Unge: Sliter fortsatt psykisk etter avsluttet rusbehandling

– Når du starter med alvorlig og problemfylt rusbruk tidlig i livet, så kan det ofte ha en sammenheng med at du også har psykiske helseproblemer i tillegg, og kanskje i større grad enn hvis du debuterer når du er eldre, sier Anne Signe Landheim til Mentalt Perspektiv.

Landheim forsker på behandlingstilbud for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Og det er en kombinasjon det ikke er enkelt å behandle. Mange unge blir lenge i behandlingsapparatet og sliter med psykiske problemer.

En studie foretatt av forskere ved ROPforsk ved sykehuset Innlandet viste at bare rundt 40 prosent av 447 unge de undersøkte var i arbeid eller utdanning tre år etter behandlingsoppholdet, halvparten fikk sosialhjelp og nesten ingen hadde fullført videregående utdanning. Mange hadde psykiske problemer.

Angst før og depresjon etter

– Dette er en viktig studie som viser at mange er i behandlingsapparatet tre år etter og at det ikke går så bra med dem, sier Landheim.

Og selv om hun påpeker at tallene ligner på hva de ser for eldre personer, sier hun det er dokumentasjon for at personer med angstlidelser begynner tidligere med rus.

– Angstlidelser kommer i større grad før et rusproblem mens depresjon oftere er en følge av rusavhengighet over tid, forteller hun.

De fleste av deltakerne hadde startet med rus i 13-års alderen.

Landheims medforsker ved ROPforsk, Hanne Clausen, understreker at studien viser hvor viktig det er at unge rusbrukere tidlig får hjelp.

– Og de må få tilstrekkelig og helhetlig hjelp, sier hun til Mentalt Perspektiv. – Dette henger sammen med mestring på livets ulike arenaer. Jo flere områder man mester, så forebygger man uheldige utfall.

Landheim påpeker at dette er mer utfordrende blant unge.

– For det er så mye som ikke er på plass i livet enda, sier hun. – Og i denne studien kommer det særlig frem hvor viktig det er med utdanning.

Blant utvalget hadde 90 prosent av de unge lavt utdanningsnivå tre år etter behandlingsoppholdet.

– Så dette med utdanning og å få dem inn i ordinære aktiviteter er essensielt, fortsetter hun og slår fast:

– Det er viktig å bli inkludert i sosiale nettverk som er positive og å delta på aktiviteter som andre unge gjør.

Rusen har en funksjon

Marianne Stallvik fra Bufetat Midt-Norge og forsker ved NTNU, sier til Mentalt Perspektiv at resultatene i ROPforsk-studien sammenfaller med hva de ser blant ungdom med alvorlig rusproblematikk.

– Og vi opplever at hvis en ikke jobber på ulike system, ikke bare på ungdommene selv, men også systemene rundt som skole, jobb og ikke minst nettverk og fritid, så får vi veldig raskt tilbakefall til rusbruk fordi en går ikke inn i kjernen til hva som opprettholder rusbruken, uttaler hun.

– De konsentrerer seg ofte veldig mye om ungdommene selv og ikke funksjonen til rusbruken.

Når en ser på hvorfor en person ruser seg, poengterer hun at man kan avdekke ulike psykiske problemer.

– Kanskje ruser man seg fordi angstproblemene er store i sosiale settinger, fordi man er deprimert eller fordi man har depressive symptomer nettopp fordi man ruser deg, fortsetter hun.

– Så dette er ulikt ut i fra den enkeltes behov og hva som ligger bak, og derfor er det kjempeviktig at vi kartlegger alle som vi skal hjelpe for å kunne gi de riktige tiltak.

Rusbehandling som ikke tar opp psykiske problemer

Stallvik presiserer at ungdom med rusproblemer er like varierte som befolkningen ellers.

– Men vi ser at de som får hjelp hos oss har utfordringer innenfor angst, depresjon, ADHD, udiagnostisert psykisk uhelse og spiseforstyrrelser, forteller hun.

– Og mange har utfordringer med å gå på skole, fritidsproblemer og utfordringer i familien i forhold til samspill, kommunikasjon, tilsyn og sosioøkonomiske forhold. Alle disse er faktorer som bidrar til å forsterke de negative konsekvensene av rusbruken og kan føre til at den opprettholdes.

