Bruker «tung psykiatri» som argument for bevæpnet politi
Politiet vil ikke lenger omtale vold utført av alvorlig psykisk syke mennesker som en trussel – men det samme gjelder ikke politikere.
De siste årene har mennesker med alvorlige psykiske lidelser fått mye oppmerksomhet i mediene, politiet og politikere. Med store nyhetssaker som skytingen i Kongsberg og politidrapet på Bislett tegnes det et bilde av vold fra alvorlig psykisk syke mennesker som en stor trussel mot samfunnet.
Det strekker seg så langt at i 2021 blir vold utført av denne gruppen listet opp i Politiets trusselvurdering. Ifølge politiet og Kripos, som utarbeider rapporten for politidirektoratet, utgjør vold fra denne gruppen nå en økt trussel på bakgrunn av to faktorer: Innføringen av samtykkekompetanse i psykisk helsevern og at pandemien kan ha forverret situasjonen til disse menneskene.
Politiet holder fast ved trusselen inn i Politiets trusselvurdering 2022 – i tillegg kommer Kripos-rapporten «Vold begått av personer med alvorlig psykiske lidelser». Her konkluderer de med at det har vært en økning i vold begått av denne gruppen, og ordet «økning» er brukt mer enn 60 ganger på 75 sider. Rapporten bidrar til at «trusselen» økes til høyeste nivå i Politiets trusselvurdering 2023.
Så kommer politiets trusselvurdering i 2024: Trusselen er borte.
Fra å være en alvorlig trussel, til året etter å forsvinne helt ut av trusselbildet. Hva skjedde?
– En klok vurdering
Psykologforeningen gikk hardt ut med kritikk av Kripos-rapporten i 2022. Psykologforeningen stilte seg da – og er fortsatt – kritiske til konklusjonen om at det hadde vært en økning av vold og drap begått av denne gruppen.
Politistudent: – Det kan være litt skummelt å møte på psykiatri i jobben
Derfor mener Psykologforeningen at Kripos-rapporten konkluderer feil
Når fagpolitisk avdeling i Norsk psykologforening knuser de samme tallene som Kripos har brukt for å konkludere, så er det flere hensyn de mener burde komme tydelig fram fra konteksten:
– Det er snakk om sjeldne fenomener hvor små variasjoner kan gi store utslag i prosent.
– I rapporten sammenligner forfatterne av rapporten to fireårsperioder slik at variasjonen mellom år skjules.
– En endring i registreringspraksis bidrar til at det ser ut som en stor økning av drapsforsøk i den siste fireårsperioden. Dette er nevnt i rapporten, men rapportforfatterne velger likevel å konkludere som de gjør.
– Les psykologforeningens svar til Kripos: «Kripos stigmatiserer psykiske lidelser»
– Slik Kripos brukte statistikken stigmatiserer de en stor gruppe mennesker og forbinder dem med vold, forklarer fagsjef i Psykologforeningen, Kim Edgar Karlsen til Mentalt Perspektiv.
Psykologforeningen stiller til intervju som en del av sitt antistigma-arbeid og forteller at den viktigste medisinen i holdningsarbeidet handler om kunnskap og kompetanse.
– Det er ingen som kan se på et menneske om vedkommende er farlig eller ikke, men hvis man antar at vedkommende er farlig så vil det gjøre noe med måten man tilnærmer seg vedkommende. Hvis man ikke har tilstrekkelig opplæring i hva psykiske lidelser er og hva slags type møter som kan virke eskalerende og deeskalerende i den sammenhengen, så tenker vi at det kan gi risiko for utrygghet og dårlige opplevelser for alle involverte.
Karlsen minner om at de fleste med alvorlige psykiske lidelser ikke er til fare for andre.
– I den grad det er noen reell vekst i drap og drapsforsøk, så er det gjerne personer uten alvorlige psykiske lidelser som står for økningen, sier han.
Hva tenker du om at politiet fjernet vold utført av personer med alvorlige psykiske lidelser fra trusselvurderingen i 2024?
– Det er nok en klok vurdering. Det ville vært rart om politiet ikke oppdaterte seg med informasjonen og kunnskapen som kommer fram, sier Karlsen.
Vil unngå å peke på sårbare som en «trussel»
På spørsmål om hvorfor vold utført av personer med alvorlige psykiske lidelser så brått er forsvunnet fra trusselvurderingen, henviser Politidirektoratet til Kripos, som utarbeider den årlige rapporten. Kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Jonas Fabritius Christoffersen, svarer at det i 2024 ble gjort endringer i arbeidsprosessen med å lage politiets trusselvurdering.
– Politiets trusselvurdering i 2024 fokuserte på kriminalitetstrusler som rammer våre felles samfunnsverdier. Bakgrunnen for endringen i fokus var den endrede sikkerhetssituasjonen og en økende trussel fra organiserte kriminelle nettverk som er etablert i Europa, sier han.
Men ikke bare det:
– Under utviklingen av trusselvurderingen for 2024 ble også begrepet «trussel» diskutert internt på Kripos. Det er et begrep som kan være problematisk når det brukes om kriminalitet begått av ungdom eller personer med alvorlige psykiske lidelser. Det avhenger av hvordan teksten er formulert og hvilken kontekst teksten gir for å unngå å peke på sårbare personer som en «trussel».
