Min angst og meg
Frykt er en følelse
Jeg kan kjenne den i kroppen
Langt nede i dypet gjemmer den seg
Den sitter fast som et minne
Den gangen var det riktig å være redd
Den gangen skulle min frykt hjulpet meg å flykte
Den gangen skulle jeg ropt, skreket, slått og sparket
Jeg skulle forsvart meg selv og løpt derfra
Men jeg frøs fast
Ordene kom ikke – skrikene kom ikke
Alt ble til et stort svart hull
Et minne dypt nede i kroppen
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det bort
Jeg var bare et barn
Dypt nede i kroppen ligger minnet
Ingen viste meg hvordan jeg kunne få bort smerten
Min frykt
Et minne som skremmer meg
En følelse som er på besøk
Aldri når det passer
Men den kommer
Jeg vil omfavne min frykt
Tillate min sorg å vise seg
Han tok noe fra meg
Og han ga meg skam
Jeg har kjempet for å holde min frykt borte
Jeg ville ødelegge den
Jeg ville knuse min egen angst
Jeg trodde jeg var mine følelser
Jeg trodde jeg var min frykt – min sorg
Jeg trodde jeg var ødelagt
Men mine følelser er her for å hjelpe meg – de kan veilede meg
Mine følelser er ikke farlige – de kommer og går
Jeg kommer alltid til å ha dem – mine følelser og mine minner
Jeg vil omfavne min frykt – takke den for at den prøver å hjelpe meg
Jeg vil snakke med min frykt
Fortelle den at jeg ikke trenger beskyttelse lenger
Jeg er trygg nå
Jeg omfavner meg selv – trøster barnet inni meg
Det var ikke min skyld
Jeg var bare et barn
Det var ikke rettferdig
Jeg omfavner hele meg – alle mine følelser
Jeg trøster meg selv med min egen kjærlighet
Jeg skal ta vare på meg selv
Jeg er her nå
Jeg møter min angst med min kjærlighet