Når unge sliter med psykiske problemer etter rusbehandling, mener Stallvik at det kan være at de psykiske problemene ikke ble tatt tak i mens de var i behandling eller at de har kommet som en følge av at rusen har opphørt og man har startet med å ta tak i ting som er vanskelig.

– Noen har kanskje unngått dette temaet av frykt for å måtte ta tak i ting og derfor ikke sagt noe, mener hun og utdyper:

– Særlig unge menn har jeg sett i rusbehandling få for lite hjelp til psykiske utfordringer, noen ganger fordi de har klart å unngå temaet selv eller fordi de ikke blitt spurt om det.

Hun understreker av den grunn betydningen av at en god og bred kartlegging både før og underveis er sentralt her for å kunne avdekke psykiske problemer.

– I tillegg har vi en del å gå på når det gjelder å følge de opp med oppfølgingstiltak i etterkant, og vi anerkjenner ikke nok hvor lang tid det tar å bygge et liv uten rusbruk der vi håndterer livet med andre verktøy.

Etterlyser helsekompetanse i barnevernet – og omvendt

For å endre og redusere både rusbruk og psykisk uhelse, mener Stallvik at en god kartlegging av problemet må være multisystemisk.

– Jeg bruker å si at vi må bruke en biopsykososial forståelse, forklarer hun.

– Nettopp fordi det er mange ting i de ulike delene av livet vårt som er med på å utløse eller opprettholde hvorfor vi ruser oss og hvorfor vi ikke blir bedre.

Likeledes med den psykiske helsen.

– For eksempel er det mange årsaker til hvorfor man utvikler angst, hvor alvorlig angsten blir og hvorfor angsten opprettholdes, presiserer hun og legger til:

– Det har både med hvem man er, hva man er født med og i hvilket miljø man lever i.

En utfordring med oppfølging av unge med rusproblemer er hvem som skal ha ansvaret for å gjøre disse kartleggingene og for å følge dem opp. Blant årsakene til hvorfor det ikke går så bra med unge som har vært i rusbehandling, sier Clausen i ROPforsk at det er fordi det har vært uklart hvem som har ansvaret for dem.

– Og det har vært litt tilfeldig hvor de har havnet, alt etter hvem de har kommet i kontakt med først.

Fastlegene har for eksempel gjerne sendt unge rusbrukere til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk mens de som kommer i kontakt med politiet først, sendes til barnevernet.

– Vi har sett at det kan bli et skyvespill mellom de ulike delene av tjenestene fordi det er forskjeller i hva forståelsen av problemet er, fortsetter Clausen.

– Man ser dessuten at det er manglende helsekompetanse i barnevernet, og motsatt; manglende barnevernsforståelse i helsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten skal få ansvaret – men hvordan?

Dette skyvespillet skal det nå bli slutt på da Stortinget har vedtatt at ansvaret for kartlegging, utredning og behandling av unge rusbrukere tilhører spesialisthelsetjenesten.

Både Clausen og Landheim er imidlertid spente på hvordan dette skal løses i praksis.

– Det står blant annet at barne- og ungdomspsykiatrien skal samarbeide med en tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men vi vet hvor vanskelig det er å få til samhandling og samarbeid i tjenestene for øvrig, uttaler Landheim.

– Og så er det et spørsmål om det skal bli egne behandlingsenheter for de unge, da det er en fare for at de unge blir inkludert i de samme rusbehandlingsenhetene som voksne, hvilket ikke alltid er så heldig.

Clausen setter i tillegg spørsmålstegn ved hvordan helseforetakene skal organisere døgntilbudet for unge i rusbehandling.

– Vi lurer for eksempel på om det er hvert sykehus som skal få ansvaret for dette, eller om det vil bli på regionalt eller nasjonalt nivå, sier hun.

Hva betyr det å være ferdig med behandling?

Det er satt ned et ekspertpanel, som Stallvik er en del av, som skal komme med anbefalinger for hvem som skal gjøre hva for å hjelpe unge rusbrukere.

