– Fagfolk misforstår ofte

Etter år med tung rusavhengighet og hjemløshet har Lone funnet sin plass på den andre siden av systemet. Hun mener vi trenger like mange mennesker med egen ruserfaring som fagfolk.

En grå formiddag i Kongsberg sitter erfaringsspesialist Lone Rognlien (41) i et lite møterom på FACT-teamets base. Utenfor haster folk forbi. Her inne er tempoet roligere – men når Lone forteller, rommer ordene et helt liv av vonde og voldsomme erfaringer.

– Jeg har levd hardt og sett mye. Det har gjort meg god på mennesker, jeg ser forbi det ytre, sier hun.

Lone jobber tett på noen av kommunens mest sårbare innbyggere: mennesker med tung rusavhengighet, psykiske lidelser og lange historier med avvisning, stigma og systemmøter som har blitt til sår. Men før hun ble en nøkkelperson i Kongsbergs psykisk helse- og rustjenester, vandret hun selv gatelangs – hjemløs, sprøytenarkoman og uten kontakt med familien.

Fra morfin til heroin

Lone hadde en utrygg oppvekst. Allerede som 13-åring ruset hun seg for første gang. I tenårene ble helgefyll til en vane, og i 20-årene forverret livet seg dramatisk.

En alvorlig nyresykdom førte til over 30 operasjoner på ni år. Med operasjonene kom smertene – og opiatene.

– På det verste fikk jeg 600 morfintabletter i måneden, 20 om dagen, hevder hun.
– Det sier seg selv hvordan det endte.

Da legene forsøkte brå seponering, ringte hun en bekjent – og ble introdusert for heroin.

– Det var det kroppen min trengte akkurat da. Og etter det gikk alt til helvete.

Lone hadde vært gift, hatt gård med hester, hunder, stasjonsvogn og to barn.

– Jeg gikk fra alt det til å stå på gata med en liten bag. Jeg var hjemløs i halvannet år, forteller hun.

Skam og avstand gjorde kontakten med familien sporadisk.

– Pappa lot meg komme inn noen ganger for litt mat, men måtte etterhvert beskytte seg selv. Han orket ikke å se meg sånn.

– Jeg fortjener bedre

Til slutt kom et øyeblikk som ble avgjørende.

– Jeg så meg i speilet og tenkte: «Hvem faen er du? Ungene fortjener bedre. Jeg fortjener bedre».

Hun oppsøkte NAV for å få hjelp, og samtidig oppdaget hun at hun var gravid. Det som kunne vært et vendepunkt, ble i stedet et møte med et system som ikke klarte å samle seg. Hun fikk lite støtte og få klare svar. Til slutt ringte hun selv Borgestadklinikken direkte for å be om hjelp, det ble inngangen til behandlingen hun så desperat trengte.

– Kort tid etter oppdaget legene at svangerskapet mitt hadde stoppet tidlig. Det ble en brutal psykisk belastning midt i abstinensene, men jeg hadde bestemt meg. Jeg ville videre, og jeg ville ut av rusen.

Det påfølgende behandlingsløpet varte i 14 måneder. I dag har Lone vært rusfri i ti år.

– Ingen tvil om hvem jeg skjønte best

– En av ruskonsulentene mine hadde høy utdanning og masse erfaring. Den andre hadde vært rusmisbruker selv. Det var ingen tvil om hvem jeg skjønte best, forteller Lone.

Dette ble en nøkkelinnsikt: Opplevelsen av å bli møtt av noen som hadde vært der selv. I FACT-teamet i Kongsberg brukes hun i dag ofte når andre ikke når inn.

– Mange føler seg som kasteballer. Jeg blir ofte som en døråpner for de som har systemet langt opp i vranghalsen, forteller hun.

For mange handler tillit ikke om teori, men om gjenkjennelse. At noen forstår tidskaoset, de brutale abstinensene, manipulasjonen rusen driver frem.

– Jeg tåler litt mer. Jeg vet hvor grensene går. Og jeg vet når frustrasjonen ikke handler om meg, men om smerten de står i, understreker Lone.

Mener fagfolk kan misforstå

Til tross for bedringer i feltet, mener hun at systemet fortsatt svikter mange.

– Vi løper rundt med brannslokningsapparater fordi det er altfor få ressurser. Ventetidene i rusbehandling gjør vondt. Noen får «tentativ dato» to år fram i tid. Hvordan skal du holde motivasjonen da?

Lone mener fagfolk uten erfaring ofte misforstår intensjoner.

– Med rus forsvinner ofte tidsperspektivet. En rusavhengig kan ønske å møte opp, men så er det man opplever som en time blitt til tre dager – og man blir skrevet ut for manglende interesse.

Hun mener det burde vært like mange erfaringsspesialister som fagfolk. At erfaring er en nødvendighet, spesielt når det gjelder rusproblematikk.

– Selvfølgelig skal du snakke med noen som vet hvordan det er. Vi ser fallgruvene før de dukker opp, påpeker hun.

Lone vet hvor mørkt livet kan bli. Hun vet hvor skjør motivasjon kan være. Men hun vet også at mennesker kan snu – hvis de møter noen som ser dem.

– Målet mitt? At folk slipper å gå gjennom det jeg gikk gjennom før de blir tatt på alvor.

---