Du har ikke rett til å holde meg utenfor
Jeg har spilt konserter
og jeg har hatt en katt
Jeg har vært gravid
og har født en ekte skatt
Jeg har laget film
og jeg er en god sjåfør
jeg kan steke flyndre
med løk og sesamsmør
Jeg har mange venner
som syns jeg er ok
Jeg har skrevet dikt,
ganske fine er de òg!
Jeg gir gode klemmer,
kan smile bredt, og le
Jeg kan invitere
på hjemmebakt og te
Jeg kan kjøre snekke
og tegner veldig godt
Jeg har lag med barn
også ham jeg selv har fått
Jeg har gått i fjellet
og sover godt i telt
I livet har jeg ofte vært
min egen største helt
Jeg har levd på hytta
i ukesvis i strekk
Jeg kan vise omsorg
selv når jeg har en knekk
Jeg har morsom humor
og liker meg ved vann
Jeg tar gode bilder
og har en ærlig mann
Jeg kan være lærer,
for det har jeg studert
som støttepedagog
fikk jeg virkelig levert
Jeg har stått i kassen
i en fin og god butikk
Da var det mange lovord
og mye ros jeg fikk
Jeg er god i språk
og jeg er av type snill
Jeg vet alle trenger
er sted å høre til
Jeg er nokså høflig
og unngår å bli sint
Bare én ting
får meg til å fly i flint
Det er når de andre
behandler meg som gal
Og opphøyer seg selv
til mere frisk og mer normal
Og ikke inkluderer,
og ikke ber meg hjem,
og prøver jeg å si fra,
er det jeg som er blitt slem!
Da snur de alt på hodet
de vrir omkring på alt
– Er du kanskje syk, nå?
De sier det helt kaldt
– Du har nok fått tilbakefall,
for dette er jo løgn!
Har du sovet nok, da,
de fire siste døgn?
Og ikke får jeg bidra
og ikke får jeg svar
og meg må de ha fri fra
– Å huff, så syk du var
– Men jeg er ikke syk, nå
nå er jeg frisk som deg
– Det vil jeg ikke tro på
Du lurer ikke meg
Dette kalles stigma
Jeg slipper ikke fri
Og ingen av dem tror meg
når jeg har ting å si
Jeg tror at noen dømmer
min status og verdi
på en sinnsyk skala
fra minus 1 til 10
Og jeg har blitt et minus
Jeg e’kke verdt en dritt
Jeg er visst kun en byrde
som de gjerne sku’ blitt kvitt
Og øverst opp i skalaen
plasserer de seg selv
For de fortjener bedre
For de har alt på stell
De glemmer at vi alle
kan få en real brist
da trenger vi hverandre
så alt går bra til sist
Vil du skrive for Hodebry?
Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.
Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.
Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!
Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.
Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.
Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.
Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 2 uker uansett.
Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.
Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.
Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.