– Vi ser allerede konturene nå at dette må være et felles prosjekt, både mellom barnevern og spesialisthelsetjenesten, altså helse og kommune fordi det er ingen som kan sitte med dette ansvaret alene, uttaler Stallvik.

– Nå må vi skissere ut hvordan er det dette skal gjøres i praksis; hva skal barnevernet gjøre, hva skal helse gjøre, hva er kommunen sin oppgave, og ikke minst, hva er familiene og ungdommen sin oppgave.

Oppfølginen av de unge etter behandling er tema for seg:

– For hva vil det si å være ferdig?, spør hun.

– Hvis det betyr at man har fått alle verktøyene man trenger og vi har suksessfulle tiltak i alle system som fungerer, da kan det være naturlig at det er kommunen som har ansvaret på lik linje med andre kommunale tiltak for å bedre folkehelsen vår og å skape en kommune som vi alle trives i og opplever tilhørighet i.

Andre, presiserer hun, vil kanskje ha behov for å følges opp av spesialisthelsetjenesten på grunn av kroniske diagnoser eller andre helseproblemer.

– Så hva behovet er vil avgjøre hvor ansvaret for oppfølgingen skal ligge, poengterer hun.

– Ungdommer som trenger mange tjenester på en gang

Oppdraget med ekspertpanelet ble tildelt Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige lidelser og personlighetsforstyrrelser, NRAPP, ved Oslo Universitetssykehus, og lederen for panelet er barne- og ungdomspsykolog, Line Brotnow Decker.

– Det er helt avgjørende at vi forstår at disse ungdommene har veldig sammensatte problemer, og at en veldig stor andel av de som får rusmiddelproblemer som ungdommer også har andre psykiske helseplager og ofte veldig utfordrende livssituasjoner samtidig, sier Decker til Mentalt Perspektiv.

– Dette betyr at de trenger mange tjenester på en gang, og mye av utfordringen er hvordan vi skal få de ulike tjenestene til å henge sammen. Fordi det som kan skje er at de motvirker hverandre. Så det store spørsmålet er hvordan vi skal få tjenestene til å eksistere sammen og å dra i samme retning og helst forsterke hverandre.

Hun forteller videre at studien fra Sykehuset Innlandet dokumenterer hvor komplekse problemer og utfordringer barn og unge med rusmisbruk har og hvor viktig det er at de får et helhetlig tjenestetilbud.

– Men instansene i samfunnet er bygget opp som siloer med sterk ekspertise innenfor hver silo, men når et barn trenger hjelp på tvers av siloer, så strever man, fortsetter hun.

– Fordi de kommer som regel inn i en silo, og da er det de som mottar dem i den siloen som også gjør vurderingene om hvilke andre siloer som skal involveres. For de fleste barn og ungdommer så fungerer den inndelingen av samfunnet ganske bra, men det fungerer ofte dårlig for de som har så sammensatte vansker som unge med rusmiddelproblemer.

Barnevern og helsevesen jobber sammen

Med bakgrunn i dette panoramaet skal nå helsevesenet få et tydeligere ansvar.

– Og så gjelder det å få helsevesenet og barnevernet til å samarbeide, poengterer Decker.

– Det som gjør panelet vår annerledes enn andre utvalg, er at det består i veldig stor grad av klinikere, bruker- og pårørenderepresentanter, og det er delt omtrent femti-femti mellom barnevernet og helsesiden.

Senere i år skal panelet komme med anbefalinger.

– Derfor kan jeg ikke si noe mer konkret om disse enda, presiserer panelets leder.

– Men utgangspunktet for anbefalingene vi skal komme med er hva barnevernssiden og helsesiden kan bli enige om.

Etter planen skal ansvaret for barn og unge i rusbehandling overføres til spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2028.

– Men det står også at rusbehandlingstilbudet i barnevernet skal avvikles når det foreligger et forsvarlig helsetilbud, presiserer Decker.

– Så det er det som vil være førende for når dette faktisk gjennomføres. Men jeg forstår den korte tidslinjen som en instruks om at vi skal arbeide raskt. Vi skal ikke først utrede det i 10 år og så gjøre det; vi må gjøre det, og lære mens vi gjør det.

---