EMDR: Kan det fungere for barn?
En kveld i november sto jeg på scenen sammen med en psykolog og snakket om andre verdenskrig. Hun fortalte om norske kommandosoldater som kjempet på kontinentet – og det de tok med seg hjem. Den gangen fantes det knapt et språk for traumene. Mange fant én behandling: en flaske på nattbordet.
Etter foredraget spurte jeg psykologen hva slags behandling hun ville ha gitt Norges fremste soldater etter krigen.
Hun svarte med fire bokstaver:
EMDR.
Hva er EMDR?
Eye Movement Desensitization and Reprocessing er en metode for å bearbeide fastlåste minner etter belastninger og traumer. Når stresset blir for stort, lagrer hjernen opplevelser uregelmessig. Følelsene i disse traumatiske minnene kan trigges igjen i nye situasjoner. EMDR forsøker å fullføre bearbeidingen.
Gjennom øyebevegelser eller annen tosidig stimulering aktiveres hjernen mens pasienten tenker på det vanskelige. Minnene prosesseres bedre, og følelsene knyttet til dem mister kraft. Metoden får økende plass i behandling av traumer.
Men kan den også brukes tidligere – før problemene vokser seg store?
Fra krig til skolegård
Tanken slo meg: Hva med barna som ikke har opplevd én stor hendelse – men mange små? I skolehverdagen møter mange barn oppgaver de ikke har verktøy til å mestre – faglig eller sosialt. Og de utsettes for det, igjen og igjen. Kroppen reagerer – og lærer. Disse gjentatte nederlagene blir det vi kan kalle «små traumer»: belastninger som setter seg og trigges på nytt, hver dag. I dag er det både et økende antall barn som henvises til BUP og også antall barn med lærevansker. Kan EMDR være et verktøy som avlaster begge køene?
Ettersom jeg ikke kjente til EMDR, måtte jeg anta at dette er lite utbredt behandling rettet mot barn – i hvert fall som lavterskeltilbud i tidlig innsats. Men burde denne behandlingsformen egentlig ligge langt frem i verktøykassen? Kunne ikke dette være svært viktig hjelp for barn som er i ferd med å miste fotfestet i skolehverdagen?
Jeg bestemte meg for å teste ut teorien. Jeg kjente til et barn som riktignok ikke strevde faglig, men med skolehverdagen. Vanskelige opplevelser fra de første skoleårene satt fortsatt i kroppen, og påvirket hverdagen negativt. Det er nettopp dette som kjennetegner traumer: noe er avsluttet, men reaksjonene fortsetter.
Jeg fant en liste over EMDR-behandlere og ringte til en. Terapeuten mente EMDR-metoden kunne være til nytte i situasjonen jeg beskrev – og hun hadde ledige timer. Likevel anbefalte hun å gå veien via PPT eller BUP først.
Jeg skrev ned én setning idet jeg la på:
Er det et hull i verktøykassen?
Kan EDMR brukes på barn som har opplevd traumer?
Status i Norge er at Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi (TF-KBT) benyttes før EMDR. TF-KBT sikrer først trygge rammer, og er en prosess der barn lærer om traumer, sitt traume og får teknikker for å håndtere det traumatiske. Dette er en langt større og mer tidkrevende – og krevende prosess for et barn enn EMDR. Likevel peker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på at det er TF-KBT er mest anbefalt for barn.
Samtidig bekrefter EMDR-terapeut og psykolog Savita Dalsbø ved Nordre Psykologsenter i Trondheim at EMDR brukes i flere kommuner som en del av psykisk helsetilbud, men det er da snakk om voksne pasienter.
Veien å gå
Jeg startet i den rekkefølgen et barn mottar hjelp. Når skolen og foreldrene er bekymret, kalles Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) inn. Statped instruerer PPT. Ingen av disse tjeneste operer med EMDR, fordi det ikke faller inn under det pedagogiske arbeidet.
Det betyr naturligvis at behandling med EMDR må gå via helsevesenet – og da Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Veien til vurdering hos BUP går via fastlegen, etter forespørsel fra foreldre og PPT. Søknaden om hjelp vurderes av BUP, og selv om den går igjennom, er ventetiden lang – 65 000 pasienter ble behandlet i 2021.
Men vil en søknad til BUP med et barn som gjør det bra på skolen, men har milde til økende vansker med skolesituasjonen, bli sett på som alvorlig nok i dagens skolesituasjon? Og hva med de som har lærevansker som tydelig hemmer dem? Ser systemet da at de får ekstra vansker i kjølvannet?
