Som om du bærer et lys i min kropp

Kom og rør ved meg, men du må komme forfra, ikke kom fra siden eller bakfra,
jeg må se deg når du nærmer deg, kom og ta på meg,
men jeg må høre stemmen din først,
og du må ikke rope,
du må komme forfra og du må hviske navnet mitt,
forsiktig slik.

Ikke som stein, ikke plutselig, ikke som et slag,
som en myk finger over hånden min, bare, varsomt, stille, forfra,
slik at jeg bestemmer, slik at jeg forstår, slik at jeg kan se bevegelsen i hele din kropp,
se hele deg først.

Kom og rør ved meg,
det har vært så lenge nå og jeg er sliten,
jeg tåler ikke så mye, men jeg tåler en forsiktig berøring,
kanskje ditt kinn mot mitt,
men jeg må se deg først, høre deg.

Kom og rør ved meg, kanskje munnen din, et liv mot mitt,
kanskje pulsen din, en rytme å holde fast ved, kanskje
hjertet ditt mot brystet mitt, kom og rør ved meg,
hele verden er i det, alt,
i huden din, pusten din, pulsen din, det er alt.

Frosset mørke her,
jeg har stått ved muren så lenge, nå,
og jeg frykter dem som kommer bakfra,
jeg frykter dem som skriker navnet mitt,
de jeg ikke kan se før det er for sent.

Jeg er trett, det har vært så lenge,
så kom og rør ved meg,
ta på meg,

som om du bærer et blygt lys i min kropp.