Hvilket parti har den beste politikken? Vi har trillet terning.

Psykisk helse har fått et etterlengtet løft opp på dagsordenen de siste årene. Gang på gang får vi bekreftet at helse generelt og psykisk helse spesielt er de viktigste politiske sakene for velgerne. Tall som Norstat har hentet inn på oppdrag fra Aftenposten viser at helse er den viktigste enkeltsaken for velgerne i årets lokalvalgkamp. Tidligere har Opinons UNG2021-undersøkelse vist at psykisk helse er den viktigste saken for unge mellom 15 og 25 år, og Kantars helsepolitiske barometer i samme år viste at mer tilgjengelig psykisk helsehjelp er velgernes viktigste helsepolitiske sak.

Men hvordan står det egentlig til med partienes politikk på dette feltet? Det er sånne ting som kan holde oss statsvitere våkne om nettene.

Derfor har jeg dykket ned i programmene til alle partiene som sitter på Stortinget. Det viktigste jeg har sett etter i disse partiprogrammene er om partiene har klart å være konkrete på hva de vil gjøre på psykisk helse-feltet. Grunnen til det er at partiene for lengst har innsett at dess mer konkrete de er i programmene sine, jo større vil sjansen være for å bli tatt i løftebrudd ved neste korsvei dersom de ikke klarer å holde dem.

Med det nært forestående lokalvalget i bakhodet, vil jeg dessuten se spesielt nøye etter tiltak og politikk som bidrar til å styrke de lokale tilbudene – både når det dreier seg om akutte tiltak for å kutte behandlingskøer og forebyggende arbeid. Har partiene politikk for forebygging for barn, for eksempel i skolen? Hvilke lavterskeltilbud vil partiene prioritere? I tillegg ser jeg overordnet på hvor konkrete partiene er på nasjonalt plan i politikken sin.

Norgesmesterskap i kjepphest-ridning

Spoileralarm: Det er mye hummer og kanari i disse partiprogrammene. Alt fra konkret politikk som tar sikte på forskningsbasert forebygging av selvmord blant unge og mål om å korte kraftig ned på behandlingskøene, til uforpliktende svadaformuleringer som fremstår mest som ideologiske kjepphester.

Ja, det er faktisk så tett mellom kjepphestene i en del av partiprogrammene at jeg herved erklærer norgesmesterskapet i kjepphestridning for åpnet.

---

Arbeiderpartiet

La oss starte med det som i hvert fall historisk sett har vært det største partiet i Norge, nemlig Arbeiderpartiet. På det overordnede planet er det en del festtalemat fra det sosialdemokratiske maktpartiet der de «skal styrke arbeidet med å forebygge selvmord» og «psykisk helse er like viktig som fysisk helse», uten at de viser til konkrete politiske tiltak som underbygger disse punktene i noe særlig grad.

Det er vel og bra at man ønsker å styrke arbeidet med å forebygge selvmord, men lovnaden blir svært lite forpliktende når det ikke vises til tiltak for dette – her er andre partier langt mer offensive og konkrete i sine programmer. Derfor blir det litt ironisk når Arbeiderpartiet slår fast at psykisk helsevern trenger «et forpliktende løft», når mange av de påfølgende punktene ikke er særlig forpliktende.

Ap skal derimot ha ros for å være nokså konkret i annen politikk på feltet. De vil innføre en nasjonal bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, noe som tidligere har blitt anbefalt av Helsedirektoratet. De vil stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern og øke plassene der det er nødvendig. Egenandelen for pasienter til og med 25 år skal også fjernes. Dette er forpliktende politikk, og det liker jeg.

Samtidig er det også her punkter som kunne vært mer forpliktende: Partiet vil for eksempel «sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner». Hva er «rask»? Også her har andre partier klart å vise til dager og uker i sine programmer.

Resultatet for Arbeiderpartiet: Terningkast 3.

Venstre

I likhet med Arbeiderpartiet mener også Venstre at fysisk og psykisk helse henger sammen og dermed må likestilles. De tar den enda litt lengre enn Arbeiderpartiet og skriver rett ut at en større andel av helsebudsjettene bør brukes på psykisk helse.

Dette er lovende, og det stopper ikke der. Venstre greier ut hvordan de vil jobbe med å forebygge selvmord – blant annet vil de innføre Youth Aware of Mental Health (YAM), et forskningsbasert program for ungdomsskoleelever som har vist seg å være svært effektivt – en studie utført på elever i EU-land antyder at programmet kan bidra til en halvering av selvmordstanker og -handlinger.

