Ensom jente

«Jeg er en bruker.» Klarspråk til helseminister Ingvild Kjerkol 

Jeg er en bruker.
Jeg har vært innlagt i tilsammen over tredve uker.
Jeg burde sørge, men jeg har mer lyst til å dekke langbord med hvite duker. 

Jeg har bestillerkompetanse, så nå bestiller jeg et Norge i balanse.
Mens du ordner med min bestilling, vil jeg invitere alle mine venner til fest, og feire og danse. 
Tror du jeg lar meg stanse?

Som pasient på venteliste omtales jeg som biomasse. 
Ordet plasserer meg i laveste klasse. Jeg finner meg ikke i det, jeg vil leve et verdig liv, bli sett og hørt, for mine tanker er hvasse, og mine følelser, dem både gjenkjenner og tåler jeg, og jeg uttrykker dem nå, ganske så passe. 

Jeg har boevne, restmestringsevne og restarbeidsevne. 
Men du bryr deg jo ikke om hvem jeg er, hva som driver meg, at jeg blir lykkelig av å være med min sønn på et ornitologisk stevne. 
For du unner meg kun et liv helt på det jevne. 
Med din politikk dømmes jeg til evig fattigdom, jeg har ikke råd til PC, så diktene mine er håndskrevne.

Jeg har en psykiatrisk diagnose, vel, det er bare en glose. Den sier ingenting om hvor glad jeg er i å kose, eller at jeg da jeg var tjueen så ut som en nyutsprunget rose. 
Dessverre må jeg ta min daglige medisindose, mot psykose, sikkert helt til den dagen da jeg sys inn i en likpose. 

Jeg har en psykisk lidelse. Men det hindrer meg ikke i å ville si imot når jeg ser din kyniske og menneskefiendtlige ledelse. 

Jeg mottar passive ytelser. 
Tror du dermed jeg sitter på baken og gjør ingenting mens du bygger ned og bygger ned mens du slår om deg med uforståelige nyord-prydelser?

Nei. 
Jeg utfører usynlig arbeid. 
Jeg har flere årsverk i terapi, jeg maler, tegner, skriver, jobber deltid innenfor omsorg, er mamma, kjæreste, datter og venn. 
Jeg er bare så redd for å bli syk igjen. 

Jeg kvalifiserer dessverre ikke til langtidsfrisk. 
Tilbakefallsstatistikken min viser en risk. 
En risk for at jeg får rare tanker, og må tilbringe en måned på sykehusets pent oppredde sengebrisk. 
Lyttende til omsorgsfulle tisk og hvisk, men også til smisk fra en kald fisk som ikke skjønner at behovet mitt er kunstnerisk. 

Du snakker om en storstilt utfasing. Er det oss psykiatriske pasienter du vil fase ut, vi her langt nede på rangstigen som ikke har for vane å drive med masing? 

Hvordan kjennes det å bare tenke på effektiviseringsgevinst når man driver foretak?
Visste du at for oss som trenger masse tid, rom, normalitet og menneskelig kontakt for å bli bra, føles det du gjør som et dødelig strupetak?
Vi har snart ikke noen trygghet eller verdighet igjen, og tilværelsen som langtidssyk i psykiatrien har mistet både duft og smak. 
Men det var kanskje også hele tanken bak? 

Sykehusavdelingene vi trenger og som ble bygget med tanke på nettopp oss vil du legge ned.
Administrasjon og ledelse flytter inn i våre vakre lokaler på Gaustad mens vi som er syke, som trenger ro, skjønnhet, omsorg og verdighet, henvises til korridorer i en blokk ved trafikkmaskinen på Sinsen et sted. 

Ullevål sykehus likeså: Fungerende tiltak for psykisk syke blir fullstendig rasert nå.
Jeg synes du burde ta din hatt og gå. 
Gi meg heller gode fagmennesker med vilje til å stå på, omsorg som er til å ta og føle på, og naturskjønne omgivelser, grønt gress og himmel blå. 

Helse skal vi hverken spare eller tjene penger på!

Vil du skrive for Hodebry?

Send inn til hodebry@mentaltperspektiv.no.

Hodebry er erfaringer og meninger, fag og synsing, dikt, noveller, dagbok, blogginnlegg og sakprosa om psykisk helse. Noen av skribentene her er pasienter, noen har vært pasienter, noen er proffe forfattere og kunstnere, andre sender inn sin aller første tekst, noen er behandlere og terapeuter, andre er pårørende.

Hodebry er en måte å bidra til en åpen debatt og et fritt ordskifte. Det gir færre tabuer og fordommer. Når du som selv har kjent det på kroppen forteller om dine egne erfaringer, kan det kanskje også være veien til bedre psykisk helsevern og forebyggingstilbud for flere i landet vårt, enten du selv er plaget av hodebry eller ønsker å være til hodebry. Uten hodebry kommer vi ikke videre!

Vi honorerer ikke bidrag, men sørger for at dine synspunkter blir en del av den offentlige samtalen om psykisk helse.

Send en arbeidsprøve eller ferdig tekst til hodebry@mentaltperspektiv.no. Vi tar også imot fotografier, tegninger og tegneserier.

Husk at alt du sender inn må være ditt eget arbeid. Si fra hvis det har vært publisert tidligere.

Alle innsendte bidrag blir redaksjonelt vurdert. Ikke alle kommer gjennom nåløyet for publisering, men vi vil gi deg tilbakemelding så fort som mulig og innen 3 uker uansett.

Dersom din tekst blir godkjent, blir den publisert i dette nettmagasinet. Den kan bli delt i sosiale medier og i papirutgaven av Mentalt Perspektiv, som går ut til medlemmene i Mental Helse fire ganger i året.

Vi setter stor pris på at du skriver under eget navn, men du kan også velge å være anonym.

Tekstene i Hodebry-spalten er uttrykk for skribentens egne meninger og erfaringer.

Motta nyhetsbrevet vårt!

Få nyheter og godt lesestoff fra
Mentalt Perspektiv rett i innboksen.