradvis også forståelsen av begrepet utbrenthet i Norge.

Selve begrepet burn-out ble først brukt av psykologen Herbert Freudenberger, som drev en rusklinikk i New York på syttitallet. Han lånte uttrykket fra slang, blant tunge rusmisbrukere var det vanlig å kalle effektene av langvarig rusmisbruk for “burn-out”. Men Freudenberger brukte det annerledes, for å beskrive det han så blant sine medarbeidere – som ofte reagerte på arbeidspresset, på å ville hjelpe og gjøre mer enn de hadde ressurser til. Det satte seg i kroppen, fysisk og psykisk.

Samtidig, ved University of Berkley på den andre siden av landet, forsket Christina Maslach på hvordan arbeidere i hjelpeyrker taklet høyt press. Hun fant et mønster av at mennesker som over lengre tid sto i krevende jobbsituasjoner utviklet en form for apati og motstand, en egen type slitenhet. 

I starten ble uttrykket “burnout” sett på som pop-psykologi og fluff, men dette endret seg da man fikk MBI (Maslach Burnout Inventory) – en modell for å måle utbrenthet.

– Problemet er at selv om begrepet er mye brukt varierer definisjonene av utbrenthet og vi vet for lite om omfanget av klinisk betydningsfull utbrenthet, sier Karin Rø.

Sykemeldt med angst eller depresjon istedetfor utbrenthet

For utbrenthet er – og er ikke – en diagnose.

– Vent litt, ler Rø og slår opp noe på internett.

– Jeg vil ikke si noe feil her.

Så forklarer hun: Utbrenthet ble i 2023 inkludert i Verdens Helseorganisasjons diagnosemanual ICD 11, under kapittel 24: problemer knyttet til sysselsetting eller arbeidsløshet. Manualen oversettes nå til norsk, og skal etter hvert gjelde i Norge også. 

Rø er usikker på om dette vil få noe særlig praktisk betydning for pasientene.

Per i dag kan man sykmeldes med diagnosen utbrenthet, men oftest kun en kortere periode.  Derfor blir de som er utbrent og trenger lenger sykmelding ofte sykmeldt med andre diagnoser, som generell angst eller depresjon, med utbrenthet som mulig tilleggsdiagnose.

Er det et problem for forskerne?

– Ja det er det. At utbrenthet “gjemmer seg” i andre diagnoser gjør det vanskelig å si noe om omfanget og å forske på det. I dag er det sånn at mange som er sykemeldte på grunn av stress i arbeidslivet ikke synes i statistikken.

… Så når er det «bare» stress?

Stress da?

Er det også noe nytt?

Tja, ganske. Fram til 1940 var ordet nesten ukjent utenfor ingeniør og fysikk-kretser. Stress refererte til hvordan metaller kunne reagere – for eksempel ble jern stresset av for høy belastning.

På 1930-tallet begynte den østerrikske forskeren Hans Selye å forske på hva som gjorde arbeidere syke.

Som legestudent gjorde Selye seg en observasjon som var både banal og ganske ny: Syke folk ser syke ut. Selv om de hadde ulike diagnoser, hadde mange også en del felles trekk, de klaget over smerter i leddene, belegg på tunga og at de ikke hadde matlyst.

Han kalte det “General Adaption Syndrom”, og forsøkte, blant annet gjennom grusomme dyreforsøk, å finne ut hvordan levende vesener responderer på ulik behandling.

Etter hvert kom han fram til at det var en sammenheng mellom sykdom og overbelastning.

Fra ingeniører hadde han hørt om “wear and tear” og stress – og trakk en parallell mellom de to prosessene. Både metall og menneskekropper kan overbelastes, tydeligvis.

Han endret navnet General Adaptation Syndrom, kanskje skal vi si rebrandet, til stress, og resten er historie.

les også

Utbrenthet har blitt en naturlig del av arbeidslivet

Jappesyke og tedium

– Ja, Hans Selye ja.

Stig Berge Matthiesen skriver også om ham i boka Utbrent. Kontoret hans på BI er fullt av faglitteratur om ledelse, motivasjon, stress, arbeidsglede og utbrenthet. Alt det som hører arbeidslivet til.

– Det er jo mange teorier eller synspunkt rundt utbrenthet. En er at utbrenthet er motsatsen til engasjement, det mener Christina Maslach og Michael Leiter, forteller han.

les også

Sliten på jobb? Det kan være omsorgstretthet

Det har også vært mange – og friske – debatter om selve ordet “utbrent”.

Opp gjennom historien har det blitt kalt nevrasteni, og “jappesyken” (et begrep som også overlapper med ME) – siden det først og fremst rammet yngre kontorarbeidere.

På 1980-tallet ble det foreslått et skille mellom utbrenthet og “tedium”, der det første gjaldt hjelpeyrker som sykepleiere og lærere, mens det siste rammet kontorarbeidere.