Fabritius Christoffersen understreker også at det er voldsutøvelsen som politiet ser på som en trussel, og ikke personer med psykiske lidelser.
– Vi er opptatt av å få fram kriminalitetsbildet politiet står ovenfor på en måte som er tydelig, men ikke skape stigmatisering, sier han.
Samtidig mener Kripos at budskapet i trusselvurderingene og legitimiteten til konklusjonen i Kripos-rapporten fortsatt står seg, og kommunikasjonsrådgiveren viser til Nasjonal drapsoversikt for 2024.
– Andelen av gjerningspersoner med en alvorlig psykisk lidelse i perioden 2014-2023 var 26 %. Dette inkluderer ikke gjerningspersoner som tok sitt eget liv i forbindelse med drapshandlingen eller i påvente av rettsbehandling, sier Fabritius Christoffersen.
Sett fra den andre siden er nærmere to tredjedeler av drapene begått av personer som ikke har alvorlige psykiske lidelser. Den ferskeste drapsoversikten viser også at drap begått av personer i nære relasjoner topper statistikken.
Høyre peker på «tung psykiatri»
Likevel er det «tung psykiatri» som fortsatt beskrives som en trussel mot samfunnet – denne gangen av politikere. Nylig er det Henrik Asheim i Høyre som brukte «tung psykiatri» som begrunnelse for å snu om bevæpnet politi.
På spørsmål om hvorfor han velger å trekke fram alvorlige psykisk lidende, svarer Asheim at det ligger flere årsaker til at han er for generell bevæpning av politiet. Han peker samtidig på Pride-terroren og Kongsberg-drapene.
Flere av de lokale trusselvurderingene trekker frem at vold utøvd av personer med alvorlig psykiske lidelser utgjør en trussel. I Troms sier politiets trusselvurdering fra i år at dette utgjør en av de alvorligste truslene mot liv og helse ved enkeltstående hendelser i Troms, sier han videre.
Bidrar ikke denne typen utspill til stigmatisering av en sårbar gruppe? Burde det ikke være fokus på behandling og ikke bevæpning i forbindelse med denne gruppen mennesker?
– Det handler ikke om å stigmatisere. Mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser, skal først og fremst få hjelp gjennom helsetjenesten vår. For mange mennesker får ikke god nok hjelp i dag. Den hjelpen har heller ikke blitt bedre av at Støre-regjeringen har lagt ned fritt behandlingsvalg. En ordning der mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser fikk økt valgfrihet til å velge et tilbud de selv hadde troen på ville fungert for seg.
Fra 1. juli i år ble det for første gang i Norge innført generell bevæpning av politiet. Det betyr at politet nå er bevæpnet i daglig tjeneste.
Slutt på fritt behandlingsvalg. Minst 100 døgnplasser borte
Tilbake til psykologforeningen:
Er det problematisk slik som blant annet Henrik Asheim (H) trekker fram «tung psykiatri»?
– Vi mener bevæpning av politi begrunnet med økt trussel fra mennesker med alvorlige psykiske lidelser baserer seg på et feilaktig kunnskapsgrunnlag, sier Karlsen i Psykologforeningen.
Hvem er egentlig farligst for hvem?
Men Høyre-politikeren er ikke alene. Knapt et par uker før er det Emilie Enger Mehl (Sp) som retter en finger mot psykiatri, og mener det burde tale for et bevæpnet politi. Enger Mehl svarer heller ikke på henvendelsen fra Mentalt Perspektiv. Og i fjor var det KrFs Ida Lindtveit Røse som trakk fra psykiatri som en begrunnelse for å bevæpne politiet.
Det finnes ingen lett tilgjengelig statistikk på hvor mange alvorlige psykiske syke som har blitt drept eller skadet i møte med politiet eller hjelpeinstanser. En kartlegging gjort av Bergens Tidende viser at syv psykisk syke personer er skutt og drept av politiet mellom 2019-2023. I flere av tilfellene er dette på oppdrag der politiet bistår helsevesenet.
Hvem er egentlig farligst for hvem? Politiet med skytevåpen eller alvorlig psykisk syke i krise?
– Slike sammenlikninger tror vi ikke er så hensiktsmessig. Men det er viktig å være klar over at folk med alvorlige psykiske lidelser har forhøyet risiko for å bli utsatt for vold, sier Karlsen i Psykologforeningen.
Akutt psykiatri: Når politiet rykker ut
Ikke godt nok behandlingstilbud
Statsadvokat Cecile Møller uttalte nylig til TV2 at de i rettssystemet «har flere saker med alvorlig psykisk syke gjerningspersoner som vi tenker burde hatt en sengeplass».
Med andre ord kan man ikke snakke om vold utført av denne gruppen uten å samtidig snakke om forebyggings- og behandlingstilbud.
– Vi er tydelige på at god behandling er det beste samfunnsvernet. Det er det samme som samtykkeutvalget og alle sier. Det er et ganske viktig poeng i anti-stigmaarbeidet, sier Karlsen.
Er dagens behandlingstilbud godt nok?
– Det er mangel på tilstrekkelig variasjon i tilbudet til dem med alvorlige psykiske lidelser, som innebærer reelle valg om hva slags type behandling man skal få, sier fagsjefen.
Og vedgår at det enkle svaret er nei.
Skrevet med støtte fra Fritt Ord.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