Venstre viser generelt flere lovende takter når man ser politikken deres opp mot kriteriene i testen min. Partiet mener at psykisk helse må prioriteres gjennom førstelinjen ved at man skal få tilgang på behandling så fort som mulig.

Venstre evner også å se hva som veldig ofte er bakgrunnen for psykiske problemer: De vil nemlig prioritere å finansiere opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dessuten vil de bygge ut forebyggende og behandlende tilbud til ungdom og studenter – dog spesifiserer de bare i mindre grad hvilke konkrete tiltak de ønsker seg.

Venstres resultat: Terningkast 5.

Fremskrittspartiet

Av alle partiene er det Fremskrittspartiet som bruker minst plass på psykisk helse i partiprogrammet sitt – bare en knapp halvside har aller nådigst blitt tilgodesett til feltet av partiet på ytterste høyreflanke på Stortinget.

Fremskrittspartiet er gode når de slår fast at de vil styrke tidlig innsats i psykiatrien, men de sier lite om hvordan de skal oppnå disse målene i programmet sitt. De vil også «sikre psykologtjenesten i kommunene», noe som høres bra ut, men det ligger absolutt ingen konkrete utdypelser eller noe forpliktelse i det, noe som gjør det vanskelig å holde Frp ansvarlige for løftene sine.

Partiet har tydeligvis ikke fått plass til å utdype psykisk helse-politikken sin i programmet, noe som er veldig synd. Det henger kanskje sammen med at Fremskrittspartiet først og fremst virker aller mest interessert i å bruke halvsiden om psykisk helse til å ri ideologiske kjepphester, noe som innleder det som skal vise seg å bli et lite uoffisielt norgesmesterskap i ridning av kjepphester i denne partiprogramtesten.

Resultat for Fremskrittspartiet: Terningkast 2.

Senterpartiet

Senterpartiet starter sin psykisk helseseksjon med å komme med en saksopplysning: Halvparten av sengeplassene innen psykisk helsehjelp har forsvunnet de siste 20 årene. At Senterpartiet hadde regjeringsmakt i åtte av disse årene, overlater de til leseren å reflektere over.

Senterpartiet vil også korte ned ventetiden i spesialisthelsetjenesten ved å satse på desentraliserte polikliniske tilbud.

Hørte jeg noen si «kjepphest»? Å jo da, kjepphesten er i godt trav her: Senterpartiet skal også styrke de kommunale helsetjenestene. Kjepphest eller ikke: Dette er konkret politikk, selv om man kan diskutere om dette er noe som vil funke like bra i Finnmark som på Fredensborg. For eksempel er det utfordringer knyttet til hva man skal gjøre med dette løftet når det for eksempel kommer til de aller mest grisgrendte kommunene hvor det kan være vanskelig å tiltrekke seg kompetente fagfolk.

Når det er sagt, er Senterpartiet langt mer konkrete enn regjeringspartneren sin både når det kommer til forebygging av selvmord og hvordan de vil styrke de kommunale helsetjenestene. Sistnevnte vil de styrke gjennom en opptrappingsplan som skal omfatte blant annet helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Partiet vil også etablere flere Fact-team (FACT er en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser) rundt i kommunene.

Resultatet for Senterpartiet: Terningkast 4.

Rødt

Jeg foretar meg en tilsvarende reise som mange velgere har gjort siden forrige stortingsvalg ved å gå fra Senterpartiet til Rødt. Våre venner på ytterste venstre vil også være med i kjepphest-NM og peker på at økonomiske problemer, et vanskelig boligmarked, konkurransepress og arbeidsløshet er viktige faktorer som fører til psykiske problemer. Med andre ord virker det som at Rødt er mest interessert i å rette opp i disse sakene for å bedre den psykiske folkehelsen.

Det er langt mellom de konkrete godbitene i Rødts partiprogram. De vil jobbe for at alle kommuner skal ha programmet «Rask psykisk helsehjelp» tilgjengelig for personer som går gjennom psykiske kriser, noe som kanskje er det aller mest konkrete de byr på i programmet.

Ellers skal både selvmordsforebyggende tiltak og det psykiske helsevernet for barn og unge styrkes, uten at partiet tar seg bryet med å peke på hva eller hvor mye de vil styrke disse områdene med. Rødt prøver altså å gjøre seg uangripelige med partiprogrammet sitt, noe som er skuffende fra et parti som tilsynelatende dyrker det å snakke rett fra levra i andre politiske saker.

Resultat for Rødt: Terningkast 2.