«Utbrenthet» er et ord som gir assosiasjoner til at tilstanden resulterer i en haug med aske, og man kan spørre seg om man da kan bli bra igjen. I stor grad tilsier erfaring at utbrenthet er behandlingsbart. Man har derfor prøvd å bruke andre ord som «uttappet» – noe man kan fylle opp igjen, eller «utladet» – noe man kan lade opp igjen.

Burde man differensiere begrepet mer?

– Nei, svarer Stig.

– Sånne distinksjoner blir prøvd med jevne mellomrom, men får ikke noe særlig fotfeste. Det sier kanskje at utbrenthet som begrep fungerer i dag.

Utbrent, behandling, tilbake på topp?

Utbrenthet er et begrep som vekker en viss oppsikt, kan man si. Det er noe sosialpsykologisk der, det signaliserer noe, mener professoren.

– Vi må unngå å stigmatisere det å bli utbrent, unngå at det tas som et tegn på at du ikke henger med, at det er et nederlag. Er det noe vi vet er det jo at du ikke blir utbrent av å være doven og dvask. Men motsatt har nok utbrenthet blitt et begrep som indikerer at den som har blitt utbrent står på, er en som presterer. Det kan også være uheldig.

– En tidligere forskerkollega, Holger Ursin, som er død i dag, mente at utbrenthet bør sees på som del av et subjektivt plagekompleks. Tenk deg om du måtte si at du hadde vært sykemeldt i månedsvis på grunn av “subjektive plagekompleks”, sier Matthiesen. 

– Det hadde ikke hatt den samme “schwungen” – samtidig er det på mange måter det det er. Det er et psykosomatisk begrep der vi forstår mye, men det gjenstår også mye kunnskap å finne ut av.

Dette interesser også lege Karin Rø.

– Man kan forstå utbrenthet som ytterpunktet på en skala som går fra opplevelse av stressende episoder på jobb til den kroniske stresstilstand vi kaller utbrenthet. Stor grad av utbrenthet kan gi alvorlige plager med for eksempel konsentrasjonsvansker, glemsomhet, irritabilitet, utmattelse, smerter, søvnvansker. Noen forteller at de kan bli kvalme og kaste opp når de kommer i nærheten av arbeidsplassen.

Nylig utkom en bok i Sverige, Utmattingssyndrom, med Marie Åsberg som redaktør. Den oppsummerer forskning og erfaring innenfor området, og bekrefter langt på vei at behandling av utbrenthet virker, forteller Rø.

– Men noen studier peker også på at utbrenthet ikke alltid er helt reversibelt. For noen kan det føre til varige endringer i evnen til å takle stress og evnen til å holde mange baller i luften samtidig, sier hun. 

Det har vært en ide om at man kan bli utbrent, få behandling og så komme tilbake med formen på topp – like effektiv som før. Det stemmer altså kanskje ikke.

– Dermed blir det enda mer viktig å jobbe forebyggende.

Viktig å se på arbeidsmiljøet, ikke bare den syke

– Det vi har sett når vi har forsket på leger som er utbrente, er at lengre sykemeldinger kan være en viktig hjelp til avlastning og til å begynne å føle overskudd igjen. Vi fant at lengden av sykmelding faktisk kunne predikere bedring i utbrenthet tre år senere. Lignende behov for lengre sykmeldinger er også beskrevet i andre studier av behandling for utbrenthet.

I den nåværende debatten om sykefravær og innstramminger i sykelønnsordningen formidles et budskap om at det er viktig at de som er sykmeldte skal raskest mulig tilbake til arbeid. Rø sier at erfaringene fra behandling av alvorlig utbrenthet tilsier at det er viktig å nyansere det budskapet, og at det for noen grupper og tilstander kan få alvorlige langsiktige konsekvenser å komme tilbake for tidlig på jobb. 

De siste 10-15 årene har synet på årsakssammenhenger for utvikling av utbrenthet endret seg. Fra å tenke at det er et individuelt problem forstår man nå at forebygging av utbrenthet i stor grad må skje på arbeidsplassene. Det må være mer fokus på arbeidsmiljøet og stresset der enn på individenes evne til å tåle det.

– Det er viktig at arbeidsgivere/ledere sammen med arbeidstakere identifiserer hva som er utfordrende i arbeidssituasjonen og gjør tiltak for å redusere stress og slik forebygger utvikling av utbrenthet. Husk: det er mange som har en viss grad av utbrenthet, men som ikke er sykemeldte.

På BI banker to studenter på døra til professor Matthiesen, de har spørsmål om en artikkel de har funnet. Som professor jobber Matthiesen med mange unge, og merker en klar endring i hvordan de yngre ser på jobb.

– De har en helt annen innstilling enn det som kanskje var mer vanlig før. De vil ikke jobbe så hardt, de er mer opptatt av balanse mellom jobb og fritid. Denne bevisstheten bidrar kanskje til at de ikke lar seg brenne ut av jobben. 

---