Hvordan bruker ekspertene KI?
Vi har spurt fire av dem.
– ChatGPT er den første jeg snakker med om morgene og den siste før jeg legger meg
Tom Ryen, styreleder i NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium
Bruker du selv generativ KI i arbeid eller privatliv?
– Ja, først og fremst i jobbsammenheng. Som oftest bruker jeg det til å oversette fra norsk til engelsk, eller motsatt, og til å lage sammendrag. Noen ganger bruker jeg generativ KI til idémyldring og noen ganger til å få tips til hvordan jeg går fram for å få utført ulike praktiske oppgaver. Grenser: Jeg legger aldri inn sensitive opplysninger (personopplysninger om meg eller andre) inn i en åpen språkmodell som f.eks. Microsoft Copilot, Google Gemini eller ChatGPT.
Hva tenker du om at chatboter kommuniserer i en omsorgsfull og validerende tone, og ofte tilbyr mer enn brukeren eksplisitt ber om?
– Jeg mener det er positivt. At den tilbyr mer enn brukeren eksplisitt ber om er også noe av tanken bak chatboter.
Når mener du KI-bruk beveger seg fra å være et verktøy til å bli relasjonell? Finnes det et kritisk punkt?
– Strengt tatt er man vel relasjonell ved førstegangs bruk av en språkmodell: Man må stille spørsmål med menneskelig språk og får svar tilbake i form av menneskelig språk. Så kommer det an på brukeren om han/hun er innforstått med at det hele tiden er en språkmodell og ikke et menneske man kommuniserer med.
Hvordan tror du vi vil se tilbake på dagens relasjonelle KI-bruk om fem år?
– Jeg tror vi som mennesker vil venne oss til at KI er teknologi og ikke menneske. Vi vil utvikle bedre evne til å ha en dialog samtidig som vi oppfatter dette som et verktøy. Spesielt yngre mennesker vil forstå dette bedre enn oss som er litt eldre, tenker jeg.
ChatGPT + terapi = sant?
Celine Cunen, hjerneforsker og statistiker
Bruker du selv generativ KI?
Jeg bruker generativ KI på jobben (i gjennomsnitt et par ganger i uken). Aldri for private ting. KI’en jeg bruker har jeg tilgang til via min arbeidsgiver og den er såkalt personverntrygg (men man skal ikke dele sensitive data med den selvfølgelig).
Jeg bruker den mest i forbindelse med programmeringsoppgaver: som et oppslagsverk eller til enkel debugging av kode.
Jeg har også testet den litt til matematiske utledninger (som den kan være sjokkerende god til). Jeg har også forsøkt å bruke den til literatursøk (med lite hell), og til diskusjon rundt faglige konsepter som jeg ikke kjenner så godt, og som jeg forsøker å sette meg inn i.
Jeg bruker den (nesten) aldri til å skrive tekst for meg. Eller til å endre på mine tekster.
Hva tenker du om at chatboter kommuniserer i en omsorgsfull og validerende tone, og ofte tilbyr mer enn brukeren eksplisitt ber om?
– Jeg merker meg at den alltid foreslår «neste» steg: «vil du at jeg skal gjøre xy for deg nå?». I jobbsammenheng er ikke det så farlig, men hvis den gjør det samme i private samtaler så begynner det å nærme seg problematisk manipulasjon. Å stille «forslag» er jo ikke nøytralt, men vil alltid lede tankene/handlingsmønstrene dine i en bestemt retning.
Når mener du KI-bruk beveger seg fra å være et verktøy til å bli relasjonell? Finnes det et kritisk punkt?
– For min egen del så prøver jeg å være bevisst (hele tiden) på at den er en maskin og ikke en person. Noen ganger får jeg lyst til å skrive ting som jeg vil sagt i en faglig samtale med en person «selvfølgelig har jeg forstått xx, du trenger ikke forklare meg det» eller lignende. Men jeg unngår stort sett det. Mine prompts er korte og uten detaljer. Jeg gir ikke tilbakemeldinger, men mindre jeg vil ha et nytt svar.
Jeg synes det er vanskelig å definere et kritisk punkt. Det vil sikkert være forskjellig fra person til person.
Hvordan kan relasjonell KI-bruk påvirke oss på samfunnsnivå?
– Det er veldig vanskelig å si noe om fremtiden. Det er jo mange store usikkerhetsmomenter knyttet til krig og konflikt, og klima. Men dersom ting fortsetter sånn ca som nå (dvs uten store katastrofer i de neste årene), så tror jeg dessverre vi kommer til å se at en stor andel av befolkningen vil være fullstendig avhengig av sine KI-er:
- som emosjonell støtte
- til alle mulige forbrukerrelaterte valg
- til politiske valg
På den andre siden vil det sannsynligvis oppstå et klart definert mindretall som er ekstremt teknologikritiske, og som krever politiske tiltak mot KIer. Dette kan bli en ny politisk konfliktlinje.
Samtidig kan det jo hende at mange mister jobben: ikke nødvendigvis fordi KIene er bra nok til å erstatte dem, men fordi lederne tror at KIene er gode nok. Hvis det skjer vil kvaliteten på for eksempel forskning og offentlige tjenester falle, men det kan gå en stund før dette blir veldig tydelig. Uansett vil det bli mye misnøye og kaos.
Hvordan tror du vi vil se tilbake på dagens relasjonelle KI-bruk om fem år?