Vegard Slettli, rådgiver ved avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet Sykehus (ABUP) , svarer:
– For barn med lærevansker er det først og fremst skolen og PPT som har ansvar for å sikre god pedagogisk tilrettelegging. Med mange nederlagsopplevelser på skolen grunnet lærevansker ville vi nok i første omgang arbeidet med systemet rundt for å sikre rett pedagogisk tilrettelegging. Totalbelastningen på barnet tenker vi senkes ved at de får tilrettelegging for sine lærevansker.
Slettli selv er utdannet EMDR-terapeut og positiv til metodens muligheter, men barnet jeg beskriver i mitt scenario og barn med lærevansker sannsynligvis er for velfungerende til å nå frem til EMDR hos ABUP – selv om barn i disse situasjonene kan ha utbytte, og der behandling ville senket sannsynligheten for andre psykiske vansker i fremtiden.
Dokumentert traumebehandling
EMDR er dokumentert som traumebehandling. BUP-psykologene Julie Aspesletten og Marthe Nomerstad rapporterer gode resultater fra intensiv bruk ved alvorlige tilfeller. De frykter samtidig at presset mot helsevesenet gjør det for ressurskrevende å teste ut EMDR bredere.
Forskning peker i samme retning. Studier viser at EMDR kan redusere belastningen fra traumatiske minner, og i noen tilfeller gi raskere effekt enn tradisjonell samtaleterapi.
Savita Dalsbø bekrefter at EMDR kan være en metode som bidrar til å senke totalbelastningen for barn som har det vanskelig i skolehverdagen:
– Det viser seg at bilateral stimulering fremmer parasympatikus og hemmer sympatikus aktivering når man tenker på noe ubehagelig, med andre ord roer det ned kroppen og skrur av stresset.
Spørsmålet er ikke om de trenger hjelp, men når de får den
Når en metode finnes, men veien inn går gjennom kø og prioritering, er nåløyet for hjelp smalt. Systemet belønner det akutte og tunge – ikke det som utvikler seg over tid.
Dermed oppstår en gruppe som faller mellom: barn som ennå holder seg flytende, men som bærer på vedvarende belastning i skolehverdagen. De møter ikke én hendelse, men mange små. Et slags «mikrodrypp» av nederlag og stress. Over tid setter det seg – i kroppen, i forventningene, i måten de møter skolen på. Disse barna får hjelpen for sent.
Først når problemene har vokst seg store nok, hjelper systemet dem med den psykiske siden av situasjonen. Spørsmålet er ikke om de trenger hjelp. Det er når de får den.
Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2013 anbefalte at metoden bør vurderes for barn og unge med PTSD.
En av grunnene til at EMDR kan være relevant tidligere i et forløp, er at metoden ikke er like avhengig av språk. Barn som strever med å forklare hva de opplever, eller som har språkvansker, kan likevel arbeide med det som er vanskelig – gjennom bilder, tegning eller andre konkrete uttrykk. Det gjør at metoden kan nå barn som tradisjonell samtaleterapi ikke kan hjelpe, og kan hende også på et tidspunkt der følelsene fremdeles er vanskelig å sette ord på.
Så hvorfor bruker ikke alle denne metoden?
EMDR for barn og unge har fortsatt færre randomiserte studier og mindre langtidsdata enn TF-KBT. En nyere oversikt viser at det er behov for mer forskning, selv om resultatene så langt er positive. Metoden krever også ressurser og erfaring. Den er individuelt tilpasset og lar seg ikke pakke inn i standardiserte forløp.
Tilfeldig tilbud
EMDR er lite tilgjengelig for barn i Norge i dag, og som regel først når problemene har blitt så alvorlige at TF-KBT ikke når frem. For barn som kunne hatt nytte av metoden tidligere, viser det seg at veien er lang – gjennom vurderinger, ventetid og et system som prioriterer de tyngste tilfellene.
Barnet jeg beskrev, er ett av dem. Faglig fungerer det, men belastningen sitter i kroppen. Skolen kan tilrettelegge her og nå, men ikke nødvendigvis løse det som allerede har satt seg. Og kanskje har ikke skolen eller kommunen tilgang på eller informasjon om EMDR som behandlingsmetode.
– Man trenger ikke en ‘spesialistvurdering’ for å vurdere om barnet burde fått EMDR, det kan en sertifisert EMDR terapeut gjøre uavhengig av arbeidssted, forklarer psykolog Dalsbø til Mentalt Perspektiv;
– Dessverre er ikke EMDR blitt implementert på linje med TF-KBT i BUP-systemet, hadde det det, hadde det vært lettere tilgjengelig. Nå er det tilfeldig om barnet får tilbud om EMDR i et slikt tilfelle som du nevner.
