Kritiserer eksamensordningen: – To måneder på tomgang
– Noe av det verste for elevene er usikkerheten. Det er veldig få faste rammer, sier Ola Buxrud, lektor i videregående skole.
Nå går han hardt ut mot den nye ordningen for eksamen.
I år begynte skriftlig eksamen i videregående skole allerede 4. mai – det er flere tiår siden eksamen kom så tidlig. Nytt av året er det også at elevene allerede 28. april fikk vite hva de kom opp i til muntlig eksamen. Det sliter både lærerne og elevene med nå, ifølge Buxrud.
– Hva i all verden skal vi gjøre nå? spør han. Fagstoffet for hele året måtte jo allerede være gjennomgått før det ble kjent hvem som skulle opp til eksamen i hvilke fag.
– Vi skal altså ha to måneder uten en eksamen å jobbe mot og uten å presentere nytt fagstoff. Hva er vitsen med det? spør han.
Ifølge Ola Buxrud står lærerne med en todeling av klassene. Han bruker som eksempel en historieklasse der åtte elever skal ha eksamen den 23. juni, mens de andre 23 elevene vet at de ikke skal ha eksamen:
– Skal du legge opp til eksamensøvelser for de 23 som vet at de ikke skal ha eksamen? Skal du legge opp til filmer og bortkastet tid for de åtte som skal ha eksamen? Husk at elevene har lovfestet «krav på undervisning», så for skolene er det ikke noe alternativ å avlyse timene, sier han.
– Kaotisk og unødig stressende
Resultatet er to måneder der timeplanen oppløses, der fagstoffet er borte og der elevene ikke helt ser vitsen.
– Elevene får en dårlig avslutning på tretten års skolegang. Uansett hva de har opplevd tidligere, vil våren 2026 fremstå som kaotisk, ineffektiv, og ikke minst: Helt unødig stressende, skriver Buxrud i en kommentar som har gått viralt på sosiale medier.
Kaoset kan gå på den mentale helsa løs:
– Videregående skole fungerer veldig bra for veldig mange. Hvis du får til å møte opp på skolen og hvis du er i et noenlunde greit miljø, virker den stabiliserende. Det er psykisk veldig bra for unge mennesker å stå opp om morgenen, treffe andre unge mennesker og jobbe med noe felles, sier han til Mentalt Perspektiv.
Denne stabiliserende effekten forsvinner når uvissheten blir stor og motivasjonen liten. Skolehverdagen blir uforutsigbar, ikke helt ulik tiden under pandemien, og de som allerede sliter, kan få det enda tyngre når de trygge rammene forsvinner.
– Vi sitter og ser på film eller bare er i klasserommet, sier en 16-åring til Mentalt Perspektiv. Hun vil være anonym, men sier at selv om hun egentlig er ganske skolelei og ikke er så interessert i fagene i utgangspunktet, er denne uavklarte tilstanden mellom fri og skole verre enn vanlig skole:
– Det er helt meningsløst.
Foreldre Mentalt Perspektiv har snakket med, melder om timeplaner i full oppløsning og en uforutsigbar hverdag med korte skoledager med ulike oppstart- og avslutningstider fra dag til dag, og dager uten innhold for elevene, slik de opplever det.
– Grunnlaget legges ikke de siste ukene
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er derimot fornøyd med at elevene nå får bli ferdige med eksamen før de starter festen – altså russefeiringen.
– Skriftlig eksamen er ikke punktum for skoleåret. Når vi nå strekker eksamensperioden, legger jeg til grunn at det skal foregå undervisning gjennom hele mai og frem til standpunktkarakterene settes så sent som mulig før sommerferien, sier hun i en pressemelding.
– Jeg er opptatt av at elevene skal være til stede hele skoleåret. Grunnlaget for eksamen legges ikke de siste ukene. Det er den vedvarende innsatsen som er viktigst for både standpunkt og eksamensresultatet, melder ministeren.
– Gir karakterinflasjon
Buxrud er ikke overbevist. Når elevene får vite i lang tid i forveien, noe som er nytt av året, hvilket fag de kommer opp i, har de mer tid å forberede seg på.
– Dette er forskjellig fra slik det var i fjor, der man vanligvis fikk en uke til å forberede seg til muntlige eksamener. Mer tid vil gi bedre eksamenskarakterer, skriver han i et innlegg på Facebook.
Det gjelder også for standpunktkarakterene i år, mener han:
– Elevene har to måneder til å file på standpunktkarakterene i alle fag. Det vil florere med spørsmål om «vippeprøver», flere sjanser, enda en mulighet til å sikre sekseren. Dette vil drive standpunktkarakterene oppover.
– Vi har heller ikke skjemaer for hva som skal gi hvilken karakter. Derfor vil karakteren hele tiden stige, til den stopper mot taket, som er 6. Fryktelig mange elever havner mellom 5,0 og 6,0 i snitt uten at systemet skiller. Dette stresser jo elevene noe helt forferdelig, sier lektoren til Mentalt Perspektiv.
I innlegget sitt stiller lektor Buxrud det retoriske spørsmålet om det kanskje er denne effekten som er ønsket av kunnskapsministeren:
– Hun kan jo nå, til sommeren, si at «elevene får bedre karakterer med denne regjeringen enn med noen annen regjering».
