Funker VR-trening? Vi har testet!

– Nei, jeg har veldig lyst å bli pilot, da.

Jobbintervjuet jeg er på i dag er helt utenom det vanlige. Det er nemlig ikke på ekte. Til og med selve intervjueren er ikke ekte. Jeg sitter med store briller på hodet, to joysticker i hendene, og prater med en datamaskin.

Jeg har tatt turen til Dr. Dropin i Kirkegata for å prøve en ny teknologi som er i vinden: virtual reality (VR), «virtuell virkelighet», eller kanskje enda bedre: «kunstig virkelighet». Kan teknologien som tar spillverden med storm også spille en viktig rolle i terapi og behandling?

Vanligvis er ikke dette noe de vil tilby med det aller første – i en vanlig behandling trengs det først tid til litt introduksjon, forklaring av taushetsplikt, samtale om deg og din bakgrunn, osv. – men jeg har i dag fått lov til å hoppe rett inn i VR-verden.

Psykolog Rikke går gjennom en lang og overraskende grundig liste med spørsmål for å kartlegge om jeg er VR-klar. «Har du sykdommer som rammer balansesystemet? … Pleier du bli bilsyk? … Blir du kvalm av å gå baklengs gjennom et tog i bevegelse?». Nå skal det sies at dersom du har spydd på biltur så er ikke det nødvendigvis noe hinder for VR-trening blir jeg fortalt – det er bare greit å vite.

Kan teknologien som tar spillverden med storm også spille en viktig rolle i terapi og behandling?

Med kartlegging gjennomført er det endelig tid for VR. Psykolog Rikke tar fram det som ser ut som en bademaske designet av Apple, med to joysticks (én for hver hånd). Dersom du har lekt deg med spillkonsollen Nintendo Wii før så kan opplevelsen virke litt lik, inkludert brukergrensesnittet.

LES også:

VR-terapi: – Lovende, men for lite undersøkt

Etter litt justering (undertegnede har stort hode) er jeg klar til å stige inn i den virtuelle verden. Psykolog Rikke har stilt inn programmet på et intervju-scenario, fra en tilhørende app på mobilen sin. Vi trykker start.

– Hei Simen, så hyggelig å møte deg. Vennligst ta plass.

Min første tanke er at til å være virtuell virkelighet ser det ikke veldig virkelig ut. Rommet jeg «befinner» meg i og «personen» som ønsker meg velkommen er temmelig tegneserieaktig. Men dette er bevisst blir jeg fortalt, og kommer ikke til å være noe hinder for opplevelsen.

– Har du det bra? fortsetter den stive stemmen.
– Ja.
– Så flott, la oss begynne. Fortell meg om deg selv.
– Nei, jeg ønsker å bli pilot.

Av uforståelige grunner har jeg valgt virtuelt å søke på stillingen som pilot, selv om jeg aldri har satt mine ben i en cockpit. Dette, pluss litt startproblemer, gjør første omgang noe keitete.

Og det er kanskje ikke så rart at det oppstår noen små rynker da VR-tilbudet her fortsatt er i en oppstartsfase. Dr. Dropin begynte å åpne for booking til VR-bruk i april, og vikarierende daglig leder Therese Borge Lied forteller at de bevisst ikke har hatt noen stor lansering.

– Vi ønsker at det skal komme litt mer naturlig etter vurdering sammen med psykologen, og vi er i en fase der vi prøver å se hva som fungerer, forteller Lied.

– Men vi har merket litt etterspørsel, noen har allerede testa det og det er flere som skal prøve det ut når de kommer tilbake fra sommerferien.

Tilbake i den virtuelle verden skjer det noe rart. Jeg glemmer i et øyeblikk at situasjonen må se noe rar ut fra utsiden, og fokuserer helt på å svare på spørsmålene. Fra å tro at den digitale intervjueren bare hoster opp ferdiginnspilte replikker, skjønner jeg nå at den plukker opp hva jeg sier, og produserer et svar deretter.

Jeg glemmer i et øyeblikk at situasjonen må se noe rar ut fra utsiden, og fokuserer helt på å svare på spørsmålene.

Vi har skrudd intervjueren til «kritisk», og det får jeg snart merke da jeg kommer til å røpe at jeg, aspirerende pilot, aldri har flydd et fly før. Selv ikke når jeg forteller en (kanskje ikke helt sann) historie om da jeg reddet flere kattunger fra en brann, klarer jeg vinne intervjueren tilbake på min side.

– Du har utvilsomt handlekraft og mot, men jeg er bekymret for manglende erfaring. Det er viktig å ha praktisk erfaring, sier datadamen.

– Den ser jeg, men jeg tror at all min studering kan kompensere for min manglende erfaring, og jeg håper dere vil ta en sjanse på meg.

– Det er viktig med erfaring i denne bransjen, dessverre.

Med det avsluttes intervjuet fort med noen formaliteter, og jeg sitter igjen med småklamme hender og et smådunkende hjerte.

Ettersom jeg ble såpass revet med, kan jeg tenke meg at det kan være nyttig å «sparre» litt med denne digitale motstanderen, dersom du vegrer deg for et jobbintervju (og kanskje har en litt bedre anelse om stillingen du søker på enn jeg har denne onsdagen), eller dersom du sliter i andre sosiale situasjoner. I tillegg til «jobbintervju» tilbys det en rekke andre scenarioer, inkludert det å stå på en scene.

Små merkverdigheter, som når datamaskinen avbryter meg, snakker oppå meg eller gjentar spørsmål tilfører en rar dimensjon som paradoksalt gjør opplevelsen enda mer livstro. Som psykolog Rikke forklarer, så er nettopp slike ting noe du kan støte på i samtaler og sosiale situasjoner i virkeligheten. Og denne behandlingen trenger ikke bare være for angst.

Daglig leder Lied forteller at de ser teknologien har muligheter utenfor psykologkontoret.

– Vi jobber en del med hvordan vi kan tilrettelegge for langtidssykemeldte eller folk som kommer utenfor arbeidslivet. Vi har scenarier som trening på jobbintervju, på jobbmøte i et lukket kontor og det å gå rundt i et kontorlandskap og prate med kollegaer, forklarer Lied.

– Man trenger ikke ha sosial angst for kanskje å ha nytte av VR-trening, som for å bygge opp litt selvtillit. Så tiltakssentre i forbindelse med NAV har vært ganske interessert.

For psykolog Rikke er det viktig å understreke at VR-trening aldri er selve målet.

– Selv om vi blir enige om VR så er det jo mange andre ting vi skal gjøre i tillegg. VR er et verktøy, et supplement. Det er aldri ment å erstatte terapiprosessen, eller den relasjonen og alliansen man får med terapeuten.

Og i det jeg forlater Dr. Dropin sitter jeg igjen med følelsen av at dersom mitt neste (virkelige) jobbintervju blir vellykket, må kanskje litt av takken gå til en viss virtuell – og streng – intervjuer.

---