Vi kutter i midler til støttekontakter
Vi kutter i midler til støttekontakter
og livsnødvendige nattevakter,
til helseopphold og til pleiepenger,
og tilpasset hjelp og elektriske senger,
og bærestropper og drikkekopper
for gamle personer med lammede kropper
Vi glemmer å sørge for dødelig syke
vekk med det varme, det lune, og myke
de styrkende ord, og de lindrende hender,
Slutt på de faste besøksvenner
En heltids personlig livsassistent
blir for dyrt for oss, situasjonen er spent
En god logoped for et barn uten tale
En aktivitør som kan synge og male
Nei, slikt kan vi ikke ha fast på budsjettet
Skjønner du dette?!
Vi kutter i kunst, og musikk, og teater
og satser på bredere handlegater
Skolene legger vi nådeløst ned
Mens kjøpesenteret like ved
utvides stadig med nye butikker
(Kjedebutikker, du henter og klikker)
Noe er råttent i landet her
Noe er giftig i vannet der
Verden vil tape, vi myrder naturen
Vi bygger den tykkeste, høyeste muren
mot fattige folk, og mot flyktningestrømmen
Her skal vi leve den norske drømmen
Hver smed, sin lykke, hver mann for seg selv
Det ble ikke dugnad allikevel
Vi valgte å sitte og fråtse og shoppe
Vi kan ikke stoppe!
Jeg hører jo mye på radio nå
Det gir meg en masse å tenke på
En dag var det ‘tro’ som var tema for sendingen
Samtalen tok denne snodige vendingen
Troende menn ble spurt ut om sin bønn:
De ba om enormt mye høyere lønn!
Og rikdom og velstand, om penger, og gull,
og dyrere bil, ja det er ikke tull!
Gud var for dem både kravstor og grådig
Jeg trodde at Gud var mer ydmyk og nådig …
Jeg vil ikke be til en forbrukergud
Da følger jeg heller det tiende bud
Jeg har det jeg trenger, om enn ikke mer
Jeg vet og jeg ser!
Folk uten tro – uten Gud – det går an.
Jeg kjenner en sånn. En fantastisk mann
Jeg er temmelig sikker, han er ateist
Men ham kan jeg tro på, fra først til sist
Selv tror han på selve Historien
og på hjernen, heller enn glorien
Han tror på å vite hvordan man står opp
og verner sin nabo med egen kropp
mot angrep og skyts ifra kalde fascister
Han så hvordan venner kom hjem i kister
Han ser hvordan krigen kan nærme seg
men velger å ikke skjerme seg
Han leser og deler om alt som har skjedd
og prøver å ikke bli kynisk og redd
Selv har jeg angst og er helt uten makt
Jeg håper at verden har englevakt
Jeg håper at alle som tror kan be
om mer av alt det som vi ikke kan se
Som kjærlighet, godhet, rettferdige skatter
og trivsel og drømmer og barnelatter
og dugnader mange,
og vårnetter lange
og pleie og omsorg for dem som dør
la oss lære av dem som levde før
om kjærlige håndtrykk og vennlige ord,
og fugler som synger, og dyrkbar jord.
Og til deg som ba: Du vet det du vet,
Det du trengte var solidaritet!
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
