Tre dikt om livets skyggesider

EG E TRØTTE

Eg e trøtte
når eg står opp
har ein sleten søvnige kropp

Eg e trøtte
når eg har ete
slite med å få ned ein bete

Eg e trøtte
når jobben e jort
tankane går langsomt fort

Eg e trøtte
når kviledajen kjeme
i mårå e ikkje probleme

Eg e trøtte
av å vara på
tenk, om du konne forstå

Eg e trøtte
når sole går ner
då e kveel her

Eg e trøtte
når venner e på besøk
flinke te å ji ein spøk

Eg e trøtte
når eg går i seng
tankane jir nakkesleng

Eg e trøtte
benken frista meg
har du tid te akkurat meg?

NULL VERDI

Kjennes vondt å godt
på same tid
Ka har eg fått
når hyrdestonde e forbi?

Ligge som et slakt
ijen
Burde vore meir på vakt
ein venn

Føle meg brokte
klare ikkje sei nei
Hjernen e kokte
nå e du gått din vei

Ensom å forlatt
tårene presse på
Sjele mi har du tatt
tenk om du konne forstå

Må komma meg vekk
ka tid ska eg lera?
Ein råten potesekk
e ekkel å bera

Kjenne meg tomme
null verdi
Verden e domme
koss vil mårådajen bli?

(Baseret på en sann historie)

SMERTEN I KOMODEN

Koss går det ann?
din jævla egoist
Eg sjems som mann
du lokka med list

Du e bror
du e far
Eige snøgt or
du har dekkhistorie klar

Du e sønn
du e kamerat
E injen bønn
straffbare mat

Eg ser
smerten i komoden
Din desser
e blitt moden
Knuste glasskår
i barndom du har stjelt

(En sann historie)