Podkast: Hva skjer når du får en diagnose?

I podcasten Når ulven kommer forteller Inger om hvordan det kjentes å få en ADHD-diagnose som voksen.

Aller først forklarer psykolog Svein Øverland hva en diagnose egentlig er og hva som skal til for å få en:

– I psykiatrien er en diagnose en sammenstilling av tanker, følelser og adferd, som for det første er statistisk uvanlig. Altså at det vil være en liten del av befolkningen som har akkurat den, og så skal den adferden, de tankene eller følelsen, føre til det vi kaller for en vesentlig funksjonsnedsettelse.

For eksempel kan vi alle lure på innimellom om vi husket å slå av kaffetrakteren hjemme. Men det er ikke en mulig diagnose før du du må sjekke det så mye at du faktisk ødelegger for deg selv, ved at du stadig kommer for sent på jobb for eksempel.

– Det skal også gi deg subjektiv lidelse, altså at du plages av det. Og så er det noen diagnoser der det er faktisk de rundt som plages, såkalt vikarierende subjektiv lidelse. Det kan være spiseforstyrrelse, rusproblemer, personligforstyrrelse.

Poenget med en diagnose er at du skal finne ut av hva slags behandling som kan hjelpe. Men det er ikke alltid bare enkelt å få en diagnose.

– Det er mye følelser knyttet til diagnoser. Det kan være at man opplever skam, det kan være at man opplever at man skulle ha gjort noe annet, at man har gjort noen feil valg, og så videre.

Inger forteller om da hun var hos psykolog og fikk en diagnose som 34-åring.

– Etter tre timer med test på test på test, så ser han på meg, og så sier han, du, jeg kan ikke basert på ett besøk på tre timer definitivt si at du har autisme. Og så sa jeg, jeg trodde vi skulle sjekke om jeg hadde ADHD. Så sa han, jo, men det har du. Det visste vi for to og en halv timer siden. Det er ikke mulig å score høyere på impulsivitet.

Inger ler, før hun blir alvorlig igjen.

– Ting hadde vært ganske vondt, ganske lenge på veldig mange forskjellige måter, før vi endelig kom dit. Så for meg føltes det virkelig ikke som at jeg fikk en diagnose. For meg var det først og fremst en voldsom lettelse å høre at det var sånn. Jeg hadde vært på antidepressiva i veldig mange omganger opp igjennom. All hjelpen jeg fikk, det hjalp jo ikke. Det hjalp så lite å sitte og snakke med en psykolog om problemene.

Begge psykologene i podcasten kan kjenne seg igjen i dette bildet og i en generell kritikk av diagnosearbeidet:

– Mange sier jo at det er problemet i dag med mye av psykolog- og psykiatribusinessen, at man har veldig mange sjekklister og tester der man spør om spesifikke symptomer, men at man på en måte ikke får ha en ordentlig samtale der man får helheten med livsbakgrunnen og livshistorien, at man bare ser symptomer, sier Øverland.

Hør resten av samtalen i podcasten her: