Har jeg sosial angst eller er jeg bare stressa?

Psykologen deler sine fem beste råd mot sosial angst – og forklarer det viktige skillet
mellom nervøsitet og sosial angst.

Sosial angst kjennetegnes av en intens frykt eller redsel for sosiale situasjoner – ofte situasjoner hvor man er i fare for å bli vurdert av andre mennesker.

Det forklarer psykolog Patrick Faaland til Mental Perspektiv. Han har spesialkompetanse på søvnforstyrrelser, behandlingsforsking, kognitiv atferdsterapi og har jobbet som psykolog i en årrekke.

Sosial angst en av de vanligste angstlidelsene, og den debuterer ofte i ung alder. Med behandling er prognosen god.

− Det er fullt mulig å bli helt frisk fra sosial angst, sier Faaland.

les også

"Hvordan vet jeg om det er angst?" Spør psykologen

Sosial angst eller bare litt stressa?

De aller fleste av oss har kjent på nervøsitet i forkant av viktige møter eller andre sosiale sammenkomster. Hendene som dirrer i takt med blodpumpa i det du slentrer oppover midtgangen i klasserommet for å holde en Powerpoint-prestasjon, eller pusten som setter seg fast i halsen midt under jobbintervjuet.

Ifølge Faaland er det helt normalt å kjenne seg både nervøs og spent i forkant av formelle arrangementer og ulike møtepunkter i livene våre uten at dette er sosial angst.

Flere av symptomene vi får når vi er nervøse, kan imidlertid ligne på dem man kan få ved sosial angst, som hjertebank, svette og skjelvinger. Det er alvorlighetsgraden som skiller tilstandene fra hverandre, ifølge psykologen.

En viktig faktor er hvor mye tid du tenker på det du skal og grue deg i forkant. Bruker du noen timer på å bekymre deg, eller bruker du noen dager?

Lar du være å gå?

Det handler også om grad av konsekvenser – og om vi unngår situasjonen, forklarer Faaland.

− Selv om noen synes det er ubehagelig å dra til fastlegen, gå i en formell middag eller holde en forelesning, så gjør vi det allikevel.

Har du sosial angst, er det vanlig å unngå situasjoner som kan forverre angsten. Noen isolerer seg og unngår viktige møtepunkter i livet sitt.

Ifølge psykologen er de vanligste konsekvensene at man ikke får deltatt i de sosiale situasjonene man ønsker, noe som kan føre til redusert livskvalitet. Det kan også ha negative konsekvenser på jobb og skole, for eksempel ved at man føler man ikke klarer å prestere, eller i ytterste konsekvens, unngår å møte opp.

− Noen kan også oppleve tilleggsproblemer som kronisk stress, nakke -og muskelplager, eller annen angst og depresjon, sier Faaland.

les også

Bekymrer du deg for mye? 5 tips for mindre grubling

Har jeg angst?

Psykologen har fire spørsmål du kan stille seg selv. Dette er ikke en diagnose, men kan gi deg en pekepinn på om du lider av sosial angst:

1. Har jeg en unormal frykt eller angst i en sosial situasjon sammenliknet med andre?
2. Unngår jeg regelmessig en sosial situasjon eller andre sosiale aktiviteter på grunn av angsten min?
3. Har angsten min noen direkte konsekvenser for privatliv, jobb eller skole?
4. Isolerer jeg meg? Har jeg nå mindre kontakt med venner og familie?

Sårbarhet for angst

Ifølge Faaland er det fullt mulig for mange å bli frisk fra sosial angst. Han påpeker samtidig at det er store individuelle forskjeller. Mens noen opplever å bli helt kvitt sosial angst, kan andre lærer seg å leve med symptomene. Hvis man først har hatt en type angstsykdom som for eksempel sosial angst, har man ofte en vedvarende sårbarhet.

− Hvis du først har hatt en tendens til å ha angst eller depresjon, er det mange som er litt sårbare for å få tilbake de gamle automatiske tankene og kroppslige reaksjonene, spesielt i perioder med stress og livsendringer.

Her er psykologens 5 råd for å få mindre sosial angst:

1. Unngå unngåelsen

Lær deg å identifisere og endre negative tanker og mønstre – spesielt unngåelse.

Er du redd for en situasjon, men gjør det allikevel, demper angsten seg. Er du redd for en situasjon og velger å unngå den, forsterkes frykten. Det er fordi hjernen og kroppen reagerer automatisk og sier til oss at dette er en skummel situasjon: den trenger å erfare hva vi gjør i slike situasjoner i forhold til om kroppen og hjernen overreagerte eller ikke overreagerte.

2. Gjør det du er redd for

Når man først er klar over hva man unngår og hvilke negative tanker man har og kjenner igjen mønstrene sine, er det på tide å eksponere seg for det man er redd for. Ta gradvis kontroll over angsten ved å gradvis jobbe med situasjoner som vanligvis utløser angst.

Skriv gjerne en liste over ting du vil eksponere deg for, som å gå i butikken, gå på café alene, snakke i en gruppe. Begynn med mindre krevende situasjoner og jobb deg gradvis oppover. Vær til stede i situasjonen helt til angsten har roet seg ned.

3. Dropp sikkerhetsnettet

Unngå sikkerhetsatferd. Sikkerhetsatferd er å ha med seg noe som gjør at man klarer å mestre situasjonen, for eksempel en venn, medisin eller at man følger med på en nødutgang for enhver situasjon, for eksempel sitter i nærheten av døra.

Sikkerhetsatferd er atferd man typisk har med sosial angst, men det er viktig at man prøver å ikke har med seg denne type atferd når man skal eksponere seg, for da kan en fort tenke at det var sikkerhetsatferden som har gjort at man mestret situasjonen og ikke en selv.

4. Ikke vær alene

Ikke stå alene. Akkurat det er ofte veldig vanskelig på grunn av skammen og skyldfølelsen som angsten fører med seg. Men hvis du klarer, forsøk å søke støtte fra venner og familie.

5. Søk hjelp

Det kan være lurt å søke profesjonell hjelp – ikke fordi man ikke kan klare å jobbe med det på egen hånd, men fordi det kan ta kortere tid med riktig behandling.

Synes det at jeg har angst?

Det synes ikke at du har angst. En vanlig oppfattelse blant personer med sosial angst, og angstlidelser generelt, er at andre folk kan se at man har angst.

Ifølge Faaland kan man som regel ikke se på folk om de har sosial angst.

− Men det er utvilsomt en av de mest vanlige, automatiske tankene som mennesker med sosial angst har. Det er ofte noe vi jobber med i terapien. Følelsen og tanken om at alle ser jo at jeg er redd, rødmer, svetter og skjelver, noe som oppstår fordi kroppen reagerer med en automatisk fryktrespons.

Men det betyr ikke at folk nødvendigvis legger merke til det, forklarer han.

− Vi mennesker tror ofte at folk vurderer oss mye mer inngående enn vi gjør. Folk legger stort sett aldri merke til sånne indre symptomer hos andre.

Artikkelen er publisert 13.11. og oppdatert 20.11. kl. 15.25