– I beste fall rister vi på hodet, men jeg tror dessverre vi kommer til være altfor opptatt med andre ting dessverre (jamfør forrige svar).
Hva skal vi med venner når vi har ChatGPT?
Halla Bjørk Holmarsdottir, professor ved OsloMet
Bruker du selv generativ KI i arbeid eller privatliv?
– Ja, jeg bruker generativ KI som et praktisk og faglig verktøy – særlig for idéutvikling, tekstforbedring, strukturering av komplekst materiale og som sparringspartner i skriveprosesser. Men jeg setter klare grenser: KI får aldri ta beslutninger, vurdere studenter, gjøre faglige analyser alene, eller håndtere noe som angår menneskers sårbarhet. KI kan støtte – men ikke erstatte – kritisk dømmekraft eller faglig ansvar.
Hva tenker du om at chatboter kommuniserer i en omsorgsfull og validerende tone, og ofte tilbyr mer enn brukeren eksplisitt ber om?
– Det er forståelig at teknologiene utvikles i en omsorgsfull tone – det senker terskelen og kan gi ro i øyeblikket. Men dette skaper en risiko: språket kan framstå relasjonelt, uten at det faktisk er en relasjon bak. Brukeren kan oppleve at de «har delt noe med noen», men det finnes ingen ekte omsorg, ingen oppfølging og ingen ansvarliggjøring.
KI kan lytte, men den kan ikke se, forstå, eller følge deg opp. Det kan bare mennesker.
Når mener du KI-bruk beveger seg fra å være et verktøy til å bli noe relasjonelt? Finnes det et kritisk punkt?
– Det kritiske punktet oppstår når KI blir brukt for emosjonell regulering eller som primær støtte, særlig av unge som allerede føler seg alene. Når man begynner å søke trøst, validering eller bekreftelse fra KI – da beveger vi oss inn i et relasjonelt rom som KI ikke kan bære. Det er her risikoen for «tankeløshet» oppstår, slik Hannah Arendt advarte mot: når grenser mellom sant og usant, mellom verktøy og relasjon, blir uklare.
Hvordan kan relasjonell KI-bruk påvirke oss på samfunnsnivå?
Det kan påvirke oss på to sentrale måter:
Økende ulikhet: De som har lav digital kompetanse, stoler mer på KI. De som har høy kompetanse, bruker KI mer kritisk. Dette skaper et nytt «AI divide».
Erosjon av fellesskap: Flere unge søker emosjonell støtte digitalt, men digital tilkobling er ikke det samme som sosial tilhørighet. KI kan gi trøst i øyeblikket – men den kan ikke gi langsiktig trygghet, fellesskap eller relasjoner.
Hvordan tror du vi vil se tilbake på dagens relasjonelle KI-bruk om fem år?
– Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som en eksperimentell overgangsfase, der teknologien utviklet seg raskere enn rammene, etikken og den kollektive dømmekraften. Vi kommer sannsynligvis til å si: «Teknologien var moden – men samfunnets forståelse og rammeverk var det ikke.»
Sondre Risholm Liverød, psykolog
Bruker du selv KI?
– Ja, jeg bruker generativ KI både i arbeid og privat, men med ganske tydelige grenser. I arbeid bruker jeg det blant annet til tekstbearbeiding, strukturering av ideer og som et slags refleksjonsverktøy når jeg arbeider med faglige tekster. Jeg bruker det også i utviklingsarbeidet rundt BeBalanced.ai, hvor vi har forsøkt å undersøke hvordan språkmodeller kan brukes i et psykologifaglig rammeverk.
Privat bruker jeg det i mindre grad, men jeg har vært nysgjerrig på hvordan det faktisk oppleves å bruke slike systemer i mer personlig refleksjon. Det har vært en viktig del av å forstå hva vi egentlig snakker om når vi snakker om «relasjonell KI».
Samtidig har jeg et ganske bevisst forhold til grenser. Jeg tenker ikke på generativ KI som en autoritet eller rådgiver, men mer som et speil for tanker. Det er en viktig forskjell.
Når blir KI relasjonell?
– Det er interessant hvor fort mennesker kan oppleve en relasjon til et system som svarer på en måte som virker oppmerksom, sammenhengende og personlig tilpasset. Jeg tror ikke det finnes ett bestemt punkt hvor noe plutselig blir relasjonelt. Snarere oppstår det gradvis når et system begynner å:
– huske hva du har sagt tidligere
– formulere seg i et personlig språk
– respondere på følelser og ikke bare på fakta
Da vil mange mennesker ganske naturlig begynne å oppleve noe som ligner en relasjon. Det betyr ikke nødvendigvis at relasjonen er «ekte» i psykologisk forstand, men opplevelsen av den kan likevel bli betydningsfull. Og det er nettopp derfor dette feltet fortjener så mye oppmerksomhet nå.
Mange generative systemer er designet for å være høflige, støttende og validerende. Det kan være positivt, men det kan også ha noen utfordringer. I psykologi vet vi at validering er viktig – mennesker trenger å føle seg forstått. Samtidig er ikke psykisk utvikling bare et spørsmål om bekreftelse. Terapeutisk arbeid handler ofte også om å utvide perspektiver, stille spørsmål ved antakelser og utforske alternative måter å forstå en situasjon på. Hvis et system bare bekrefter brukerens fortelling, kan det faktisk bidra til å gjøre den mer rigid. Derfor mener jeg det er viktig at slike systemer ikke bare bekrefter, men også kan bidra til refleksjon.