Kristelig Folkeparti

Heller ikke Kristelig Folkeparti har klart å lage et partiprogram uten kjepphester. Det øverste punktet i programmet deres er å prioritere tiltak og samarbeid med organisasjoner som forebygger psykiske helseutfordringer – omsorgen for ideelle organisasjoner er blant KrFs absolutte varemerker. En slik grasrot-tilnærming tror jeg imidlertid i mange tilfeller er klok – spesielt på lavterskeltilbud er dette en effektiv måte å bruke ressurser på, og vi har sett fra eldreomsorgen at ideelle organisasjoner kan bidra som et tidvis effektivt supplement til offentlige tjenester for å få ned behandlingskøer.

Blant de mest konkrete tiltakene fra KrF finner vi et forslag om at det ikke skal være mer enn tre ukers ventetid for personer under 23 år for psykisk helsehjelp, og for samme pasientgruppe vil de sørge for at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse blir fulgt opp økonomisk.

Dessuten vil de også øke antallet stillinger innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. KrF vil også satse på lavterskeltilbud hvor man kan få hjelp raskt, som for eksempel UngArena og SeniorArena. I likhet med Venstre vil også KrF innføre nevnte YAM som tilbud for alle ungdomsskoleelever over hele landet.

Kristelig Folkepartis resultat: Terningkast 5.

Høyre

Norges de facto største parti om dagen, Høyre, åpner sin del om psykisk helse med den ikke veldig kontroversielle påstanden om at god psykisk helse er viktig for god livskvalitet. Det følger de opp med en nokså forpliktende visjon om at innsatsen må settes inn tidligst mulig for de som sliter med sin psykiske helse. For å klare dette vil Høyre, i likhet med KrF, benytte seg av ideelle organisasjoner og andre lavterskeltilbud for å fange opp psykisk uhelse tidlig i forløpet.

Utover dette er det mye positivt fra Høyre hva konkret politikk gjelder. De vil for eksempel ha maks tre ukers henvisningstid i BUP og DPS, videreutvikle helsestasjonstjenesten og sørge for at alle kommuner har et synlig og tilgjengelig lavterskeltilbud. Akkurat det siste er vel og bra, men jeg skulle gjerne sett at Høyre spesifiserte bedre hva dette lavterskeltilbudet skal inneholde.

Et annet lovende tiltak de presenterer, er at de vil sikre at barn og unge som ikke har fått tilstanden sin bedret i løpet av ett år i kommunalt psykisk helsevern, skal få en ny vurdering av behandlingstilbudet. Som Senterpartiet nevner også Høyre Fact-team som noe de ønsker å fortsette utbyggingen av.

De skal også ha ros for å adressere ensomhet som noe som bør forebygges etter koronapandemien.

Høyres resultat: Terningkast 5.

SV

Mens samtlige partier har psykisk helse som et eget kapittel i partiprogrammene sine, kjører SV en alternativ vri: De sammenstiller rus og psykisk helse. Jeg kan tenke meg at motivasjonen bak dette er at disse feltene henger tett sammen, men jeg synes at SV likevel burde spandert egne kapitler om begge disse feltene – begge er så viktige at det hadde de fortjent.

SV henter seg imidlertid inn på å ha mye konkret og forpliktende politikk på feltet. Helt i kjernen av det jeg ser etter i denne testen vil de styrke de lokale tilbudene, med vekt på utbygging av lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste, samt at kommunal opptrappingsplan for psykisk helse skal videreføres og prioriteres. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal styrkes, og SV vil dessuten vurdere om disse skal overføres til fylkene.

I tillegg vil SV at antallet psykiatriske døgnplasser økes, og de vil også innføre gratis psykisk helsehjelp for alle opp til 25 år.

SVs resultat: Terningkast 4.

MDG

Miljøpartiet De Grønne slår ganske greit fast at det psykiske helsevernet i Norge er underdimensjonert. De presenterer også en visjon for politikken sin på feltet: De vil satse på forebygging og ha rask intervensjon på lavest mulig nivå.

MDG vil prioritere tiltak som reduserer ventetidene for all behandling for psykiske lidelser – men hvilke tiltak sier dessverre ikke programmet noe om. De vil imidlertid styrke det kommunale lavterskeltilbudet for psykisk helsehjelp og sikre mulighetene for tidlig intervensjon, noe som altså er i tråd med den overordnede visjonen partiet har på dette feltet.

MDG vil også jobbe aktivt mot ensomhet i samfunnet ved å opprette lavterskelmøteplasser i samarbeid med frivillig sektor. Alt dette er vel og bra, men jeg savner at MDG viser til hvilke konkrete lavterskeltilbud som de ønsker å støtte – noe som gjør at pallplassen i testen ryker for dem i denne runden.

Resultat for MDG: Terningkast 4.